Nye ACER-forordninger

De sa at ACER bare hadde myndighet på tekniske spørsmål. Men det hender at "tekniske spørsmål" har stor betydning for samfunnet.

Snart to år etter vedtaket i Stortinget kommer forordningene om disse «tekniske spørsmål». Tre av de nye EU-forordninger var mot slutten av fjoråret ute til høring, for å forberede innføringen i EØS og Norge. Det er foreløpig ukjent hvordan regjeringen vil behandle dem videre og når saken kommer til Stortinget.

Nei til EU mener samarbeid over landgrensene fortsatt skal skje ved samarbeid mellom de ulike nettselskap på fritt grunnlag. At Norge faktisk kan bli nedstemt ved uenighet om flyt over utenlandskabler kan vi ikke godta. Og enda verre at det er ACER som bestemmer ved uenighet. Vi ser også at innføring av regionale sikkerhetskoordinatorer er første skritt på veien til å overføre forsyningssikkerhet fra nasjonale myndigheter.

Nedenfor kan du lese Nei til EUs høringsuttalelse.

NEI TIL EUS HØRINGSSVAR OM EUs NYE KOMMISJONSFORORDNINGER I MEDHOLD AV ENERGIPAKKE 3

Vi viser til høring om gjennomføring av kommisjonsforordning EF nr. 2016/1719 om langsiktig kapasitetstildeling, kommisjonsforordning (EU) 2017/2195 om etablering av en retningslinje for balansering av kraftsystemet (EB), samt kommisjonsforordning (EU) 2017/1485 av 2. august 2017 (SOGL) System Operation Guidelines.

OPPSUMMERING

Nei til EU mener samarbeid over landgrensene fortsatt skal skje ved samarbeid mellom de ulike nettselskap på fritt grunnlag. At Norge ved Statnett faktisk kan bli nedstemt ved uenighet om flyt over utenlandskabler kan ikke godtas, heller ikke at det er ACER som bestemmer ved uenighet. Vi frykter at innføring av regionale sikkerhetskoordinatorer er første skritt på veien til å overføre forsyningssikkerhet fra nasjonale myndigheter.

Nei til EU mener vannkraftlandet Norge må kunne beholde sin rett til å regulere strømmen over utenlandskablene ut fra hensyn til forsyningssikkerhet, norsk industri, befolkningens behov og nasjonale klimatiltak. Nett og strøm er ikke først og fremst en vare, det er livsviktig infrastruktur. Alle de tre forordningene baserer seg på at det er markedet alene som skal bestemme flyten gjennom nettet, vi mener det er et avgjørende politisk spørsmål som skal avgjøres nasjonalt.

Nei til EU vil påpeke at alle disse forordningene er en direkte virkning av tilslutningen til Energipakke 3. Innholdet i forordningene viser at tilslutningen til Energipakke 3 er mer enn «lite inngripende» for det norske samfunnet.

EUS INDRE ENERGIMARKED I SIN UTILSLØRTE FORM

EU legger ikke skjul på hensikten med forordningene. Her skal det lages fullstendig markedsbasert handel og flyt for strøm på tvers av alle landegrenser. EU går veien om regioner som senere skal utvides/slås sammen til et felles indre energimarked. I regionene innføres kvalifisert flertall. Og blir de ikke enige innen fristen vedtar ACER.

Norge og EU har motstridende interesser på strøm. Norge har overskudd på karbonfri vannkraft, EU bygger sitt strømforbruk på kull og gass. Et felles energimarked vil minske strømprisen i de vestlige EU-land, den norske strømprisen vil øke. Norge har en stor prosessindustri bygd på rimelig kraft, EU har stort sett lagt ned denne industrien. I Norge er oppvarming basert på strøm, i EU på gass. De eneste som tjener på et felles strømmarked i Norge er kraftprodusenter og kraftselgere, alle andre taper.

De tre forordningene er en direkte følge av Stortingets tilslutning til EUs energipakke 3 og ACER 22.3.2019. Senere kommer Energipakke 4 som ble vedtatt i EU i juni 2019.

En forordning må tas inn i norsk lov ord for ord, her er det ingen tilpasning til norske forhold og slett ikke til norsk politikk.

De tre forordningene handler om langsiktig kapasitetstildeling kalt FCA, Forward Capacity Allowance, om balansetjenester kalt EB, Electricity Balancing og om hvordan nettet skal fungere kalt SOGL, System Operation Guidelines.

FCA – LANGSIKTIG KAPASITETSTILDELING

Gjennom FCA oppretter EU et nytt marked i tillegg til dagens marked for overføring av kilowatt-timer, et marked for kjøp av kapasitet fram i tid. Dette kan skje ved faktisk å kjøpe en mengde energi over et visst tidsrom eller rent finansielt, altså spekulasjon. Vi husker Einar Aas sine milliardgevinster og milliardtap.

Dette er et marked som er tilpasset mye vind- og solkraft i EU. Det er både en sikring i EU-land for at det er kilowattimer tilgjengelig om det skulle slutte å blåse eller om det skulle blåse veldig mye. Det første for å sikre import for å fylle opp et underskudd på kraft. Det andre for å eksportere overskuddskraft istedenfor å stenge ned et kullkraftverk eller fyre for kråkene.

SOGL – REGIONAL STYRING

I første omgang skal dette skje i et regionalt nettverk der vedtak fattes med kvalifisert flertall. De regionale nettverkene skal på sikt utvides/slås sammen slik at det blir et indre marked.

SOGL innfører også en ny enhet som kalles regionale sikkerhetskoordinatorer. Forordningen sier at dette er første skritt på veien til en tettere regional styring. Det skal i første omgang være 6 slike, én for hver region. Oppgavene er svært vide og de skal samordne seg imellom slik at det blir et felles fungerende nett i hele det indre marked.  Vi tror ikke det er usannsynlig at disse vil få økt myndighet og at til slutt er det her forsyningssikkerheten nasjonalt skal ivaretas

ACER har allerede fattet en anbefaling om at minst 70% av mulig kapasitet skal avsettes til dette markedet. I tråd med Energipakke 4.

EB – BALANSERING AV KRAFTSYSTEMET

Gjennom EB opprettes et tredje EU-marked. For balansekraft. Det er svært krevende å få et nett over flere landegrenser med mye ustabil kraft til å balansere, altså at produksjon er lik forbruk. Og at frekvensen faktisk er 50 Herz. Eneste løsning er å ha tilgang til effekt: at overføring av strøm kan både økes og minskes mye på kort tid. Mens kraft i dag selges på timesbasis, skal den nå selges på kvarterbasis. Perfekt for våre vannmagasin og turbiner som kan reguleres kjapt. Og store forbrukere som aluminiumsverk kan trinne ned over et kortere tidsrom.

Det er usikkert hvordan dette vil virke inn på muligheten for norsk kraftkrevende industri til å kunne stille effekt til disposisjon mot betaling.

Hvor mye effekt som skal stilles til rådighet for utenlandskablene er et politisk spørsmål. EB gjør dette til en matematisk modell basert på rene markedsmekanismer. Og ved å innføre minimum kapasitet stilt til rådighet.

ENDA MER OVERFØRING AV MYNDIGHET TIL EU OG ACER

EUs tre energipakker som Norge allerede har vedtatt, knytter Norge så tett til EUs energimarked at vi følger EUs strømpriser. Langt på vei styrer EU strømmen gjennom utenlandskablene allerede.

Gjennom disse tre forordningene avgir Norge ytterligere myndighet. Det vedtas at flyten gjennom utenlandskablene blir bestemt av markedsbaserte algoritmer. Å begrense overføringen av hensyn til norsk forsyningssikkerhet eller for å sikre en konkurransedyktig strømpris for industrien er ikke lenger mulig. Heller ikke å forbeholde strøm til elektrifisering og grønn omstilling i Norge, eller å sikre en strømpris å leve med for en befolkning der oppvarming er basert på strøm. Tanken bak hele EUs indre marked for strøm og disse tre forordningene er at det er markedet som skal gi forsyningssikkerhet. Krise gir høy strømpris og strømmen flyter til høyeste pris. Men hva om det blir strømmangel samtidig i Norge og et EU-land? Og hva med norske forbrukere og industri i slike situasjoner?

Til nå har de nasjonale nettselskapene måttet være enige om vedtak skulle fattes. Gjennom SOGL innføres regionale enheter der beslutninger fattes ved kvalifisert flertall. Ved uenighet eller manglende framdrift bestemmer ACER.

Før Norge har rukket å vedta forordningene har ACER allerede fattet vedtak om hvordan flyten skal skje i det nordiske markedet. Et nordisk nettselskap var uenig i at nettet skulle styres gjennom en flytbasert løsning, det ønsket en koordinert nettbasert løsning. ACER bestemte at det skulle være flytbasert. Flytbasert er en ren matematisk modell bygd på marked.

Systemet vil øke den norske strømprisen. Norge er netto eksportør og kan derfor stille kapasitet til rådighet. Norge kan også regulere ned strømproduksjonen og slik også kunne motta kapasitet på et framtidig tidspunkt. Kjøp og salg av kapasitet øker strømprisen i Norge. Norge kan også stille effekt til rådighet, det vil presse strømprisen ytterligere opp. I tillegg til at Norge er et dyrt land å bygge ut nettet i. Og nettleia forblir nasjonal, den skal ikke jamnes ut.

KONKLUSJON

Nei til EU mener samarbeid over landgrensene fortsatt skal skje ved samarbeid mellom de ulike nettselskap på fritt grunnlag. At Norge faktisk kan bli nedstemt ved uenighet om flyt over utenlandskabler kan vi ikke godta. Og enda verre at det er ACER som bestemmer ved uenighet. Vi ser også at innføring av regionale sikkerhetskoordinatorer er første skritt på veien til å overføre forsyningssikkerhet fra nasjonale myndigheter.

Nei til EU mener vannkraftandet Norge må beholde sin rett til å begrense strømmen over utenlandskablene ut fra hensyn til forsyningssikkerhet, til norsk industri, klimatiltak og vår befolkning. Nett og strøm er ikke først og fremst en vare, det er livsviktig infrastruktur. Alle de tre forordningene baserer seg på at det er markedet alene som skal bestemme flyten gjennom nettet, vi mener det er et sentralt politisk spørsmål som skal avgjøres nasjonalt.

Nei til EU vil påpeke at alle disse forordningene er en konsekvens av tilslutningen til Energipakke 3. Etter vedtaket av Energipakke 3 fremstår godkjenningen i EØS av disse utfyllende forordningene som formalia. Dette viser nødvendigheten av å vurdere virkningene av Energipakke 3 i en større sammenheng. Da er det vanskelig å se at dette var et lite inngripende vedtak som kunne fattes med simpelt flertall, slik regjering og storting la til grunn.

reLATERT

Se alle arrangementer

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Oljemakta rår - litt til 

11. aug. 2020

Når oppdager de store investorene at satsing på fossil energi er en finansiell blindvei? 

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.

KrF må ta foreldreansvar for EØS-avtala!

28. juli 2020

Om ikkje partiet skal miste truverd, må KrF stå opp og kjempe for suverenitetsvernet og intensjonane som ligg bak EØS-avtala.

EØS-dressen er for trang for stortingsvedtak

30. juni 2020

Dressen som noen mener tjente oss godt på 1990-tallet, er blitt en tvangstrøye. Da er det eneste fornuftige å skifte ut hele dressen med en ny.

Høyesterett skal prøve ACER-saken

23. juni 2020

Høyesteretts ankeutvalg har bestemt at Høyesterett skal behandle ACER-søksmålet. Dermed vil vår høyeste domstol ta stilling til Statens påstand om å avvise saken.

EFTA-parlamentarikere kritiserer EU og vil styrke EFTA

19. juni 2020

EU-kommisjonen får skarp kritikk av EFTA-parlamentarikerne fordi EU på vårparten ila eksportforbud på smittevernutstyr til EFTA-statene.

Utfordrer partiene før valgkampen

16. juni 2020

Nei til EU har nå sendt brev til alle stortingspartiene der de blir utfordret på viktige EU- og EØS-spørsmål fram mot Stortingsvalgkampen i 2021.

Se nettlanseringen av Vett 2-2020

11. juni 2020

Nå kan du se video av nettlanseringen av Vettheftet "Helt krise. EU og EØS i koronaens tid".

Kastanjetreet, kriseberedskap og korona 

10. juni 2020

Krisesituasjonen har vist viktigheten av nasjonal råderett og sjølforsyning, skriver Kathrine Kleveland i lederartikkelen i Standpunkt.

Hareide er ensporet

08. juni 2020

Det er et stort paradoks hvis KrF skal lede an i suverenitetsavståelse til EU-organer og føre norsk jernbane inn i EU.