Nye ACER-forordninger

De sa at ACER bare hadde myndighet på tekniske spørsmål. Men det hender at "tekniske spørsmål" har stor betydning for samfunnet.

Snart to år etter vedtaket i Stortinget kommer forordningene om disse «tekniske spørsmål». Tre av de nye EU-forordninger var mot slutten av fjoråret ute til høring, for å forberede innføringen i EØS og Norge. Det er foreløpig ukjent hvordan regjeringen vil behandle dem videre og når saken kommer til Stortinget.

Nei til EU mener samarbeid over landgrensene fortsatt skal skje ved samarbeid mellom de ulike nettselskap på fritt grunnlag. At Norge faktisk kan bli nedstemt ved uenighet om flyt over utenlandskabler kan vi ikke godta. Og enda verre at det er ACER som bestemmer ved uenighet. Vi ser også at innføring av regionale sikkerhetskoordinatorer er første skritt på veien til å overføre forsyningssikkerhet fra nasjonale myndigheter.

Nedenfor kan du lese Nei til EUs høringsuttalelse.

NEI TIL EUS HØRINGSSVAR OM EUs NYE KOMMISJONSFORORDNINGER I MEDHOLD AV ENERGIPAKKE 3

Vi viser til høring om gjennomføring av kommisjonsforordning EF nr. 2016/1719 om langsiktig kapasitetstildeling, kommisjonsforordning (EU) 2017/2195 om etablering av en retningslinje for balansering av kraftsystemet (EB), samt kommisjonsforordning (EU) 2017/1485 av 2. august 2017 (SOGL) System Operation Guidelines.

OPPSUMMERING

Nei til EU mener samarbeid over landgrensene fortsatt skal skje ved samarbeid mellom de ulike nettselskap på fritt grunnlag. At Norge ved Statnett faktisk kan bli nedstemt ved uenighet om flyt over utenlandskabler kan ikke godtas, heller ikke at det er ACER som bestemmer ved uenighet. Vi frykter at innføring av regionale sikkerhetskoordinatorer er første skritt på veien til å overføre forsyningssikkerhet fra nasjonale myndigheter.

Nei til EU mener vannkraftlandet Norge må kunne beholde sin rett til å regulere strømmen over utenlandskablene ut fra hensyn til forsyningssikkerhet, norsk industri, befolkningens behov og nasjonale klimatiltak. Nett og strøm er ikke først og fremst en vare, det er livsviktig infrastruktur. Alle de tre forordningene baserer seg på at det er markedet alene som skal bestemme flyten gjennom nettet, vi mener det er et avgjørende politisk spørsmål som skal avgjøres nasjonalt.

Nei til EU vil påpeke at alle disse forordningene er en direkte virkning av tilslutningen til Energipakke 3. Innholdet i forordningene viser at tilslutningen til Energipakke 3 er mer enn «lite inngripende» for det norske samfunnet.

EUS INDRE ENERGIMARKED I SIN UTILSLØRTE FORM

EU legger ikke skjul på hensikten med forordningene. Her skal det lages fullstendig markedsbasert handel og flyt for strøm på tvers av alle landegrenser. EU går veien om regioner som senere skal utvides/slås sammen til et felles indre energimarked. I regionene innføres kvalifisert flertall. Og blir de ikke enige innen fristen vedtar ACER.

Norge og EU har motstridende interesser på strøm. Norge har overskudd på karbonfri vannkraft, EU bygger sitt strømforbruk på kull og gass. Et felles energimarked vil minske strømprisen i de vestlige EU-land, den norske strømprisen vil øke. Norge har en stor prosessindustri bygd på rimelig kraft, EU har stort sett lagt ned denne industrien. I Norge er oppvarming basert på strøm, i EU på gass. De eneste som tjener på et felles strømmarked i Norge er kraftprodusenter og kraftselgere, alle andre taper.

De tre forordningene er en direkte følge av Stortingets tilslutning til EUs energipakke 3 og ACER 22.3.2019. Senere kommer Energipakke 4 som ble vedtatt i EU i juni 2019.

En forordning må tas inn i norsk lov ord for ord, her er det ingen tilpasning til norske forhold og slett ikke til norsk politikk.

De tre forordningene handler om langsiktig kapasitetstildeling kalt FCA, Forward Capacity Allowance, om balansetjenester kalt EB, Electricity Balancing og om hvordan nettet skal fungere kalt SOGL, System Operation Guidelines.

FCA – LANGSIKTIG KAPASITETSTILDELING

Gjennom FCA oppretter EU et nytt marked i tillegg til dagens marked for overføring av kilowatt-timer, et marked for kjøp av kapasitet fram i tid. Dette kan skje ved faktisk å kjøpe en mengde energi over et visst tidsrom eller rent finansielt, altså spekulasjon. Vi husker Einar Aas sine milliardgevinster og milliardtap.

Dette er et marked som er tilpasset mye vind- og solkraft i EU. Det er både en sikring i EU-land for at det er kilowattimer tilgjengelig om det skulle slutte å blåse eller om det skulle blåse veldig mye. Det første for å sikre import for å fylle opp et underskudd på kraft. Det andre for å eksportere overskuddskraft istedenfor å stenge ned et kullkraftverk eller fyre for kråkene.

SOGL – REGIONAL STYRING

I første omgang skal dette skje i et regionalt nettverk der vedtak fattes med kvalifisert flertall. De regionale nettverkene skal på sikt utvides/slås sammen slik at det blir et indre marked.

SOGL innfører også en ny enhet som kalles regionale sikkerhetskoordinatorer. Forordningen sier at dette er første skritt på veien til en tettere regional styring. Det skal i første omgang være 6 slike, én for hver region. Oppgavene er svært vide og de skal samordne seg imellom slik at det blir et felles fungerende nett i hele det indre marked.  Vi tror ikke det er usannsynlig at disse vil få økt myndighet og at til slutt er det her forsyningssikkerheten nasjonalt skal ivaretas

ACER har allerede fattet en anbefaling om at minst 70% av mulig kapasitet skal avsettes til dette markedet. I tråd med Energipakke 4.

EB – BALANSERING AV KRAFTSYSTEMET

Gjennom EB opprettes et tredje EU-marked. For balansekraft. Det er svært krevende å få et nett over flere landegrenser med mye ustabil kraft til å balansere, altså at produksjon er lik forbruk. Og at frekvensen faktisk er 50 Herz. Eneste løsning er å ha tilgang til effekt: at overføring av strøm kan både økes og minskes mye på kort tid. Mens kraft i dag selges på timesbasis, skal den nå selges på kvarterbasis. Perfekt for våre vannmagasin og turbiner som kan reguleres kjapt. Og store forbrukere som aluminiumsverk kan trinne ned over et kortere tidsrom.

Det er usikkert hvordan dette vil virke inn på muligheten for norsk kraftkrevende industri til å kunne stille effekt til disposisjon mot betaling.

Hvor mye effekt som skal stilles til rådighet for utenlandskablene er et politisk spørsmål. EB gjør dette til en matematisk modell basert på rene markedsmekanismer. Og ved å innføre minimum kapasitet stilt til rådighet.

ENDA MER OVERFØRING AV MYNDIGHET TIL EU OG ACER

EUs tre energipakker som Norge allerede har vedtatt, knytter Norge så tett til EUs energimarked at vi følger EUs strømpriser. Langt på vei styrer EU strømmen gjennom utenlandskablene allerede.

Gjennom disse tre forordningene avgir Norge ytterligere myndighet. Det vedtas at flyten gjennom utenlandskablene blir bestemt av markedsbaserte algoritmer. Å begrense overføringen av hensyn til norsk forsyningssikkerhet eller for å sikre en konkurransedyktig strømpris for industrien er ikke lenger mulig. Heller ikke å forbeholde strøm til elektrifisering og grønn omstilling i Norge, eller å sikre en strømpris å leve med for en befolkning der oppvarming er basert på strøm. Tanken bak hele EUs indre marked for strøm og disse tre forordningene er at det er markedet som skal gi forsyningssikkerhet. Krise gir høy strømpris og strømmen flyter til høyeste pris. Men hva om det blir strømmangel samtidig i Norge og et EU-land? Og hva med norske forbrukere og industri i slike situasjoner?

Til nå har de nasjonale nettselskapene måttet være enige om vedtak skulle fattes. Gjennom SOGL innføres regionale enheter der beslutninger fattes ved kvalifisert flertall. Ved uenighet eller manglende framdrift bestemmer ACER.

Før Norge har rukket å vedta forordningene har ACER allerede fattet vedtak om hvordan flyten skal skje i det nordiske markedet. Et nordisk nettselskap var uenig i at nettet skulle styres gjennom en flytbasert løsning, det ønsket en koordinert nettbasert løsning. ACER bestemte at det skulle være flytbasert. Flytbasert er en ren matematisk modell bygd på marked.

Systemet vil øke den norske strømprisen. Norge er netto eksportør og kan derfor stille kapasitet til rådighet. Norge kan også regulere ned strømproduksjonen og slik også kunne motta kapasitet på et framtidig tidspunkt. Kjøp og salg av kapasitet øker strømprisen i Norge. Norge kan også stille effekt til rådighet, det vil presse strømprisen ytterligere opp. I tillegg til at Norge er et dyrt land å bygge ut nettet i. Og nettleia forblir nasjonal, den skal ikke jamnes ut.

KONKLUSJON

Nei til EU mener samarbeid over landgrensene fortsatt skal skje ved samarbeid mellom de ulike nettselskap på fritt grunnlag. At Norge faktisk kan bli nedstemt ved uenighet om flyt over utenlandskabler kan vi ikke godta. Og enda verre at det er ACER som bestemmer ved uenighet. Vi ser også at innføring av regionale sikkerhetskoordinatorer er første skritt på veien til å overføre forsyningssikkerhet fra nasjonale myndigheter.

Nei til EU mener vannkraftandet Norge må beholde sin rett til å begrense strømmen over utenlandskablene ut fra hensyn til forsyningssikkerhet, til norsk industri, klimatiltak og vår befolkning. Nett og strøm er ikke først og fremst en vare, det er livsviktig infrastruktur. Alle de tre forordningene baserer seg på at det er markedet alene som skal bestemme flyten gjennom nettet, vi mener det er et sentralt politisk spørsmål som skal avgjøres nasjonalt.

Nei til EU vil påpeke at alle disse forordningene er en konsekvens av tilslutningen til Energipakke 3. Etter vedtaket av Energipakke 3 fremstår godkjenningen i EØS av disse utfyllende forordningene som formalia. Dette viser nødvendigheten av å vurdere virkningene av Energipakke 3 i en større sammenheng. Da er det vanskelig å se at dette var et lite inngripende vedtak som kunne fattes med simpelt flertall, slik regjering og storting la til grunn.

reLATERT

Se alle arrangementer

Veksten i EØS-midlene – fra kompromiss til kontinuitet

26. okt. 2020

EØS-midlene Norge betaler har økt kraftig, men gir EØS-midlene Norge innflytelse på mottakerland i Sentral- og Øst-Europa? Det undersøker Jens Wroldsen Haugdal i en ny masteroppgave, som fikk fjorårets Dag Seierstad-stipend.

Mer eller mindre inngripende

23. okt. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» myndighetsoverføring i EØS-saker, med utgangspunkt i EUs fjerde jernbanepakke. Det kan få stor betydning for nasjonal suverenitet, Grunnlovens mindretallsvern og EØS-avtalen.

Jernbanepakka til Høyesterett

22. okt. 2020

Stortinget setter foreløpig bom for EUs fjerde jernbanepakke. Opposisjonen vil at Høyesterett først vurderer om den foreslåtte myndighetsoverføringen er i samsvar med Grunnloven.

Regjeringens jernbaneforslag undergraver EØS-avtalens dobbeltspor

20. okt. 2020

Regjeringen sier den vil slå ring om EØS-avtalen, samtidig som den aktivt underminerer de spesielle mekanismene som EØS-avtalen hviler på.

Vett 3 2020: Skal EU styre strømmen?

14. okt. 2020

EUs energipakke 4, ACER og kraftkontroll.

Gi EUs fjerde jernbanepakke stoppsignal

08. okt. 2020

Stortinget kan i høst frasi seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida når det blant annet gjelder anbud og sikkerhet. EUs fjerde jernbanepakke får store konsekvenser om den vedtas. Det må forhindres.

ESA bringer norsk helselovgivning inn for EFTA-domstolen

07. okt. 2020

Skal hver enkelt på egen hånd bestille dyr behandling i andre EU-land uten forhåndsgodkjennelse av det norske helsevesenet? Og kreve at det meste dekkes av vårt helsevesen?

Standpunkt 3-2020

02. okt. 2020

I dette nummeret kan du lese at et stort flertall ikke tror EUs fjerde jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane,

Energipakke 4.

29. sep. 2020

Elektrisitetsdirektivet ble revidert våren 2019 og energipakken er revidert slik at EU kommisjonen, ACER og RME får større makt i Norge og det er på bekostning av styringa som vi skal ha nasjonalt. Dette er vedtatt i EU 8 mai 2019, og kommer på bordet her i landet gjennom EØS, sannsynligvis i høst, 2020. Dette er en betydelig myndighetsoverføring. Stortinget må ikke under noen omstendigheter samtykke til Energipakke 4.

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.