
Nødbrems i kraftpolitikken
Er det mulig å lete fram et flertall i Stortinget for å gjenopprette kontroll over kraftmarkedet?

– Hvis britene har lyst til å bli medlem av EØS, så er de hjertelig velkommen, sier statsminister Erna Solberg til NTB 15. mai. Dette er nye toner fra statsministeren, som like etter brexit-avstemningen sa at det kunne skape skjær i sjøen dersom britene ville inn i EFTA og eventuelt EØS (jf. VG 28. juni 2016). Mens Sveits tidlig var positive til britisk EFTA-medlemskap, satte Norge foten ned.
Ettersom motstridende norske signaler har skapt usikkerhet på begge sider av Nordsjøen, ber vi statsministeren og utenriksministeren nå avklare om Norge vil fronte en åpen invitasjon til Storbritannia i og gjennom EFTA. En slik avklaring framgår ikke av utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget 22. mai.
Som medlem av frihandelsforbundet EFTA vil britene kunne velge om de i likhet med Sveits vil nøye seg med EFTA-konvensjonen og forbundets mange frihandelsavtaler med resten av verden, eller om de også ønsker å delta i EØS-pilaren.
Vedtak i EFTA-rådet forutsetter enstemmighet. Det er derfor vesentlig at norske myndigheter gir klar beskjed om at Storbritannia er velkommen tilbake som EFTA-medlem.
Som medlem av frihandelsforbundet EFTA vil britene kunne velge om de i likhet med Sveits vil nøye seg med EFTA-konvensjonen og forbundets mange frihandelsavtaler med resten av verden, eller om de også ønsker å delta i EØS-pilaren.
Det er ingenting i EFTA-konvensjonen som tilsier at nye medlemmer også må godta EØS-pilaren. Vi tar derfor for gitt at statsminister Solbergs uttalelse ikke innebærer et slikt vilkår, men ber om en offentlig avklaring for å feie all mulig tvil til side.

Er det mulig å lete fram et flertall i Stortinget for å gjenopprette kontroll over kraftmarkedet?

Det bør bekymre flere enn EØS-kritikerne at regjeringen vil gi overvåkingsorganet ESA økt myndighet til å ilegge norske firma bøter og begrense handlingsrommet for statsstøtte.

Det er stor oppstandelse over det siste påfunnet til EU-kommisjonen (EU-regjeringa): De foreslår at EU skal kunne kreve 25 prosent av de inntektene EU- og EØS-land har av de s.k. «flaskehalsinntektene» ved overføring av strøm via kabler eller ledninger.