.jpg?quality=100)
Her er flere gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion
Full tilknytning til EUs tollunion vil sette 80.000 arbeidsplasser over hele landet i spill, skriver Morten Harper.

– Hvis britene har lyst til å bli medlem av EØS, så er de hjertelig velkommen, sier statsminister Erna Solberg til NTB 15. mai. Dette er nye toner fra statsministeren, som like etter brexit-avstemningen sa at det kunne skape skjær i sjøen dersom britene ville inn i EFTA og eventuelt EØS (jf. VG 28. juni 2016). Mens Sveits tidlig var positive til britisk EFTA-medlemskap, satte Norge foten ned.
Ettersom motstridende norske signaler har skapt usikkerhet på begge sider av Nordsjøen, ber vi statsministeren og utenriksministeren nå avklare om Norge vil fronte en åpen invitasjon til Storbritannia i og gjennom EFTA. En slik avklaring framgår ikke av utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget 22. mai.
Som medlem av frihandelsforbundet EFTA vil britene kunne velge om de i likhet med Sveits vil nøye seg med EFTA-konvensjonen og forbundets mange frihandelsavtaler med resten av verden, eller om de også ønsker å delta i EØS-pilaren.
Vedtak i EFTA-rådet forutsetter enstemmighet. Det er derfor vesentlig at norske myndigheter gir klar beskjed om at Storbritannia er velkommen tilbake som EFTA-medlem.
Som medlem av frihandelsforbundet EFTA vil britene kunne velge om de i likhet med Sveits vil nøye seg med EFTA-konvensjonen og forbundets mange frihandelsavtaler med resten av verden, eller om de også ønsker å delta i EØS-pilaren.
Det er ingenting i EFTA-konvensjonen som tilsier at nye medlemmer også må godta EØS-pilaren. Vi tar derfor for gitt at statsminister Solbergs uttalelse ikke innebærer et slikt vilkår, men ber om en offentlig avklaring for å feie all mulig tvil til side.
.jpg?quality=100)
Full tilknytning til EUs tollunion vil sette 80.000 arbeidsplasser over hele landet i spill, skriver Morten Harper.

Selv om det er mulig for Norge å bli en del av EUs tollunion, også uten å være EU-medlem, er gevinsten usikker og ulempene betydelige, skriver Morten Harper.

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.