Nye Efta-toner fra statsministeren

Vi ber statsministeren og utenriksministeren nå avklare om Norge vil fronte en åpen invitasjon til Storbritannia i og gjennom EFTA, skriver Kathrine Kleveland.

– Hvis britene har lyst til å bli medlem av EØS, så er de hjertelig velkommen, sier statsminister Erna Solberg til NTB 15. mai. Dette er nye toner fra statsministeren, som like etter brexit-avstemningen sa at det kunne skape skjær i sjøen dersom britene ville inn i EFTA og eventuelt EØS (jf. VG 28. juni 2016). Mens Sveits tidlig var positive til britisk EFTA-medlemskap, satte Norge foten ned.

Ettersom motstridende norske signaler har skapt usikkerhet på begge sider av Nordsjøen, ber vi statsministeren og utenriksministeren nå avklare om Norge vil fronte en åpen invitasjon til Storbritannia i og gjennom EFTA. En slik avklaring framgår ikke av utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget 22. mai.

Som medlem av frihandelsforbundet EFTA vil britene kunne velge om de i likhet med Sveits vil nøye seg med EFTA-konvensjonen og forbundets mange frihandelsavtaler med resten av verden, eller om de også ønsker å delta i EØS-pilaren.

Vedtak i EFTA-rådet forutsetter enstemmighet. Det er derfor vesentlig at norske myndigheter gir klar beskjed om at Storbritannia er velkommen tilbake som EFTA-medlem.

Som medlem av frihandelsforbundet EFTA vil britene kunne velge om de i likhet med Sveits vil nøye seg med EFTA-konvensjonen og forbundets mange frihandelsavtaler med resten av verden, eller om de også ønsker å delta i EØS-pilaren.

Det er ingenting i EFTA-konvensjonen som tilsier at nye medlemmer også må godta EØS-pilaren. Vi tar derfor for gitt at statsminister Solbergs uttalelse ikke innebærer et slikt vilkår, men ber om en offentlig avklaring for å feie all mulig tvil til side.

reLATERT

Se alle arrangementer

Er EUs energisparemål effektivt?

28. mars 2025

Energieffektiviseringsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv.

Aksjonsdag 26. mars: Veto mot EUs fjerde Energipakke

24. mars 2025

Industriaksjonen i lag med en rekke LO lokalorganisasjoner arrangerer aksjonsdag onsdag 26. mars. Bli med du også!

Norge som et selvstendig land i verden, ikke i EU

17. mars 2025

Uttalelse fra årsmøtet i Buskerud Nei til EU 2025. Vi vil ha norske politikere som forstår at de er valgt for å representere folket og for å jobbe for norske interesser, og ikke for å være EUs agenter i Norge.

Klokka tikker i skogen

10. mars 2025

Fornybardirektivet er akkurat det norsk natur ikke trenger nå.

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?