Når transportører kan leie lastebiler hvor som helst i EØS, blir kontrollen stadig vanskeligere.

Nye hull i veipakka

Et endringsdirektiv legger opp til at en transportør skal kunne leie kjøretøy innen hele EØS, og ikke bare i egen medlemsstat som i dag. Det gir transportører nye muligheter til å omgå de sosiale bestemmelsene i Veipakka.

Veipakka (mobilitetspakke 1) kom i 2020 og trådte i kraft i februar i år. Den skulle sette en stopper for postkasseselskaper og redusere omfanget av sosial dumping i transportbransjen. Pakka ble hilst velkommen av europeisk fagbevegelse og vest-europeiske land, men ble møtt med murring og motstand i østeuropeiske land.

Kabotasjeregler og vognretur

Blant tiltaka var at kabotasjekjørsel og kombinerte transporter ble omfatta av utsendingsdirektivet. For Norge betyr det at allmenngjøringsforskriften gjelder i disse tilfellene. Det reviderte kabotasjeregelverket åpner for en viss nasjonal begrensing av antall laste- og losseoperasjoner på de tre lovlige kabotasjeoppdragene i løpet av sju dager, forutsatt at begrensningen er «proporsjonal».

Ett av de viktigste tiltaka var at lastebiler og vogntog i internasjonal transport må returnere til opprinnelseslandet eller basen minst hver åttende uke, sjåføren minst hver fjerde uke. Videre at ukehvilen ikke skal tas i førerhytta. Det er imidlertid ingen krav til dokumentasjon.

EU-land med Bulgaria i tet har drevet aktiv lobbyvirksomhet for å reversere endringene, blant annet med vikarierende argumenter om at returneringskravet bidrar til større klimautslipp og er i strid med EUs Grønne Giv. Innvendingene blir møtt med en viss forståelse hos EU-kommisjonen.

Vanskeliggjør håndheving

Det nye endringsdirektivet om utleiekjøretøy blir av Kommisjonen begrunnet med behov for større «driftsmessig fleksibilitet» og at utleiebiler som regel er nyere og forurenser mindre. Forslaget medfører at det vil bli tillatt å leie kjøretøy innenfor hele EØS for bruk i næringsvirksomhet.

Samferdselsdepartementet peker på at endringene kan påvirke kontrollen med og etterlevelsen av kabotasjereglene ettersom det kan bli vanskeligere å skille ut kontrollobjektene. Allerede i dag viser det seg nesten håpløst å kontrollere kabotasjetrafikken fordi man mangler oversikt.

Direktivet angir at en fjerdedel av vognparken til et spedisjonsfirma kan være utleievogner og at en medlemsstat kan begrense bruksperioden til to måneder.

Problemet er vel så mye at utleieperiodene kan gjøres enda kortere, og at samme sjåfør stadig får en «ny» bil til disposisjon. Hva som er hjemstavnsadresse for en utleievogn er også uklart.

Departementet mener at ulempen likevel kan dempes ved at alle kjøretøy som et foretak disponerer vil måtte registreres i det nasjonale elektroniske registeret i henhold til en annen EU-forordning.

Ikke desto mindre vil det bli vanskeligere å holde oversikt over transportvirksomheten som krysser grensene.

Og hvordan skal en kontrollere at sjåføren faktisk får hjemreise etter tre eller fire uker, når han eller hun havner bak rattet på forskjellige utleiebiler?

Skatter og avgifter

Samferdselsdepartementet er mest opptatt av de skatte- og avgiftsmessige konsekvensene av endringsdirektivet. Det er de ulike avgiftsnivåene i EØS som er hovedgrunn til at medlemsstatene gis en viss mulighet for å begrense tida et utleiekjøretøy registrert i et annet land kan operere.

Skatt og avgifter er ikke del av EØS-avtalen. Departementet antyder at direktivet kanskje ikke er relevant, på tross av at EU har merket det som EØS-relevant.

Jan R. Steinholt er rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Når transportører kan leie lastebiler hvor som helst i EØS, blir kontrollen stadig vanskeligere. (Daniel Fikri , Unsplash)

reLATERT

Se alle arrangementer

Stortinget gir EU mer makt over norsk arbeidslivspolitikk

07. mai 2025

Stortinget har godkjent innlemmelsen av EUs arbeidsstyresmakt ELA i Norge. ELA har en omfattende og til dels uklar rolle i å bekjempe arbeidslivskriminalitet i EUs indre marked som er problematisk.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Bror av Bolkestein

31. mars 2025

EU-kommisjonens plan om et virtuelt 28. medlemsland utfordrer arbeidsliv og skattepolitikk i de reelle landene.

Aksjonsdag 26. mars: Veto mot EUs fjerde Energipakke

24. mars 2025

Industriaksjonen i lag med en rekke LO lokalorganisasjoner arrangerer aksjonsdag onsdag 26. mars. Bli med du også!

Klar tale mot EUs fjerde energimarkedspakke på Trondheimskonferansen 2025

03. feb. 2025

Nei til EU var til stede på årets Trondheimskonferanse og arrangerte et godt besøkt EU/EØS-formøte. Årets resolusjon inneholder tydelige standpunkter mot overnasjonal kontroll fra EU i både energipolitikken og arbeidslivspolitikken.

Alternativ i alpene?

27. jan. 2025

De nye avtalene mellom Sveits og EU omfavnes av næringslivet og gir et større handlingsrom enn EØS, men byr på dilemmaer for suvereniteten.

Enda en seier for innleiereglene  

22. jan. 2025

Forbudet mot innleie fra bemanningsforetak i byggebransjen er å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen!

Minstelønnsdirektivet kan bli annullert

17. jan. 2025

EUs minstelønnsdirektiv skal annulleres sier EU-domstolens generaladvokat i sin innstilling til avgjørelse i den omstridte saken.

EUs karbontoll låser norsk industri til EUs marked 

07. jan. 2025

Regjeringen har vedtatt at Norge skal bli med i EUs nye karbontoll, også kalt CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism). Dette vil svekke konkurransekraften til norsk eksportindustri på verdensmarkedet og føre til avindustrialisering.  

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?