Det er uklokt av Arbeiderpartiet å latterliggjøre handelsavtalen med EU fra 1973.
Arbeiderpartiets nye nestleder Bjørnar Skjæran fnyser i Klassekampen 5. august av de som peker på handelsavtalen Norge gjorde med daverande EF i 1973 som et alternativ til EØS: «EF eksisterer ikkje lenger. Det er blitt EU, det er blitt 29 land. Kva blir det neste, skal vi trekkje fram avtalar vi hadde med det gamle Romarriket? spør ein lattermild Skjæran.»
Dersom nestlederen virkelig ikke vet mer om denne avtalen, så kan det jo hende at flere er i samme villfarelse.
Derfor noen fakta:
Handelsavtalen fra 1973 gjelder for hele EU, ikke bare de ni landene som var medlemmer i 1973. Størst eksport av fisk har Norge til Polen. Før Polen ble EU-medlem i 2004 hadde Norge og Polen full tollfrihet. På bakgrunn av WTO-avtalen forhandlet Norge fram tollfrie kvoter til EU på de kvantum som var eksportert til Polen. Når et nytt land melder seg inn i EU, forhandler Norge fram avtaler som blir en del av handelsavtalen, ikke EØS-avtalen. Handelsavtalen styrer all handel Norge har med EU når det gjelder laks, ikke EØS-avtalen.
Handelsavtalen er oppdatert, ikke utdatert.
Skjæran peker på Brexit som en pågående og lite lovende utredning av alternativene til EØS-avtalen. Vi tror både Boris Johnson og Theresa May ville vært sjeleglade for å ha hatt en handelsavtale som automatisk avløste EU-medlemskapet.
Debatten om No Deal handler om den midlertidige avtalen som skal gjelde mens Storbritannia forhandler fram en handelsavtale. Storbritannia nektes nemlig å forhandle fram en handelsavtale med EU før de er utmeldt. Da først kan vi se om deler av deres løsning kan være et alternativ til EØS-avtalen.
Den viktigste lærdommen av Brexit er at det er best å ikke være medlem av EU. Det er noe helt annet å gå ut av EU enn å si opp EØS-avtalen. Handelsavtalen sikrer at eksport av olje, gass, aluminium, silisium, papir, bildeler, ja alle industrivarer, går tollfritt som før.
Det gjør også lakseksporten. I den tolv måneder lange oppsigelsestiden for EØS kan Norge/Efta forhandle fram avtaler med EU på de felt handelsavtalen ikke dekker, det viktigste er tjenester. Tjenester er en naturlig del av EUs andre nyere handelsavtaler. Handelsavtalene med andre land fortsetter som før.
Til slutt vil vi minne Bjørnar Skjæran på at også EØS-avtalen ble inngått med EF, ikke EU. Vi regner med at han ikke tror den bare gjelder med de tolv land som var medlemmer da. Og det er 28 medlemsland i EU i dag, ikke 29. Snart er det 27.
Innlegget stod på trykk i Klassekampen 14. august.
