Oppdatert, Skjæran?

Det er uklokt av Arbeiderpartiet å latterliggjøre handelsavtalen med EU fra 1973.

Arbeiderpartiets nye nestleder Bjørnar Skjæran fnyser i Klassekampen 5. august av de som peker på handelsavtalen Norge gjorde med daverande EF i 1973 som et alternativ til EØS: «EF eksisterer ikkje lenger. Det er blitt EU, det er blitt 29 land. Kva blir det neste, skal vi trekkje fram avtalar vi hadde med det gamle Romarriket? spør ein lattermild Skjæran.»

Dersom nestlederen virkelig ikke vet mer om denne avtalen, så kan det jo hende at flere er i samme villfarelse.

Derfor noen fakta:

Handelsavtalen fra 1973 gjelder for hele EU, ikke bare de ni landene som var medlemmer i 1973. Størst eksport av fisk har Norge til Polen. Før Polen ble EU-medlem i 2004 hadde Norge og Polen full tollfrihet. På bakgrunn av WTO-avtalen forhandlet Norge fram tollfrie kvoter til EU på de kvantum som var eksportert til Polen. Når et nytt land melder seg inn i EU, forhandler Norge fram avtaler som blir en del av handelsavtalen, ikke EØS-avtalen. Handelsavtalen styrer all handel Norge har med EU når det gjelder laks, ikke EØS-avtalen.

Handelsavtalen er oppdatert, ikke utdatert.

Skjæran peker på Brexit som en pågående og lite lovende utredning av alternativene til EØS-avtalen. Vi tror både Boris Johnson og Theresa May ville vært sjeleglade for å ha hatt en handelsavtale som automatisk avløste EU-medlemskapet.

Debatten om No Deal handler om den midlertidige avtalen som skal gjelde mens Storbritannia forhandler fram en handelsavtale. Storbritannia nektes nemlig å forhandle fram en handelsavtale med EU før de er utmeldt. Da først kan vi se om deler av deres løsning kan være et alternativ til EØS-avtalen.

Den viktigste lærdommen av Brexit er at det er best å ikke være medlem av EU. Det er noe helt annet å gå ut av EU enn å si opp EØS-avtalen. Handelsavtalen sikrer at eksport av olje, gass, aluminium, silisium, papir, bildeler, ja alle industrivarer, går tollfritt som før.

Det gjør også lakseksporten. I den tolv måneder lange oppsigelsestiden for EØS kan Norge/Efta forhandle fram avtaler med EU på de felt handelsavtalen ikke dekker, det viktigste er tjenester. Tjenester er en naturlig del av EUs andre nyere handelsavtaler. Handelsavtalene med andre land fortsetter som før.

Til slutt vil vi minne Bjørnar Skjæran på at også EØS-avtalen ble inngått med EF, ikke EU. Vi regner med at han ikke tror den bare gjelder med de tolv land som var medlemmer da. Og det er 28 medlemsland i EU i dag, ikke 29. Snart er det 27.

Innlegget stod på trykk i Klassekampen 14. august. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Vett 2 2025 Krone eller euro?

29. okt. 2025

Vett 2 2025 undersøker virkningen av euroen i medlemslandene, og viser hvorfor det passer dårlig for Norge å erstatte krone med euro. Her kan du også lese om hvordan vi best møter trusler om toll.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Tyrkiske tilstander

20. okt. 2025

Bør vi følge Tyrkia inn i tollunion og felles handelspolitikk med EU?

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.