Prisen for politikk

Da EU-parlamentets visepresident Eva Kaili ble arrestert i desember og siktet for grov korrupsjon, skulle det vise seg å være bare starten på politiets opprulling av betaling for innflytelse i Brussel fra de autoritære regimene i Qatar og Marokko. Kaili er fortsatt fengslet mens rettsaken er under forberedelse, og flere har siden blitt arrestert.

Politico.eu meldte senest 16. februar at saken så langt involverer minst fem EU-parlamentarikere og én tidligere representant, samt flere rådgivere i parlamentet.

Qatargate, som europeiske medier har døpt saken, er allerede den verste skandalen for EUs institusjoner siden EU-kommisjonen under Jacques Santers ledelse fratrådte i mars 1999 på grunn av maktmisbruk og korrupsjon. Ifølge organisasjonen Corporate Europe Observatory, som gransker både lovlig og ulovlig påvirkning i Brussel, er «Qatargate bare toppen av isfjellet»:

«Denne forferdelige bestikkelsesskandalen er et resultat av flere år med uaktsomhet som nå hjemsøker EU-institusjonene. Vi har etterlyst et effektivt forsvar mot undertrykkende regimers lobbyisme i mange år, men kravene våre har enten blitt ignorert eller blitt svakt fulgt opp.» (Corporateeurope.org 23.01.23.)

Belgisk politi har heller ikke kommet til bunns i affæren. Ifølge arrestordren på Kaili, som Politico.eu omtaler, mener politiet at «flere millioner euro» har blitt betalt til de mistenkte. Under aksjonen i desember ble om lag 1,5 millioner beslaglagt, men mye tyder på at det er enda flere kofferter proppfulle av euro som har skiftet hender. For politiet mener Marokko and Qatar har betalt de enorme summene i kontanter. Om noen år kan dette bli en riktig så snedig film.

Bak de komiske anstrøkene ligger derimot politiske mål som er lite å le av. Qatar skal ha betalt for å styrke sitt omdømme på arbeidsliv, der gulfstaten ønsket å vaske fasaden som vertskap for VM i fotball. Emiratet ville også påvirke EUs holdning til innreise uten visa for turister fra Qatar og vilkårene i Europa for flyselskapet Qatar Airways.

Marokkos agenda har ifølge etterforskningen vært å få en hånd på rattet i EU-parlamentets granskning av bruken av den israelske spionprogramvaren Pegasus, der medieavsløringer har vist at Marokko kan ha brukt den til å hacke europeiske politikere. Dessuten ville Marokko påvirke EU-parlamentets holdning til okkupasjonen av Vest-Sahara og EUs omstridte fiskeriavtale med Marokko, som omfatter havner og havområder utenfor Vest-Sahara.

Qatargate rammer EU særlig hardt fordi parlamentet skal være EUs demokratiske utstillingsvindu. EU-parlamentet er unionens eneste direkte folkevalgte organ. Valgdeltagelsen er imidlertid svært lav, ved siste valg i 2019 var det 50 prosent som brukte stemmeretten. Mens flere traktatendringer gjennom årene har gitt EU-parlamentet mer makt, har valgdeltagelsen blitt enda lavere enn da det første valget ble holdt i 1979 med 62 prosent oppslutning. Den svake valgdeltagelsen kan gjøre EU-parlamentet til et lite representativt organ.

EU-parlamentet holder til både i Brussel og Strasbourg. De stadige forflytningene har store kostnader og et betydelig klimaavtrykk, og har blitt et symbol på en forsamling som er ganske fjernt fra velgernes hverdag. EU-parlamentet kan ikke fremme lovforslag. Det er det bare EU-kommisjonen som kan gjøre. Parlamentet får heller ikke vedta lover alene, kommisjonens forslag må godkjennes også av ministrene i rådet.

Korrupte politikere kan nok finnes i mange parlamenter, og det er vanskelig å lage kontrollmekanismer som helgarderer mot korrupsjon, men skandalen som nå rulles opp i Brussel viser noen grunnleggende svakheter ved EU-parlamentet. Det dreier seg både om at systemet er sårbart for sterke aktørers lobbyisme, og at parlamentets arbeid med å rydde opp ser ut til å skli over i et politisk spill.

Etter arrestasjonene vedtok EU-parlamentet i desember en resolusjon som pekte på tiltak for å motvirke korrupsjon og styrke parlamentets åpenhet og integritet. På nyåret utarbeidet derimot parlamentets president Roberta Metsola sammen med en engere krets partirepresentanter en alternativ og mindre ambisiøs tiltaksplan. Samtidig forsøker den konservative partigruppen EPP, som er den største i EU-parlamentet, å vri debatten til å kritisere alminnelige organisasjoners arbeid i Brussel. Venstresidens partigruppe GUE/NGL, med bare 5,5 prosent av representantene, beskriver manøveren som en krig mot sivilsamfunnet, som avsporer debatten om korrupsjon og strukturelle smutthull.

Da Ursula von der Leyen overtok som EU-kommisjonens president i 2019, varslet hun at det skulle settes ned et uavhengig etikkorgan i fellesskap for alle EU-institusjonene. Mer enn tre år senere har dette ikke blitt operasjonalisert. Kommisjonen skal nå legge frem et forslag i mars, men det gjenstår å se hvor omfattende tiltaket blir og hvor lang tid det tar å få det vedtatt.

I 2024 er det nytt valg til EU-parlamentet. Partigruppene og parlamentarikerne har en stor jobb å gjøre for å styrke tilliten. Debattene i EU-parlamentet siden nyttår lover i så måte ikke godt. Den storpolitiske gravitasjonskraften presser samtidig på for at den aktuelle skandalen ikke skal ramme EUs forhold til Qatar og Marokko.

Qatar er blant EUs største leverandører av LNG-gass, som kontinentet er avhengig av for å frikoble seg fra russisk gass. EU inngikk i fjor høst en partnerskapsavtale om energi med Marokko.

Hvis EU-parlamentet ikke viser at man både vil og evner å motvirke autoritære regimers betalte påvirkning, kan det koste dyrt i neste års valg. Hvorfor stemme når det kan mistenkes at representanter er kjøpt og betalt?

Artikkelen er opprinnelig trykt i Klassekampen 25. februar 2023.

Stort bilde i toppen: Faksimile fra spalten "Orientering" i Klassekampen lørdag 25. februar 2023.