RME: Det blir rushtidsavgift fra nyttår, uansett hva politikerne vil

Den timen i måneden der du bruker mest strøm, skal avgjøre nettleia du betaler over nyttår. Forskriften som ligger til grunn for dette er utarbeidet av Reguleringsmyndigheten for Energi, løpegutten for ACER i Norge. Bakgrunnen for RME sitt forslag er på den ene sida ønske om å utnytte det eksisterende nettet mer effektivt, og på den andre sida et ønske om å være flinkeste gutt i klassen når det gjelder å lystre krav fra EU og ACER.

Forslaget var ute på høring i 2020, før RME konkluderte i august i fjor. Forskriften ble endret av forrige regjering i juni 2021, og får virkning fra 1. januar 2022.

RME er den virkelige sjefen

I og med strømprissjokket i høst, har det blitt reist krav – også på Stortinget og fra regjeringspartiene – om at denne nye nettleiemetoden i det minste må utsettes. Kravet blir avvist av sjefen for Reguleringsmyndigheten for Energi, Tore Langset. «Det å utsette forskriftsendringen vil ikke bety et forbud om å gjennomføre det nettselskapene har planlagt å gjøre», sier han til nettstedet Europower (11. desember 2021). Modellen er allerede tatt i bruk i noen selskaper, sier han. «Derfor vil det ikke ha noe praktisk betydning om politikerne vedtar å utsette forskriftsendringen som er satt av departementet.»

Med dette understreker Langset i RME hvem som er den egentlige sjefen. Når RME utad framstår som en avdeling innenfor NVE, er det bare juletrepynt. Det er ikke NVE, men RME som deltar i energibyrået ACER og regulatorrådet CEER. Reguleringsmyndigheten(e) kan «treffe beslutninger i alle relevante reguleringsspørsmål og være fullstendig uavhengige av andre offentlige og private interesser», heter det i Elektrisitetsdirektivet Norge nå er bundet av.

RME sitter med nøkkelen

RME sitter altså med nøkkelen til å utsette den nye nettleia. Men det vil ikke RME. Og da konkluderer energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) med at en utsettelse «ikke er tilrådelig».

Et hovedpunkt i den nye modellen er det som er kalt en rushtidsavgift på strøm, formulert som «et energiledd som varierer med kundenes løpende uttak eller innmating av kraft». Modellen er i realiteten en oppfordring til å kjøre oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel om natta, noe som bekymrer brannvesenet.

Tidsbruksmodell og rushtidsavgift

Nettleia vil nå bestå av et kapasitetsledd og et energiledd. Det som tidligere het fastledd skal hete kapasitetsledd. Fastleddet i nettleia har vært lik uansett forbruk. «Ved å endre fastleddet til et kapasitetsledd gir vi deg mulighet til å påvirke det du bruker i strøm mer enn noen gang», heter det eksempelvis fra nettselskapet Norgesnett.

RME fastsetter nettselskapenes inntektsrammer, og det hevdes at den totale nettleia derfor blir upåvirket. Det er det mange som trekker i tvil.  I inntektsrammene for de kommende åra vil nettselskapene blant annet få bedre kompensert for sitt såkalte nettap, det vil si energien som forsvinner når strømmen blir transportert over store avstander. Nettapskostnaden blir ikke inflasjonsjustert, men er basert på den aktuelle kraftprisen for inntektsrammeåret. Bare 10-20 % av kostnadene er direkte knyttet til overføring av strøm fra kraftprodusentene til nettkundene.

Du som forbruker skal betale ut ifra hvor mye strøm du bruker på en gang. Dette kalles effekt og betegnes med kilowatt (kW). Den timen i måneden du har høyest gjennomsnittlig strømforbruk (makstimen) bestemmer altså hvilket kapasitetstrinn du havner på. Når du får neste faktura vil du angre bittert på at du en kald vinterdag måtte lage middag, vaske tøy og lade el-bilen samtidig.

Energileddet kan variere over døgnet. Det åpner for såkalte «tidsbrukmodeller», dvs. at du for eksempel betaler mer mellom kl. 06:00 og kl. 22:00. Prisen på energileddet er det du betaler per kWh for den strømmen som overføres til deg. Denne må ikke forveksles med prisen du betaler per kWh til strømleverandøren, den kommer utenom.

I den reviderte elektrisitetsforordningen anbefales innføring av slike «tidsdifferensierte tariffer» (EU 2019/943 art. 18). Forordningen er en del av Energipakke 4 og er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, men organer som forvalter EU-regelverket i Norge liker som kjent å ligge i forkant. Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) har til oppgave «å fastsette eller godkjenne transmisjons- eller distribusjonstariffer eller deres metoder eller begge deler», som det er presisert i direktivet (art. 59).

Tør Stortinget utfordre RME?

Rådet for europeiske reguleringsmyndigheter (CEER), hvor også RME er representert, gir i en større rapport fra 2020 råd om hvordan reguleringsmyndighetene kan fininnstille sine tariffmodeller i tråd med EUs direktiver og forordninger på området.

Krav om at alle husholdninger skal ha smartmålere er en følge av tredje elektrisitetsdirektiv (2009/72 EF, inngår i Energipakke 3). Installasjonen av «smarte» AMS-strømmålere muliggjør langt mer detaljerte målinger enn det som var tilfellet tidligere. I Norge er dette i stor grad gjennomført. Hvis en strømkunde er uenig med nettselskapet om installasjon av AMS-måler, er det RME som har siste ord.

Energibyrået ACER ønsker et mer harmonisert system for differensiert nettleie i EU/EØS, men sliter med det faktum at bare tre medlemsland har fullført installasjon av slike målere mens seks medlemsland bare er i startgropa. Til gjengjeld vil energibyrået at de nasjonale reguleringsmyndighetene skal få større frihet og fullmakter til direkte å bestemme nettariffene, underforstått: uten politisk innblanding.

ACER er av den oppfatning at «det er tvingende grunner til at regulatorene (dvs. RME i Norge) direkte fastsetter metodologien for nettleie … for å sikre at metodologien er upåvirket av politiske eller kommersielle interesser», og minner om uavhengighetskravene i det reviderte elektrisitetsdirektivet. (ACER-rapport om metodologien for nettleie, februar 2021.)

Det blir nå interessant å se om regjering og Storting tør forsøke seg på å instruere RME til å gi pålegg om å utsette innføring av nettleieforskriften, eller eventuelt endre den for å komme de mange protestene i møte. Et forsøk på instruksjon må da gå via NVE, som i navnet er overordnet RME. Men etter EØS-regelverket kan heller ikke NVE instruere RME. Da vil norske myndigheter raskt få EØS-politiet ESA på nakken.

Stort bilde i toppen: Ladestasjon for el-bil. Foto: Oxana Melis, Unsplash