En av nettselskapet iSalten Nett sine biler (Foto: isalten.no).

RME-pålegg: Strømselskaper må bytte navn og logo for millioner

På grunnlag av regelverk i EUs tredje energimarkedspakke krever ACERs forlengede arm, reguleringsmyndigheten RME, at en rekke nettselskaper må endre navn eller logo, selv om de nettopp har gjort akkurat det.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sendte i januar 19 norske nettselskaper pålegg (eller varsel) om å endre sitt navn eller logo slik at det skiller seg klart fra de andre selskapene i konsernet de tilhører. Dette gjelder blant annet DE Nett AS i Telemark, iSalten Nett AS i Nordland, Vonett i Vestland og Jæren Everk AS i Rogaland (se full liste til slutt i artikkelen).

Bakteppet er innføringen av EUs tredje energimarkedspakke med krav om såkalt selskapsmessig og funksjonelt skille. Nettselskapene skal skilles ut i egne selskaper med navn og logo som ikke kan forbindes med konsernet de er del av. Fristen for dette ble satt til 1. januar 2022.

Ifølge RME har 75 av de 94 nettselskapene i Norge innen fristen navn og logo som er i tråd med regelverket. De resterende 19 nettselskapene har altså fått pålegg fra RME om å endre navn eller logo.

Vil sikre konkurransen

Reguleringsmyndigheten RME er uavhengig av nasjonale myndigheter og kan ikke instrueres verken av Olje- og energidepartementet eller Norges Vassdrags- og energidirektorat, selv om RME deler kontorer med sistnevnte. RME skal påse at EUs energiregelverk, som er innført i EØS-avtalen, blir fulgt i Norge. Det er RME som iverksetter beslutninger fra ACER, formelt via vedtak i EØS-tilsynet ESA, rettet mot norske selskaper.  

Direktør for RME, Tore Langset, begrunner påleggene i en pressemelding: «For å sikre best mulig konkurranse, både i strømmarkedet og i andre markeder selskapene konkurrerer i, er det viktig at ingen har fordeler andre ikke har. Derfor er vi opptatte av et klart skille mellom nettselskapene og de andre virksomhetene selskapene i konsernet driver – også når det gjelder navn og logo.»

– Unødvendig byråkrati

NRK Nordland omtalte saken 3. mars. Et av selskapene som har fått pålegg er iSalten Nett på Fauske. RME mener at navnet er for likt morselskapet Indre Salten Energi og søsterselskapet Ise. – At datterselskapene i konsernet skulle dra så mye nytte av navnet, det har jeg ingen tro på, sier daglig leder Ole-Morten Hansen til NRK.

Vonett er et annet av de 19 selskapene som har fått brev fra RME. Selskapet het tidligere Voss Energi Nett, men RME mener at det nye navnet Vonett minner for mye om Voss Energi og Voss Fiber i samme konsern. Det har daglig leder John Magne Herre liten forståelse for: – Vi har opplevd kunder som har lurt på om de har vært utsatt for nettsvindel etter å ha fått faktura fra Vonett. Så det er mange som ikke skjønner sammenhengen med Voss Energi, forteller han til NRK.

Vonett-sjefen anslår at de har brukt en og en halv million kroner på logo og profilering på arbeidsbiler, klær. Enda en navneendring betyr de samme kostnadene på nytt.  – Vi føler dette er unødvendig byråkrati, og at det ikke er noen kunder som egentlig bryr seg, utenom at det skaper forvirring, sier John Magne Herre til NRK.

Selskapene som har fått pålegg eller varsel fra RME

Pålegg om endring av navn:

  • DE Nett
  • KE Nett
  • Lnett
  • Meløy Nett
  • RK Nett
  • S-Nett
  • SuNett
  • Vang Energiverk
  • Vonett

Varsel om endring av logo:

  • Indre Hordaland Kraftnett
  • KE Nett
  • Lysna
  • Norefjell Nett
  • Skiakernett
  • Vang Energiverk

Varsel om endring av navn:

  • iSalten Nett
  • Kvam Energi
  • Røros E-verk Nett

Varsel om endring av logo og navn:

  • El-verket Høland
  • Jæren Everk
  • Telemark Nett

Kilde: RME

Stort bilde i toppen: En av nettselskapet iSalten Nett sine biler (Foto: isalten.no).

reLATERT

Se alle arrangementer

Partienes EU/EØS-standpunkt før valget i 2025!

18. juni 2025

Se presentasjonen av Nei til EUs nye rapport med Einar Frogner og Morten Harper.

Nei til EU krever full stans i nye energiregler fra EU

13. juni 2025

Et stortingsflertall av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, KrF og MDG har i dag vedtatt innføring av fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Nei til EU krever nå full stans i innføring av nye energiregler fra EU.

Nei til EU mobiliserer mot energipakke 4: Stortinget må si nei til EU-direktiver!

11. juni 2025

Markering torsdag 12. juni 16.00 på Eidsvolds plass. 

Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av EUs energiunion!

06. juni 2025

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!

EU-sak mot Danmark om fornybardirektivet

05. juni 2025

EU-kommisjonen setter makt bak fornybardirektivets tidsfrister og andre krav for raskere behandling av kraftutbygging. Nå har kommisjonen åpnet sak også mot Danmark.

EUs fjerde energipakke må avvises samlet

03. juni 2025

Nei til EU trapper nå opp arbeidet mot EUs fjerde energipakke foran Stortingets behandling fredag 13. juni.

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.