Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" lørdag 5. juni 2021.

Røyken fra Reykjanes

LO-kravet om at norske bestemmelser for arbeidslivet må gå foran EØS-avtalen kan finne svar på Island.

Halvøya Reykjanes sørvest for Reykjavik er mest kjent for Den blå lagune, men det er en ganske annen damp fra importerte e-sigaretter som siver inn i en prinsipiell sak mellom ESA og Island om det nasjonale handlingsrommet i EØS-avtalen. For noen år siden importerte et firma i Reykjanes nikotinfiltre for e-sigaretter fra Storbritannia, som den gangen var EU-medlem. Islandske myndigheter mente importen var i strid med både tollregelverk og loven om medisinske produkter.

I rettsaken ba importøren om at det ble innhentet en uttalelse fra EFTA-domstolen om forbudet var i tråd med EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelse for varer. Det avviste Islands høyesterett da saken kom opp der i mai 2015. Høyesterett mente at en uttalelse fra EFTA-domstolen ikke kunne få noen egen betydning, ettersom importørens ansvar var regulert av islandsk lov.

ESA mener Høyesterett gjentatte ganger har ignorert at EØS-reglene skal ha forrang foran nasjonale lover. En sak handlet om begrensninger i islandsk lov for hvordan tobakksprodukter kan utstilles i butikker. En annen sak handlet om forbud mot reklame for alkoholvarer. Det har vært flere saker fra bankvesenet, der en av partene har hevdet at de islandske restriksjonene er brudd på EØS-reglene for frie kapitalbevegelser og at det må innhentes uttalelse fra EFTA-domstolen. Høyesterett har avvist dette fordi islandsk rett regulerer forholdet.

 

ESA sendte Island i fjor en såkalt grunngitt uttalelse om brudd på EØS-avtalen. Hvis ESA skal ta saken videre, vil det være gjennom søksmål for EFTA-domstolen. Striden går rett inn i kravet fra LO om at norske bestemmelser for arbeidslivet må gå foran EØS-avtalen, som har fornyet aktualitet i stortingsvalget og ved en eventuell ny regjering. Siste LO-kongress i 2017 vedtok: «Norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EUs regler».

Med unntak av Arbeiderpartiet, følger partiene på rødgrønn side opp kravet i sine nye program. Senterpartiet vil «styrke arbeidsmiljøloven som vernelov og sikre at norske lover, forskrifter og tariffavtaler skal være overordnet EU/EØS-regler på arbeidslivsfeltet». SV vil «fjerne forrangsbestemmelsen i den norske EØS-loven, og arbeide for at ILOs kjernekonvensjoner har forrang foran EØS-regler». Rødt skriver i programmet: «Det må settes makt bak kravet om at norske lover og avtaler skal ha forrang framfor EUs regler».

 

Striden mellom ESA og Island handler om mer enn arbeidsliv, men utfallet av den kan si mye om LOs krav er oppnåelig innenfor EØS-avtalen. Saken gjelder EØS-avtalens protokoll 35 og lojalitetsplikten i artikkel 3. For å sitere kjernen i protokoll 35: «I tilfelle av mulig konflikt mellom gjennomførte EØS-regler og andre lovregler forplikter EFTA-statene seg til om nødvendig å innføre en lovregel om at EØS-reglene skal gå foran i disse tilfellene.»

I den norske EØS-loven er denne forrangen rigid formulert: «Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold». Det samme gjelder forskrifter. Den norske lovteksten betyr at EØS-avtalens forrang skjærer gjennom uansett om en annen bestemmelse er nyere eller mer spesielt innrettet på et saksfelt.

Island har gjennomført dette på en annen måte i sin EØS-lov: «Statutes and regulations shall be interpreted, in so far as appropriate, in conformity with the EEA Agreement and the rules laid down therein». Her tas det altså forbehold om «i den grad det er hensiktsmessig». Bestemmelsen gir et større tolkningsrom for domstolene, og hensyntar at Alltinget i tråd med Grunnloven ikke skal begrenses som nasjonal lovgiver.

 

Islands regjering skriver i sine svarbrev til ESA at saken reiser utfordringer knyttet til Grunnloven. De mener dessuten at det er en usikkerhet om forrangsspørsmålet i hele EØS-området, og at saken har et bredere perspektiv enn bare å vurdere endringer i den islandske EØS-loven. Regjeringen viser til Weiss-saken for EU-domstolen, om hva slags mandat EUs sentralbank har til å kjøpe obligasjoner. Den tyske konstitusjonsdomstolen fant i mai i fjor at EU-domstolens avgjørelse var utilstrekkelig begrunnet og derfor ikke bindende. Tysklands Grunnlov ble satt over EU-domstolen.

Hvis ESA nå tar saken til EFTA-domstolen, vil det skape uro omkring Islands EØS-medlemskap og bli et tema i høstens alltingsvalg. Under overskriften «Den nye selvstendighetskampen?» skriver herredsdommer Arnar Thor Jonsson i tidsskriftet Thjodmål at «Islands suverenitet er truet av de ensidige juridiske reglene som EØS-avtalen har implementert» (høstutgaven 2020, mine oversettelser). Med henvisning til striden om forrang og ACER-saken, mener Jonsson at Island befinner seg i «en konstitusjonell krise», og fastslår: «Dette konstitusjonelle problemet skyldes ikke minst det demokratiske underskuddet Island har i EØS-samarbeidet.»

 

Det var tilbake i 2012 at ESA først åpnet saken om forrang. ESA støtter seg uttalelser fra EFTA-domstolen om at innførte EØS-regler har forrang foran motstridende nasjonale regler. Likevel har Island i mer enn et kvart århundre hatt en ganske annen lovbestemmelse og praksis om dette enn Norge.

Protokoll 35 sier at EFTA-statene «om nødvendig» skal innføre en lovregel om at EØS-reglene går foran. Lojalitetetsplikten i artikkel 3 er isolert sett et argument for ESAs syn. På den andre siden er Islands tilnærming mer i pakt med det grunnleggende to-pilarsystemet i EØS, der EFTA-landene ikke skal være underlagt EU eller EUs lovgivning. Det er et argument for at det er den norske bestemmelsen som går lenger enn det som er nødvendig.

Saken er overmoden for en løsning på politisk plan, altså gjennom drøftinger mellom Norge, Island, Liechtenstein og EU. Det kan vise et handlingsrom som er større enn hva Norge har operert innenfor, og som kan åpne muligheter for å gjennomføre LOs krav om forrang for norske bestemmelser for arbeidslivet. Hvis det ikke finnes slike muligheter, er det også avklarende for viktigheten av en utredning om alternativer til EØS-avtalen.

Artikkelen er opprinnelig trykt i Klassekampen 5. juni 2021.

Stort bilde i toppen: Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" lørdag 5. juni 2021.

reLATERT

Se alle arrangementer

Seier eller nederlag?

19. sep. 2021

Et viktig resultat av Stortingsvalget er at vi nå høyst sannsynlig får et regjeringsskifte og ei regjering med flere EU/EØS-motstandere. Viktig er også at alle Nei-partiene kom over sperregrensa. Det betyr at Nei til EU/EØS-motstanden i folket i større grad gjenspeiles på Stortinget.

Det nye Stortingets syn på EU og EØS-saker

17. sep. 2021

Hva mener de valgte stortingsrepresentantene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, utredning av alternativer til EØS, vetoretten, ACER og minstelønnsdirektiv?

Nei til EU med klare krav til en ny regjering 

13. sep. 2021

Pressemelding etter valget – 13. september 2021.

Tina Bru kan ikke gjøre noe med strømprisen

13. sep. 2021

En minister som intet kan gjøre med den skyhøye strømprisen så lenge vi er en del av EUs energiunion og  ACER passer på.

Se Nei til EUs partiutspørringer her!

10. sep. 2021

I Nei til EUs valgsendinger har stortingspartiene blitt spurt om aktuelle saker og hva som ellers står i partiprogrammene om EU og EØS. Her kan du se alle utspørringene.

Rødgrønt stoppsignal for jernbanepakka

09. sep. 2021

– Det skal ikke stå på oss. Vi vil prøve alle muligheter for å hindre implementering av jernbanepakka i Norge. Det sa Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson Sverre Myrli da de fem rødgrønne partiene torsdag var samlet i Oslo for å svare på spørsmålet: EUs fjerde jernbanepakke: Hva nå?

Støtter Ap Fellesforbundets krav om utredning av EØS-avtalen eller ikke?

09. sep. 2021

Nordland Nei til EU er svært overraska over svaret fra Bjørnar Skjæran på vårt spørsmål.

Handelsavtalen er EU tjent med

08. sep. 2021

Norges forhold til EU bør ikke styres av frykt og skremsler, men av muligheter for å styrke det norske folkestyret, kontrollen over arbeidslivet, bærekraftig næringsutvikling og et jevnbyrdig handelsforhold.

Nei til EU med stand i Tromsø og Harstad

04. sep. 2021

Lørdag 4. september hadde Nei til EU stand på torgene både i Tromsø og Harstad. Det ble delt ut valgkampavis med istikk som viser stortingskandidatenes holdning til viktige EU- og EØS-spørsmål, og også annet relevant informasjonsmateriell fra Nei til EU. Bildet er fra standen i Tromsø.

Departement for feilinformasjon

30. aug. 2021

Hvor mange Solberg-statsråder trengs for å svare riktig om EØS og handel?

Demokratisk kontroll, nå!

26. aug. 2021

EU løper teknologigigantenes ærend ved å innføre fri flyt av data. Heldigvis er fortsatt mulig å si nei.

EUs IV Jernbanepakke – Hva nå?

24. aug. 2021

Åpent debattmøte torsdag 9. september Youngs på Youngstorget, Oslo kl. 18.00-20.00