Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" lørdag 5. juni 2021.

Røyken fra Reykjanes

LO-kravet om at norske bestemmelser for arbeidslivet må gå foran EØS-avtalen kan finne svar på Island.

Halvøya Reykjanes sørvest for Reykjavik er mest kjent for Den blå lagune, men det er en ganske annen damp fra importerte e-sigaretter som siver inn i en prinsipiell sak mellom ESA og Island om det nasjonale handlingsrommet i EØS-avtalen. For noen år siden importerte et firma i Reykjanes nikotinfiltre for e-sigaretter fra Storbritannia, som den gangen var EU-medlem. Islandske myndigheter mente importen var i strid med både tollregelverk og loven om medisinske produkter.

I rettsaken ba importøren om at det ble innhentet en uttalelse fra EFTA-domstolen om forbudet var i tråd med EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelse for varer. Det avviste Islands høyesterett da saken kom opp der i mai 2015. Høyesterett mente at en uttalelse fra EFTA-domstolen ikke kunne få noen egen betydning, ettersom importørens ansvar var regulert av islandsk lov.

ESA mener Høyesterett gjentatte ganger har ignorert at EØS-reglene skal ha forrang foran nasjonale lover. En sak handlet om begrensninger i islandsk lov for hvordan tobakksprodukter kan utstilles i butikker. En annen sak handlet om forbud mot reklame for alkoholvarer. Det har vært flere saker fra bankvesenet, der en av partene har hevdet at de islandske restriksjonene er brudd på EØS-reglene for frie kapitalbevegelser og at det må innhentes uttalelse fra EFTA-domstolen. Høyesterett har avvist dette fordi islandsk rett regulerer forholdet.

 

ESA sendte Island i fjor en såkalt grunngitt uttalelse om brudd på EØS-avtalen. Hvis ESA skal ta saken videre, vil det være gjennom søksmål for EFTA-domstolen. Striden går rett inn i kravet fra LO om at norske bestemmelser for arbeidslivet må gå foran EØS-avtalen, som har fornyet aktualitet i stortingsvalget og ved en eventuell ny regjering. Siste LO-kongress i 2017 vedtok: «Norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EUs regler».

Med unntak av Arbeiderpartiet, følger partiene på rødgrønn side opp kravet i sine nye program. Senterpartiet vil «styrke arbeidsmiljøloven som vernelov og sikre at norske lover, forskrifter og tariffavtaler skal være overordnet EU/EØS-regler på arbeidslivsfeltet». SV vil «fjerne forrangsbestemmelsen i den norske EØS-loven, og arbeide for at ILOs kjernekonvensjoner har forrang foran EØS-regler». Rødt skriver i programmet: «Det må settes makt bak kravet om at norske lover og avtaler skal ha forrang framfor EUs regler».

 

Striden mellom ESA og Island handler om mer enn arbeidsliv, men utfallet av den kan si mye om LOs krav er oppnåelig innenfor EØS-avtalen. Saken gjelder EØS-avtalens protokoll 35 og lojalitetsplikten i artikkel 3. For å sitere kjernen i protokoll 35: «I tilfelle av mulig konflikt mellom gjennomførte EØS-regler og andre lovregler forplikter EFTA-statene seg til om nødvendig å innføre en lovregel om at EØS-reglene skal gå foran i disse tilfellene.»

I den norske EØS-loven er denne forrangen rigid formulert: «Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold». Det samme gjelder forskrifter. Den norske lovteksten betyr at EØS-avtalens forrang skjærer gjennom uansett om en annen bestemmelse er nyere eller mer spesielt innrettet på et saksfelt.

Island har gjennomført dette på en annen måte i sin EØS-lov: «Statutes and regulations shall be interpreted, in so far as appropriate, in conformity with the EEA Agreement and the rules laid down therein». Her tas det altså forbehold om «i den grad det er hensiktsmessig». Bestemmelsen gir et større tolkningsrom for domstolene, og hensyntar at Alltinget i tråd med Grunnloven ikke skal begrenses som nasjonal lovgiver.

 

Islands regjering skriver i sine svarbrev til ESA at saken reiser utfordringer knyttet til Grunnloven. De mener dessuten at det er en usikkerhet om forrangsspørsmålet i hele EØS-området, og at saken har et bredere perspektiv enn bare å vurdere endringer i den islandske EØS-loven. Regjeringen viser til Weiss-saken for EU-domstolen, om hva slags mandat EUs sentralbank har til å kjøpe obligasjoner. Den tyske konstitusjonsdomstolen fant i mai i fjor at EU-domstolens avgjørelse var utilstrekkelig begrunnet og derfor ikke bindende. Tysklands Grunnlov ble satt over EU-domstolen.

Hvis ESA nå tar saken til EFTA-domstolen, vil det skape uro omkring Islands EØS-medlemskap og bli et tema i høstens alltingsvalg. Under overskriften «Den nye selvstendighetskampen?» skriver herredsdommer Arnar Thor Jonsson i tidsskriftet Thjodmål at «Islands suverenitet er truet av de ensidige juridiske reglene som EØS-avtalen har implementert» (høstutgaven 2020, mine oversettelser). Med henvisning til striden om forrang og ACER-saken, mener Jonsson at Island befinner seg i «en konstitusjonell krise», og fastslår: «Dette konstitusjonelle problemet skyldes ikke minst det demokratiske underskuddet Island har i EØS-samarbeidet.»

 

Det var tilbake i 2012 at ESA først åpnet saken om forrang. ESA støtter seg uttalelser fra EFTA-domstolen om at innførte EØS-regler har forrang foran motstridende nasjonale regler. Likevel har Island i mer enn et kvart århundre hatt en ganske annen lovbestemmelse og praksis om dette enn Norge.

Protokoll 35 sier at EFTA-statene «om nødvendig» skal innføre en lovregel om at EØS-reglene går foran. Lojalitetetsplikten i artikkel 3 er isolert sett et argument for ESAs syn. På den andre siden er Islands tilnærming mer i pakt med det grunnleggende to-pilarsystemet i EØS, der EFTA-landene ikke skal være underlagt EU eller EUs lovgivning. Det er et argument for at det er den norske bestemmelsen som går lenger enn det som er nødvendig.

Saken er overmoden for en løsning på politisk plan, altså gjennom drøftinger mellom Norge, Island, Liechtenstein og EU. Det kan vise et handlingsrom som er større enn hva Norge har operert innenfor, og som kan åpne muligheter for å gjennomføre LOs krav om forrang for norske bestemmelser for arbeidslivet. Hvis det ikke finnes slike muligheter, er det også avklarende for viktigheten av en utredning om alternativer til EØS-avtalen.

Artikkelen er opprinnelig trykt i Klassekampen 5. juni 2021.

Stort bilde i toppen: Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" lørdag 5. juni 2021.

reLATERT

Se alle arrangementer

Demokrati og folkestyre må sikres handlingsrom 

10. juni 2021

Uttalelse fra Rådsmøtet i Nei til EU, 5. juni 2021.

Se video fra webinar om EØS innvirkning på kommunene

09. juni 2021

Nå kan du se Akershus Nei til EUs webinar om EØS innvirkning på kommunene fra 27. mai 2021.

Jernbanen tilbake under nasjonal styring

05. juni 2021

Uttalelse vedtatt av Nei til EUs rådsmøte 5. juni 2021.

Hva sier partiprogrammene om EU og EØS?

04. juni 2021

Vi har gjennomgått stortingspartienes programmer foran valget.

Forordningene som følger Energipakke 3

02. juni 2021

Nå skal arvesølvet – strømmen – styres av markedet og markedet alene.

Leviathan stiger fram

01. juni 2021

En skapning fra en for lengst glemt fortid begynner å røre på seg igjen.

Toget går for handlingsrommet i EØS 

28. mai 2021

I dag handler det om jernbane. I morgen kan det dreie seg om arbeidsliv, vannforsyning, forsvarsavtaler eller andre saker som blir overlatt i hendene på EU-byråer.  

Markedets grøde

25. mai 2021

Ville det vært enklere å få til et solid jordbruksoppgjør uten EØS-avtalen?

Skru tilbake sikringene i EØS!

21. mai 2021

EØS-avtalen har tre viktige sikringsskap. Regjeringspartiene vil kortslutte alle sammen. LO må snarest sende en kvalifisert elektriker til Stortinget!

Hvordan gikk det med Hjelmengutvalget?

19. mai 2021

ESA åpnet i 2013 sak mot Norge der de sa at offentlige foretak som ikke betalte skatt og ikke kunne gå konkurs, mottar ulovlig statsstøtte.

Farlig norsk spill med EØS-avtalen

14. mai 2021

De eneste som tjener på en jernbanepakke som svekker EFTA-pilaren i EØS, er de som ønsker enveisbillett til EU.

Medlemsavis mai 2021

30. april 2021

Kjære medlem i Nordland Nei til EU !