Samfunnsdebatten om EØS 

Må vi ha en EØS-avtale for å få solgt varene våre til EU? 

Er det sånn at EØS låser Norge fast til et markedsliberalt system med store, problematiske konsekvenser? 

  • Er det sånn at EU svekker standarder i arbeidslivet? 
  • øker sosiale forskjeller? 
  • utvikler nye former for fattigdom? 
  • låser markedsliberalisme fast i en EU-traktat som bare kan endres hvis alle medlemsregjeringene er enige om det? 

Det som foreløpig foregår av EØS-debatt, har gjort det til en «debatt på skakke».  Er adgangen til EU-markedet i fare hvis Norge går ut av EØS – eller er EØS først og fremst en trussel mot viktige verdier og verdifulle trekk ved det norske samfunnet? 

Allerede våren 1972 raste den første debatten om adgangen til EU-markedet. EEC, forløperen til det som i dag er EU, hadde fra starten i 1958 krevd inn toll på mange av våre viktigste eksportvarer, på aluminium og andre metaller, på papir og på fisk.  

I 1972 søkte ikke Sverige, Finland og Østerrike medlemskap i EU slik Storbritannia, Irland, Danmark og Norge gjorde. I stedet hadde de vinteren 1972 forhandla seg fram til handelsavtaler med EU. Disse handelsavtalene fjerna det som var av toll og andre handelshindringer på handelen med industrivarer mellom EU og Sverige, Finland og Østerrike. 
 
Nei-bevegelsen og nei-partiene (Senterpartiet og Sosialistisk Folkeparti) gikk inn for at en slik handelsavtale kunne Norge også trenge – dersom det skulle bli nei-flertall ved folkeavstemningen i september 1972.  

Muligheten for en handelsavtale ble hardnakka benekta av ja-sida med to typer argumenter: 

  • For det første: Det var ingen grunn til å tro at EU ville gå med på noen handelsavtale med Norge hvis vi stemte nei til EU-medlemskap. 
  • For det andre: Det var i hvert fall ingen grunn til å tro at vi kunne få en avtale som var like gunstig for eksportnæringene våre som de avtalene Sverige, Finland og Østerrike hadde fått. 

Begge deler slo feil. Bratteli-regjeringen hadde stilt kabinettspørsmål til velgerne – og gikk av. Allerede i desember 1972 hadde den tallmessig spinkle nei-regjeringen av Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet forhandla seg fram til en handelsavtale som etter en kort overgangsperiode fjerna all toll på industrivarer og råvarer. 

Næringsmiddelindustrien var eneste unntaket. Det hadde vært toll på landbruksvarer (etter norsk ønske) og på en del bearbeidede fiskeprodukter (etter EUs ønske). Men på alle andre industriprodukter og på alle råvarer ble det etter få år full tollfrihet og ingen kvotebegrensninger på handelen med EU. 

Da stortingsflertallet i 1992 godkjente EØS-avtalen, hadde vi derfor hatt en frihandelsavtale med EU i 19 år – en avtale som innebar at norsk industri hadde tollfrihet på all eksport til EU. 

I 1994 hamra næringsledere, ja-politikere og media med mikrofonstativ inn samme budskap som i 1992: vi må ha EØS-avtalen for å sikre markedsadgangen til EU-markedet. Argumentene til ja-sida var sterkt villedende i EØS-debatten i 1992 – og var like villedende i 1994 – akkurat som i dag. 

Det er det mange grunner til: 

I snart tretti år har Verdens handelsorganisasjon (WTO) brukt hver anledning til å lirke og/eller tvinge tollsatsene nedover i handelen på tvers av grenser. Godt over 50 prosent av handelen mellom stater er nå uten toll, og den gjennomsnittlige tollbelastningen i internasjonal handel har lenge vært under fire prosent.  

I 1974 hadde EU frihandelsavtaler med bare to land, Sveits og Norge.  Hva skulle tilsi at Norge ikke er like aktuell som handelspartner i 2021 som i 1974? 

Hva skulle grunnen være for at EU skulle stenge døra for Norge? Både internt og eksternt er EU verdens sterkeste pådriver for frihandel. Men altså ikke akkurat med Norge? 

EU har etter hvert inngått 46 handelsavtaler med 65 andre land. Norge er ingen dverg i dette avtalesystemet. I tillegg til EØS har vi inngått 29 avtaler med i alt 41 land, og handelen som skjer innafor disse 29 avtalene utgjør omkring 10 prosent av Norges utenrikshandel. 

Ser vi bort fra olje og gass, kjøper vi langt mer fra EU enn vi selger dit. Norge er dessuten en betydelig handelspartner. Vi står for 8,5 prosent av EUs handel med andre land. Bare fire land står for en større andel av slik handel. 

Debatten om markedsadgang bør derfor vike for den grunnleggende EØS-debatten. 

Det er langt mer dramatisk at EØS binder Norge til hele EUs lovverk for det indre markedet: regelverket for etableringsretten og for konkurranselovgivningen i tillegg til regelverket for den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. 

  • EØS innebærer at Norge bindes til all framtidig lovgivning som EU vedtar for det indre markedet – uansett hva det kunne være. 

  • EØS innebærer at Norge setter til side alle norske lover, forskrifter og administrative beslutninger som er i strid med enhver EU-regel for det indre markedet – både de reglene som gjelder i dag og alle regler som EU kommer til å vedta. 

  • EØS innebærer at Norge må bøye seg for de tolkningene av EU-traktater og lover som EU-domstolen og EU-kommisjonen har foretatt til i dag – og alle deres framtidige tolkninger av traktater og lover. 

Kommentaren stod på trykk i Klassekampen 9. oktober 2021. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Hurdalsplattformen bekrefter at EØS-motstanden må fortsette

14. okt. 2021

Ap/Sp-regjeringa vil styre på grunnlag av EØS-avtalen og sier nei til norsk EU medlemskap de neste fire åra. Klar tale og ingen overraskelse. Men hva med de andre aktuelle sakene som kolliderer med EU, EØS-avtalen og EØS-politiet ESA?

Mytene om fiskeeksport uten EØS-avtalen

12. okt. 2021

To seiglivede myter om norsk fiskeeksport gjentas av NHO og Sjømat-Norge i media så jamt og trutt at de fleste tror de er sanne.

Vett 3 2021: Alternativer til EØS-avtalen

11. okt. 2021

Hvordan kan en jevnbyrdig handelsavtale med EU se ut?

Går vi mot en strømkrise i vinter?

11. okt. 2021

Det kan se sånn ut, ut fra fyllingsgraden i vannmagasinene våre. Strømprisen har vært høy i hele sommer. I juni, juli og august ble det produsert 31 terrawattimer, 20% av denne produksjonen ble eksportert, ifølge SSB. For knapt en uke siden ble kabelen North Sea Link til Storbritannia åpnet. Den går ikke for fullt ennå, men med den og den nye kabelen til Tyskland, kan det eksporteres 20% av den totale kraftproduksjonen fra Sør-Norge.

Kampen fortsetter

10. okt. 2021

SV er ute av regjeringsforhandlingene. Det var ikke uventet. Fortsatt domineres Ap og Sp av for mye "sentrumspolitikk", og for lite grasrot, fagbevegelse og "Lundteigen"-tenkning. Ei mindretallsregjering Ap/Sp måtte derfor bli løsningen. Det ryktes at Ap nok en gang får gjennomslag for at EØS-avtalen skal ligge fast i kommende stortingsperiode. Det er heller ikke uventet. EØS er jo et av Jonas Gahr Støre sine livsverk.

Annerledeslandet?

08. okt. 2021

Det politiske styrkeforholdet i EU-spørsmål er endret, selv om Ap er større enn Sp og SV til sammen. Rødt utenfor regjering bekrefter økt motstand mot EU-medlemskap og EØS. 

På bar bakke uten EØS?

07. okt. 2021

Norge har allerede en handelsavtale som uten EØS-avtalen gir tollfrihet for industrivarene, og laksetollen vil være uforandret.

Høringsuttalelse forslag til endring i pliktforskriften 

07. okt. 2021

Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre  de såkalte pliktkvotene til kystflåten.

Rutetabell for ei ny regjering

06. okt. 2021

Tog-Norge venter i spenning på at ei ny regjering sender EUs jernbanepakke i retur. Nei til EU har rutetabellen klar, i tilfelle Arbeiderpartiet eller Senterpartiet er usikre på hvilket spor de skal velge.

Standpunkt 3-2021

06. okt. 2021

I dette nummeret kan du lese om hva de nye stortingsrepresentantene mener om EU og EØS, samt Nei til EUs krav til en ny regjering. Det nye Stortinget har tydelig flertall mot EU-medlemskap og en betydelig økning i antallet EØS-motstandere.

Full energikollaps 

05. okt. 2021

Forsyningshavariet for det grønne skiftet i Europa stiller energistormakten Norge overfor tøffe valg framover.  

Hva er galt med EØS?

05. okt. 2021

Hva kan vel være galt med europeisk økonomisk samarbeid? Ingenting. Problemet er at EØS-avtalen omfatter langt mer og setter norsk demokrati i ei skrustikke.