Selv uten å bryte EØS-avtalen kan Norge gå til ensidige beskyttelsestiltak. Uten å be ESA om lov. Så hvorfor gjør vi det ikke?
For noen uker siden satt tusenvis av koronarammede bedriftsledere og ansatte og beit negler. Ville de få støtte til å dekke løpende faste utgifter eller ikke?
Regjeringa hadde gjort hjemmeleksa si og sørget for at kompensasjonsordninga holdt seg pent innenfor EUs midlertidige kriserammeverk. Likevel våget den ikke lansere søknadsportalen på tidspunktet som var varslet. Hvorfor? Fordi portalen ikke var formelt godkjent av EØS-tilsynet ESA – overvåkerne som skal sikre at det ikke gis statsstøtte i strid med EØS-avtalen.
Grønt lys på overtid
Til slutt kom det grønt lys fra ESA, med en 13 sider lang begrunnelse. Det er naturligvis positivt at noen holder seg i arbeid mens andre er permitterte.
Også tidligere har ESA akseptert krisetiltak i tråd med det regjering og Storting har foreslått. Dermed vil noen hevde at overvåkingsorganet er svært så fleksibelt og effektivt – når det trengs. Et selvrettferdig ESA finner grunn til å spre dette gledesbudskapet i norske medier.
Men ingen vet når eller om EU endrer sine rammevilkår. Kjerna er at ESA kan sette ned foten når som helst, selv om norske myndigheter er aldri så påpasselige med å holde seg innenfor det de tror er rammene.
Rom for beskyttelsestiltak
Alle må innse vanviddet i å bruke tid og byråkrati på å be overformynderiet i Brussel om lov til å bruke den norske statens egne penger. Likevel bryr visst ingen seg om at EØS-avtalen gir rom for å permittere ESA i en krisesituasjon som nå.
I avtalens kapittel om beskyttelsestiltak står at
«Dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtalepart ensidig treffe egnede tiltak på de vilkår og etter den fremgangsmåte som er fastsatt i artikkel 113.»
Teksten fortsetter under bildet.
Og hva sier artikkel 113? Den sier at slike tiltak må meldes uten opphør til avtalepartnerne, dvs. EFTA-partnerne og EU. Normalt er varslingstida en måned. Men «når spesielle omstendigheter nødvendiggjør et øyeblikkelig inngrep som utelukker en forutgående undersøkelse, kan vedkommende avtalepart uten opphold iverksette de beskyttelsestiltak som er strengt nødvendige for å rette opp situasjonen». Etter tre måneder skal tiltakene opp til rådslagning i EØS-komiteen (art. 113.5).
Spesielle omstendigheter
Det er ingen tvil om at koronasituasjonen er spesielle omstendigheter. Og at ulike former for statsstøtte er innlysende beskyttelsestiltak under disse spesielle omstendighetene.
Vel er flertallet på Stortinget tilhengere av EØS-avtalen. Men de behøver ikke utfordre den det aller minste; avtalen gir hjemmel for at norske myndigheter «egenrådig» iverksetter beskyttelsestiltak når en akutt situasjon tilsier det.
Det politiske Norge bør snart ta seg sammen så ikke Stortinget på folkemunne blir omdøpt til Tøffeltinget. Av med tøflene, sett ESA i karantene.
Stort bilde i toppen: Foto: Erik Mclean / Unsplash (CC 0)
