Foto: Erik Mclean / Unsplash

Sett heller ESA i karantene

Selv uten å bryte EØS-avtalen kan Norge gå til ensidige beskyttelsestiltak. Uten å be ESA om lov. Så hvorfor gjør vi det ikke?

For noen uker siden satt tusenvis av koronarammede bedriftsledere og ansatte og beit negler. Ville de få støtte til å dekke løpende faste utgifter eller ikke?  

Regjeringa hadde gjort hjemmeleksa si og sørget for at kompensasjonsordninga holdt seg pent innenfor EUs midlertidige kriserammeverk. Likevel våget den ikke lansere søknadsportalen på tidspunktet som var varslet. Hvorfor? Fordi portalen ikke var formelt godkjent av EØS-tilsynet ESA – overvåkerne som skal sikre at det ikke gis statsstøtte i strid med EØS-avtalen. 

Grønt lys på overtid 

Til slutt kom det grønt lys fra ESA, med en 13 sider lang begrunnelse. Det er naturligvis positivt at noen holder seg i arbeid mens andre er permitterte.   

Også tidligere har ESA akseptert krisetiltak i tråd med det regjering og Storting har foreslått. Dermed vil noen hevde at overvåkingsorganet er svært så fleksibelt og effektivt – når det trengs. Et selvrettferdig ESA finner grunn til å spre dette gledesbudskapet i norske medier. 

Men ingen vet når eller om EU endrer sine rammevilkår. Kjerna er at ESA kan sette ned foten når som helst, selv om norske myndigheter er aldri så påpasselige med å holde seg innenfor det de tror er rammene.  

Rom for beskyttelsestiltak 

Alle må innse vanviddet i å bruke tid og byråkrati på å be overformynderiet i Brussel om lov til å bruke den norske statens egne penger. Likevel bryr visst ingen seg om at EØS-avtalen gir rom for å permittere ESA  i en krisesituasjon som nå. 

I avtalens kapittel om beskyttelsestiltak står at  

«Dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtalepart ensidig treffe egnede tiltak på de vilkår og etter den fremgangsmåte som er fastsatt i artikkel 113.» 

Teksten fortsetter under bildet.

emergency-exit-unsplash

Og hva sier artikkel 113? Den sier at slike tiltak må meldes uten opphør til avtalepartnerne, dvs. EFTA-partnerne og EU. Normalt er varslingstida en måned. Men «når spesielle omstendigheter nødvendiggjør et øyeblikkelig inngrep som utelukker en forutgående undersøkelse, kan vedkommende avtalepart uten opphold iverksette de beskyttelsestiltak som er strengt nødvendige for å rette opp situasjonen». Etter tre måneder skal tiltakene opp til rådslagning i EØS-komiteen (art. 113.5). 

Spesielle omstendigheter 

Det er ingen tvil om at koronasituasjonen er spesielle omstendigheter. Og at ulike former for statsstøtte er innlysende beskyttelsestiltak under disse spesielle omstendighetene. 

Vel er flertallet på Stortinget tilhengere av EØS-avtalen. Men de behøver ikke utfordre den det aller minste; avtalen gir hjemmel for at norske myndigheter «egenrådig» iverksetter beskyttelsestiltak når en akutt situasjon tilsier det. 

Det politiske Norge bør snart ta seg sammen så ikke Stortinget på folkemunne blir omdøpt til Tøffeltinget. Av med tøflene, sett ESA i karantene. 

Stort bilde i toppen: Foto: Erik Mclean / Unsplash (CC 0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Korona – hvorfor skjedde det?

02. juni 2020

Det er ingen økologisk overraskelse at nye varianter av farlige virus oppstår.

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

EØS verner subsidier til kryptovaluta

27. mai 2020

Stortinget vedtok å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta fra 1.3.2019. I to år har de forhandlet med ESA om å få lov til å gjennomføre Stortingets vedtak. Nå gir regjeringen seg. Dermed fortsetter subsidiene av en næring som ingen parti i Norge vil subsidiere.

ESA holder PIN-koden til den norske statskassa

26. mai 2020

Det måtte en pandemi til før EØS-tilsynet ESA lot oss få delvis tilgang til vårt eget pengeskrin.

Ingunn Foss og EØS

25. mai 2020

Med bakgrunn i corona-krisen har Ingunn Foss et innlegg 12. mai med klar adresse til oss EU-motstandere. Ønsket om mer normale tilstander er noe alle er enig i.

15 år med neiflertall

25. mai 2020

I april passerte vi 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger der det norske folk er blitt spurt om de ville stemme for eller i mot norsk medlemskap i EU. Og nordmenn svarer stadig nei, uavhengig av hvem som spør.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.

UTSETT BEHANDLINGA AV JERBANEPAKKE 4!

20. mai 2020

Nordland Nei til EU gjentar kravet fra vårt årsmøtevedtak 2019: “Innfri fylkestingets vedtak: Si nei til jernbanepakke 4! Nå er tida inne!» Første skritt er en utsettelse av Stortingets behandling. Behandling før sommeren og med strenge helsetiltak som begrenser demokratisk innflytelse, er helt uakseptabel.

Nei til EU i stortingshøring: EUs fjerde jernbanepakke er sterkt inngripende

19. mai 2020

Sammen med flere andre høringsinstanser advarer Nei til EU mot konsekvensene av EUs fjerde jernbanepakke. Regjeringens forslag avstår suverenitet til EU, og bryter med EØS-avtalens intensjon og forutsetninger.

Jernbaneproposisjonen kolliderer med Grunnloven og EØS

12. mai 2020

Myndighetsoverføring til jernbanebyrået ERA og EU-kommisjonen er mer enn «lite inngripende», fastslår jussprofessor. Regjeringens foreslåtte framgangsmåte er uforenlig med så vel Grunnlovens krav som med EØS-avtalens intensjon og to-pilarprinsipp.

Marker motstand mot meldepliktdirektivet

09. mai 2020

Akershus Nei til EU tar skarp avstand fra det nye forslaget til meldepliktdirektiv.