Foto: Erik Mclean / Unsplash

Sett heller ESA i karantene

Selv uten å bryte EØS-avtalen kan Norge gå til ensidige beskyttelsestiltak. Uten å be ESA om lov. Så hvorfor gjør vi det ikke?

For noen uker siden satt tusenvis av koronarammede bedriftsledere og ansatte og beit negler. Ville de få støtte til å dekke løpende faste utgifter eller ikke?  

Regjeringa hadde gjort hjemmeleksa si og sørget for at kompensasjonsordninga holdt seg pent innenfor EUs midlertidige kriserammeverk. Likevel våget den ikke lansere søknadsportalen på tidspunktet som var varslet. Hvorfor? Fordi portalen ikke var formelt godkjent av EØS-tilsynet ESA – overvåkerne som skal sikre at det ikke gis statsstøtte i strid med EØS-avtalen. 

Grønt lys på overtid 

Til slutt kom det grønt lys fra ESA, med en 13 sider lang begrunnelse. Det er naturligvis positivt at noen holder seg i arbeid mens andre er permitterte.   

Også tidligere har ESA akseptert krisetiltak i tråd med det regjering og Storting har foreslått. Dermed vil noen hevde at overvåkingsorganet er svært så fleksibelt og effektivt – når det trengs. Et selvrettferdig ESA finner grunn til å spre dette gledesbudskapet i norske medier. 

Men ingen vet når eller om EU endrer sine rammevilkår. Kjerna er at ESA kan sette ned foten når som helst, selv om norske myndigheter er aldri så påpasselige med å holde seg innenfor det de tror er rammene.  

Rom for beskyttelsestiltak 

Alle må innse vanviddet i å bruke tid og byråkrati på å be overformynderiet i Brussel om lov til å bruke den norske statens egne penger. Likevel bryr visst ingen seg om at EØS-avtalen gir rom for å permittere ESA  i en krisesituasjon som nå. 

I avtalens kapittel om beskyttelsestiltak står at  

«Dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtalepart ensidig treffe egnede tiltak på de vilkår og etter den fremgangsmåte som er fastsatt i artikkel 113.» 

Teksten fortsetter under bildet.

emergency-exit-unsplash

Og hva sier artikkel 113? Den sier at slike tiltak må meldes uten opphør til avtalepartnerne, dvs. EFTA-partnerne og EU. Normalt er varslingstida en måned. Men «når spesielle omstendigheter nødvendiggjør et øyeblikkelig inngrep som utelukker en forutgående undersøkelse, kan vedkommende avtalepart uten opphold iverksette de beskyttelsestiltak som er strengt nødvendige for å rette opp situasjonen». Etter tre måneder skal tiltakene opp til rådslagning i EØS-komiteen (art. 113.5). 

Spesielle omstendigheter 

Det er ingen tvil om at koronasituasjonen er spesielle omstendigheter. Og at ulike former for statsstøtte er innlysende beskyttelsestiltak under disse spesielle omstendighetene. 

Vel er flertallet på Stortinget tilhengere av EØS-avtalen. Men de behøver ikke utfordre den det aller minste; avtalen gir hjemmel for at norske myndigheter «egenrådig» iverksetter beskyttelsestiltak når en akutt situasjon tilsier det. 

Det politiske Norge bør snart ta seg sammen så ikke Stortinget på folkemunne blir omdøpt til Tøffeltinget. Av med tøflene, sett ESA i karantene. 

Stort bilde i toppen: Foto: Erik Mclean / Unsplash (CC 0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Modellmakeri om EØS 

24. mai 2024

Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen. 

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Handelen og samarbeidet kan fortsette uten EØS-avtalen

16. mai 2024

Den dagen EØS-avtalen sies opp, overtar automatisk handelsavtalen mellom Norge og EU igjen. Den sikrer tollfrihet for norske industrivarer til EU, skriver Einar Frogner, leder av Nei til EU.

EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel 

15. mai 2024

Faglig utvalg i Nei til EU arrangerer webinar om EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel den 29. mai klokka 11.00 til 11.30.  Se webinaret her!

Den europeiske unionen viser sitt sanne andlet.  

08. mai 2024

Norske styresmakter har ikkje avgjort om dei vil seia ja til Fornybardirektivet, heller ikkje når dei eventuelt vil ta eit standpunkt i saka.   Dette likar den europeiske unionen lite. Kommissæren for det aktuelle politikkområdet stiller krav, kjem med fristar og meir enn antydar straffereaksjonar.

Tvilsom gevinst av EØS

08. mai 2024

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen i EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Norsk sikkerhet og det norske fredsarbeidet ivaretas best utenfor EU 

29. april 2024

Utenfor EU har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser. På den måten kan vi jobbe mot folkemord og for sivilbefolkningens interesser. 

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

EØS-debatten er et spørsmål om å ta demokratiet på alvor 

29. april 2024

For å sikre folkestyret må Norge stanse maktoverføringen til EU. Regjeringens lovnader om å bruke handlingsrommet i EØS må følges opp i praksis.

EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden.