Foto: Erik Mclean / Unsplash

Sett heller ESA i karantene

Selv uten å bryte EØS-avtalen kan Norge gå til ensidige beskyttelsestiltak. Uten å be ESA om lov. Så hvorfor gjør vi det ikke?

For noen uker siden satt tusenvis av koronarammede bedriftsledere og ansatte og beit negler. Ville de få støtte til å dekke løpende faste utgifter eller ikke?  

Regjeringa hadde gjort hjemmeleksa si og sørget for at kompensasjonsordninga holdt seg pent innenfor EUs midlertidige kriserammeverk. Likevel våget den ikke lansere søknadsportalen på tidspunktet som var varslet. Hvorfor? Fordi portalen ikke var formelt godkjent av EØS-tilsynet ESA – overvåkerne som skal sikre at det ikke gis statsstøtte i strid med EØS-avtalen. 

Grønt lys på overtid 

Til slutt kom det grønt lys fra ESA, med en 13 sider lang begrunnelse. Det er naturligvis positivt at noen holder seg i arbeid mens andre er permitterte.   

Også tidligere har ESA akseptert krisetiltak i tråd med det regjering og Storting har foreslått. Dermed vil noen hevde at overvåkingsorganet er svært så fleksibelt og effektivt – når det trengs. Et selvrettferdig ESA finner grunn til å spre dette gledesbudskapet i norske medier. 

Men ingen vet når eller om EU endrer sine rammevilkår. Kjerna er at ESA kan sette ned foten når som helst, selv om norske myndigheter er aldri så påpasselige med å holde seg innenfor det de tror er rammene.  

Rom for beskyttelsestiltak 

Alle må innse vanviddet i å bruke tid og byråkrati på å be overformynderiet i Brussel om lov til å bruke den norske statens egne penger. Likevel bryr visst ingen seg om at EØS-avtalen gir rom for å permittere ESA  i en krisesituasjon som nå. 

I avtalens kapittel om beskyttelsestiltak står at  

«Dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtalepart ensidig treffe egnede tiltak på de vilkår og etter den fremgangsmåte som er fastsatt i artikkel 113.» 

Teksten fortsetter under bildet.

emergency-exit-unsplash

Og hva sier artikkel 113? Den sier at slike tiltak må meldes uten opphør til avtalepartnerne, dvs. EFTA-partnerne og EU. Normalt er varslingstida en måned. Men «når spesielle omstendigheter nødvendiggjør et øyeblikkelig inngrep som utelukker en forutgående undersøkelse, kan vedkommende avtalepart uten opphold iverksette de beskyttelsestiltak som er strengt nødvendige for å rette opp situasjonen». Etter tre måneder skal tiltakene opp til rådslagning i EØS-komiteen (art. 113.5). 

Spesielle omstendigheter 

Det er ingen tvil om at koronasituasjonen er spesielle omstendigheter. Og at ulike former for statsstøtte er innlysende beskyttelsestiltak under disse spesielle omstendighetene. 

Vel er flertallet på Stortinget tilhengere av EØS-avtalen. Men de behøver ikke utfordre den det aller minste; avtalen gir hjemmel for at norske myndigheter «egenrådig» iverksetter beskyttelsestiltak når en akutt situasjon tilsier det. 

Det politiske Norge bør snart ta seg sammen så ikke Stortinget på folkemunne blir omdøpt til Tøffeltinget. Av med tøflene, sett ESA i karantene. 

Stort bilde i toppen: Foto: Erik Mclean / Unsplash (CC 0)

reLATERT

Se alle arrangementer

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.

KrF må ta foreldreansvar for EØS-avtala!

28. juli 2020

Om ikkje partiet skal miste truverd, må KrF stå opp og kjempe for suverenitetsvernet og intensjonane som ligg bak EØS-avtala.

Venstre bør si nei til EU

08. juli 2020

Et godt råd til alle partier som sliter på meningsmålingene er å lytte til velgerne. Norsk EU-medlemskap har aldri vært noe folkekrav. Det er det heller ikke nå.

EØS-dressen er for trang for stortingsvedtak

30. juni 2020

Dressen som noen mener tjente oss godt på 1990-tallet, er blitt en tvangstrøye. Da er det eneste fornuftige å skifte ut hele dressen med en ny.

Høyesterett skal prøve ACER-saken

23. juni 2020

Høyesteretts ankeutvalg har bestemt at Høyesterett skal behandle ACER-søksmålet. Dermed vil vår høyeste domstol ta stilling til Statens påstand om å avvise saken.

EFTA-parlamentarikere kritiserer EU og vil styrke EFTA

19. juni 2020

EU-kommisjonen får skarp kritikk av EFTA-parlamentarikerne fordi EU på vårparten ila eksportforbud på smittevernutstyr til EFTA-statene.

Utfordrer partiene før valgkampen

16. juni 2020

Nei til EU har nå sendt brev til alle stortingspartiene der de blir utfordret på viktige EU- og EØS-spørsmål fram mot Stortingsvalgkampen i 2021.

Progressiv patriotisme?

15. juni 2020

Lidenskapsløs debatt om Norge og nasjonalisme er mer enn krevende, også i en krisetid. Kan man se for seg en slags progressiv patriotisme som alternativ til nærsynt nasjonalisme? 

15 år med flertall mot EU 

15. juni 2020

I april var det 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger som har spurt det norske folk om de ville stemme for eller mot norsk medlemskap i EU. 

Se nettlanseringen av Vett 2-2020

11. juni 2020

Nå kan du se video av nettlanseringen av Vettheftet "Helt krise. EU og EØS i koronaens tid".