Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Sier nei til kraftforordning fra EU

Nei til EU mener Stortinget må si nei til EU-forordning for å beholde det som er igjen av nasjonal styring med vår viktigste ressurs, vannkraften.

Nei til EU har levert høringssvar til EU-forordningen om kapasitetsfastsettelse og flaskehalshåndtering, også kjent som CACM.

– Gjennom denne forordningen ser vi hvordan EUs tredje energimarkedspakke og ACER fratar Norge styring over arvesølvet vårt | Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

– Gjennom CACM-forordningen vil Norge miste politisk styring over elektrisk kraft.   

Krever Grunnlovsbehandling

– Nei til EU mener forordningen viser at tilslutningen til EUs tredje energimarkedspakke ikke var avgivelse av myndighet i begrenset omfang, sier Kleveland.

– Forordningen må i det minste behandles etter Grunnlovens §115 om suverenitetsavståelse.

Nei til EU ber om at denne saken utsettes inntil følgende er avklart:

  • Islands behandling av EUs tredje energimarkedspakke. Dersom Island sier nei vil den heller ikke gjelde i Norge. Siden CACM-forordningen er en oppfølging av tredje energimarkedspakke er det da uten mening å behandle den.
  • EU er inne i sluttbehandlingen av fjerde energimarkedspakke. Det er først med den vi ser hele bildet.  Demokratisk vil det være riktig å behandle dette under ett, i stedet for stykkevis og delt slik at suverenitetsavståelse skjer gradvis.
  • Nei til EU har gått til søksmål med påstand om at tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke ikke kunne behandles etter Grunnlovens §26.  Det vil være demokratisk riktig å vente på utfallet av denne saken.

Last ned høringssvaret her.

 

 

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.