Skal ESA og EØS bestemme over norsk høyesterett?

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Tariffnemnda har gitt etter for ESA og fjerna retten til å få dekket reise, kost og losji (RKL) for utenlandske arbeidere som reiser fra sine hjemland.

Dette har skapt harme i store LO-forbund som Fellesforbundet. Nå sier sentrale tillitsvalgte i Fellesforbundet, og som er Ap-medlemmer, at nok er nok.

Fellesforbundet i Bergen og omegn (avd 5) vedtok enstemmig å kreve et ut av EØS. Det er oppsiktsvekkende siden samme avdeling har vært varme forsvarere av EØS-avtalen. Leder Roar Abrahamsen sier i Klassekampen 10. november:

– Men det var dråpen. Fra før har vi hatt vikarbyrådirektivet, vi har hatt Acer-saken.  og vi har sett hvordan de har herjet med havnearbeiderne.

Dermed ser vi at EØS-debatten har fått en ny omdreining i Fellesforbundet og hele LO, som kan ende med at LO sier ut av EØS.

En slik utvikling hilser Nei til EU velkommen. Nå kan det avtales dekning for RKL kun i Norge, noe som også arbeidsgivere forsøker å omgå. Trolig vil også 20 prosent utetillegg bortfalle for utenlandske arbeidere. Dekning for RKL og 20 prosent utetillegg har ligget i norske tariffavtaler siden 1907. Tariffnemnda har dermed satt til side Norsk Høyesteretts avgjørelse i 2013. Som LOs advokat Håkon Angell sa i høyesterett i 2013: «Den mest prinsipielle saken som har vært pådømmelse i nyere tid. Den har nok sprengkraft i seg til å gjøre fremtidig bruk av allmenngjøringsordningen irrelevant, til varig å endre den norske forhandlingsmodellen og vil også kunne true de tariffestede rettigheter som er nedfelt i tariffavtalene. Et tap ville kunne åpne for underbetaling av utenlandsk arbeidskraft i et omfang vi ikke tidligere har sett».

Tariffnemndas vedtak om ikke allmenngjøre RKL viser at EU og EØS har forrang for faglige rettigheter. Dette må nå LO ta følgene av og si endelig Nei til EØS.

reLATERT

Se alle arrangementer

Mer eller mindre inngripende

23. okt. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» myndighetsoverføring i EØS-saker, med utgangspunkt i EUs fjerde jernbanepakke. Det kan få stor betydning for nasjonal suverenitet, Grunnlovens mindretallsvern og EØS-avtalen.

Jernbanepakka til Høyesterett

22. okt. 2020

Stortinget setter foreløpig bom for EUs fjerde jernbanepakke. Opposisjonen vil at Høyesterett først vurderer om den foreslåtte myndighetsoverføringen er i samsvar med Grunnloven.

Regjeringens jernbaneforslag undergraver EØS-avtalens dobbeltspor

20. okt. 2020

Regjeringen sier den vil slå ring om EØS-avtalen, samtidig som den aktivt underminerer de spesielle mekanismene som EØS-avtalen hviler på.

Vett 3 2020: Skal EU styre strømmen?

14. okt. 2020

EUs energipakke 4, ACER og kraftkontroll.

Gi EUs fjerde jernbanepakke stoppsignal

08. okt. 2020

Stortinget kan i høst frasi seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida når det blant annet gjelder anbud og sikkerhet. EUs fjerde jernbanepakke får store konsekvenser om den vedtas. Det må forhindres.

ESA bringer norsk helselovgivning inn for EFTA-domstolen

07. okt. 2020

Skal hver enkelt på egen hånd bestille dyr behandling i andre EU-land uten forhåndsgodkjennelse av det norske helsevesenet? Og kreve at det meste dekkes av vårt helsevesen?

Standpunkt 3-2020

02. okt. 2020

I dette nummeret kan du lese at et stort flertall ikke tror EUs fjerde jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane,

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Hva skjer med Europeisk minstelønn?

22. sep. 2020

Dersom det kommer et direktiv om at alle enten skal være dekket av en tariffavtale eller ha minstelønn så er det i strid med vårt kollektive avtalesystemet.  Det betyr også at EU tilriver seg en myndighet nordisk fagbevegelse mener EU ikke har.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.