Sommerles med EØS

På familieferie til Jylland ble det dansk tema for min egen lille sommerleskampanje. Med sine 3,2 kilo er Christian Monggaards biografi om tegneren Claus Deleuran en stri tørn på stranden, men filmredaktøren i avisen Information skriver interessant og har samlet et imponerende illustrasjonsmateriale.

Deleuran var en jordnær intellektuell, både karikert og kunstferdig i streken. Utenfor hjemlandet er han nok mest kjent for den filmatiserte fabelen Rejsen til Saturn, men hovedverket blant tegneseriene hans er Illustrert Danmarkshistorie for Folket. Den monumentale biografien, som ganske enkelt har tittelen Claus Deleuran, viser at han også var en markant tegner for flere av fagbevegelsens magasiner. Et gjennomgangstema er kritikk av EU, der både storselskapenes Europa og byråkratiet i Brussel får sitt, men også den danske EU-debattens våpendragere.

Deleurans snedige satire gir et ekstra filter for å lese Eldring-utvalgets EØS-utredning, som er på høring gjennom sommeren, med svarfrist 1. september. NOU 2024:7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer veier ikke så mye, men viser hvordan EØS-avtalen har gjort Norge til del av EUs indre marked. På mange måter har EØS-avtalen utviklet seg til å bli mer inngripende enn det medlemskapet i «fellesmarkedet» som Deleuran tegnet flittig mot.

Eldring-utvalget tar til orde for enda raskere innføring av EU-tilpasninger. Behovet for konsekvensutredning og offentlig debatt tillegges liten vekt. Ekspressfart i EØS-saker vil bryte med regjeringens Hurdalsplattform om å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen for å ivareta norske interesser. Å avvise nye EØS-regler (vetoretten) er også en del av handlingsrommet.

En særlig problematisk del av utredningen er kapittel 10 om økonomiske forhold. Eldring-utvalget erkjenner at «effektene er vanskelige å anslå presist» (side 179), men skriver at Norges deltagelse i EUs indre marked har gitt høyere velstand og «en økning i handelen på mellom 35 og 65 prosent» (side 210).

Økonomisk vekst i de studiene det vises til varierer betydelig, fra over 20 prosent til under 4 prosent. Beregningene gjelder EUs indre marked generelt, og viser stor usikkerhet. Det ser ut til at offentlig sektor er uinteressant i regnestykkene. Likeledes begrensningene i mulighetene for å drive en aktiv statlig næringspolitikk, for eksempel med støttemidler eller prosjekttildeling. Det er påfallende at de sentrale studiene det vises til ikke omhandler de siste ti-tolv årene. For eksempel er både Bertelsmann-Stiftung og Kommerskollegiums undersøkelser av det indre marked tidsavgrenset til perioden 1992-2012. Oppdraget til EØS-utredningen var primært å dokumentere erfaringer etter 2012.

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen. EUs økonomi var litt større enn USAs frem til finanskrisen i 2008. Nå er derimot EUs samlede økonomi to tredjedeler av USA. Kina har også passert EU i størrelse. Slik sett har EUs indre marked vært preget av stagnasjon sammenlignet med andre deler av verden. Dette poenget påpekes i en merknad fra utvalgets mindretall.

EØS-utredningen belyser ikke den negative utviklingen for handelen med varer fra fastlandsnæringene. Her har Norge gjennom årene med EØS-avtalen fått et økende underskudd overfor EU, de siste ti årene mellom 120 og 160 milliarder kroner årlig.

Uten EØS-avtalen har Norge uansett tollfrihet for industrivarer til EU (og vice versa) på basis av handelsavtalen fra 1973, og tollen for fersk eller kjølt laks vil også være uendret. Eksporten av olje og gass vil opplagt heller ikke bli berørt. Det er svært lite troverdig at handelen skulle bli kraftig redusert uten EØS-avtalen. Utredningen gir ikke noen forklaring på hvordan det skulle skje.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebærer at bedrifter betaler mindre arbeidsgiveravgift i distriktene enn i tettbygde strøk. Slik får distriktene en enkel og ubyråkratisk ordning som bidrar til sysselsetting og gründervirksomhet. Den differensierte arbeidsgiveravgiften har flere ganger blitt brått endret, og ble en periode helt avviklet, på grunn av EØS-avtalen. Dette har skapt uforutsigbarhet for næringslivet, og motsier utredningens konklusjon om at EØS-avtalens fortrinn er forutsigbarhet.

Eldring-utvalget skriver at meningsmålinger viser at «et nokså klart og stabilt flertall i befolkningen slutter opp om EØS-avtalen» (side 125). I Sentios målinger for Klassekampen og Nationen har derimot støtten til EØS svekket seg kraftig de to siste årene, og mange svarer at de er usikre.

På oppdrag fra Nei til EU har dessuten Sentio stilt spørsmålet: «Er du for eller mot en handelsavtale med EU som erstatter EØS-avtalen?» (nasjonal måling februar 2024). Her svarer 35 % at de er for, 23 % av de er mot og 42 % at de ikke vet. Blant de som tar standpunkt, er det altså flere som ønsker å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale, enn de som ønsker å beholde EØS. Fortsettelsen etter Eldring-utvalget kan bli langt mer spennende enn den NOU-en som nå er ute på høring.

Teksten ble trykt i Klassekampen 27. juli 2024 med overskriften «Tung sommerlektyre».

Stort bilde i toppen: Tegning av Claus Deleuran for magasinet Kooperationen, hentet fra boken "Claus Deleuran" (Book Lab 2023).