Tegning av Claus Deleuran for magasinet Kooperationen, hentet fra boken "Claus Deleuran" (Book Lab 2023).

Sommerles med EØS

Dansk satire gir et ekstra filter for å lese Eldring-utvalgets EØS-utredning.

På familieferie til Jylland ble det dansk tema for min egen lille sommerleskampanje. Med sine 3,2 kilo er Christian Monggaards biografi om tegneren Claus Deleuran en stri tørn på stranden, men filmredaktøren i avisen Information skriver interessant og har samlet et imponerende illustrasjonsmateriale.

Deleuran var en jordnær intellektuell, både karikert og kunstferdig i streken. Utenfor hjemlandet er han nok mest kjent for den filmatiserte fabelen Rejsen til Saturn, men hovedverket blant tegneseriene hans er Illustrert Danmarkshistorie for Folket. Den monumentale biografien, som ganske enkelt har tittelen Claus Deleuran, viser at han også var en markant tegner for flere av fagbevegelsens magasiner. Et gjennomgangstema er kritikk av EU, der både storselskapenes Europa og byråkratiet i Brussel får sitt, men også den danske EU-debattens våpendragere.

Deleurans snedige satire gir et ekstra filter for å lese Eldring-utvalgets EØS-utredning, som er på høring gjennom sommeren, med svarfrist 1. september. NOU 2024:7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer veier ikke så mye, men viser hvordan EØS-avtalen har gjort Norge til del av EUs indre marked. På mange måter har EØS-avtalen utviklet seg til å bli mer inngripende enn det medlemskapet i «fellesmarkedet» som Deleuran tegnet flittig mot.

 

Eldring-utvalget tar til orde for enda raskere innføring av EU-tilpasninger. Behovet for konsekvensutredning og offentlig debatt tillegges liten vekt. Ekspressfart i EØS-saker vil bryte med regjeringens Hurdalsplattform om å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen for å ivareta norske interesser. Å avvise nye EØS-regler (vetoretten) er også en del av handlingsrommet.

En særlig problematisk del av utredningen er kapittel 10 om økonomiske forhold. Eldring-utvalget erkjenner at «effektene er vanskelige å anslå presist» (side 179), men skriver at Norges deltagelse i EUs indre marked har gitt høyere velstand og «en økning i handelen på mellom 35 og 65 prosent» (side 210).

Økonomisk vekst i de studiene det vises til varierer betydelig, fra over 20 prosent til under 4 prosent. Beregningene gjelder EUs indre marked generelt, og viser stor usikkerhet. Det ser ut til at offentlig sektor er uinteressant i regnestykkene. Likeledes begrensningene i mulighetene for å drive en aktiv statlig næringspolitikk, for eksempel med støttemidler eller prosjekttildeling. Det er påfallende at de sentrale studiene det vises til ikke omhandler de siste ti-tolv årene. For eksempel er både Bertelsmann-Stiftung og Kommerskollegiums undersøkelser av det indre marked tidsavgrenset til perioden 1992-2012. Oppdraget til EØS-utredningen var primært å dokumentere erfaringer etter 2012.

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen. EUs økonomi var litt større enn USAs frem til finanskrisen i 2008. Nå er derimot EUs samlede økonomi to tredjedeler av USA. Kina har også passert EU i størrelse. Slik sett har EUs indre marked vært preget av stagnasjon sammenlignet med andre deler av verden. Dette poenget påpekes i en merknad fra utvalgets mindretall.

 

EØS-utredningen belyser ikke den negative utviklingen for handelen med varer fra fastlandsnæringene. Her har Norge gjennom årene med EØS-avtalen fått et økende underskudd overfor EU, de siste ti årene mellom 120 og 160 milliarder kroner årlig.

Uten EØS-avtalen har Norge uansett tollfrihet for industrivarer til EU (og vice versa) på basis av handelsavtalen fra 1973, og tollen for fersk eller kjølt laks vil også være uendret. Eksporten av olje og gass vil opplagt heller ikke bli berørt. Det er svært lite troverdig at handelen skulle bli kraftig redusert uten EØS-avtalen. Utredningen gir ikke noen forklaring på hvordan det skulle skje.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebærer at bedrifter betaler mindre arbeidsgiveravgift i distriktene enn i tettbygde strøk. Slik får distriktene en enkel og ubyråkratisk ordning som bidrar til sysselsetting og gründervirksomhet. Den differensierte arbeidsgiveravgiften har flere ganger blitt brått endret, og ble en periode helt avviklet, på grunn av EØS-avtalen. Dette har skapt uforutsigbarhet for næringslivet, og motsier utredningens konklusjon om at EØS-avtalens fortrinn er forutsigbarhet.

Eldring-utvalget skriver at meningsmålinger viser at «et nokså klart og stabilt flertall i befolkningen slutter opp om EØS-avtalen» (side 125). I Sentios målinger for Klassekampen og Nationen har derimot støtten til EØS svekket seg kraftig de to siste årene, og mange svarer at de er usikre.

På oppdrag fra Nei til EU har dessuten Sentio stilt spørsmålet: «Er du for eller mot en handelsavtale med EU som erstatter EØS-avtalen?» (nasjonal måling februar 2024). Her svarer 35 % at de er for, 23 % av de er mot og 42 % at de ikke vet. Blant de som tar standpunkt, er det altså flere som ønsker å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale, enn de som ønsker å beholde EØS. Fortsettelsen etter Eldring-utvalget kan bli langt mer spennende enn den NOU-en som nå er ute på høring.

Teksten ble trykt i Klassekampen 27. juli 2024 med overskriften «Tung sommerlektyre».

Stort bilde i toppen: Tegning av Claus Deleuran for magasinet Kooperationen, hentet fra boken "Claus Deleuran" (Book Lab 2023).

reLATERT

Se alle arrangementer

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

– Landbruket er sterkt påvirket av EØS-avtalen

19. nov. 2024

Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke. 

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

14. nov. 2024

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.