I år er det 25 år siden nordmenn stemte nei til EU for andre gang. I EU-kampen i 1994 var et av de viktigste spørsmålene om landbrukspolitikken skulle bestemmes i Brussel eller på Stortinget.
Norsk landbruk vet svaret i dag. Det har vært, og er, et gode for norsk landbruk å stå utenfor EU. Landbruket forhandler direkte med Staten om jordbruksoppgjøret, det er politisk vilje til å opprettholde landbruk over hele landet og dette bestemmes i Norge.
Sommer og iskrem hører sammen, og jeg heier ekstra på den isen som er laget på norsk melk og fløte. Velger du is laget av norske råvarer er du med på å styrke norsk landbruk, norsk matproduksjon og norske arbeidsplasser utenfor EU.
Utenfor EU har norske bønder et helt annet utgangspunkt for gårdsdrift og produksjon, ikke minst i distriktene. Men alt er ikke rosenrødt. Selv om landbruket er utenfor EU, eksporterer EU stadig mer landbruksvarer til Norge. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig de siste årene, fra 10 milliarder kroner i 2000 til rundt 42 milliarder kroner i 2018.
Ubalansen i handelen med landbruksvarer er en trussel mot norsk matproduksjon og titusenvis av arbeidsplasser i landbruk og industri over hele landet. Artikkel 19 i EØS-avtalen sier at partene skal søke å liberalisere handelen med landbruksprodukt, og at liberaliseringen skal skje på gjensidig fordelaktig basis. Likevel har handelsubalansen på dette området økt til rundt 35 milliarder kroner.
Regjeringen må nå stå opp for norsk matproduksjon og arbeidsplasser, og si nei til krav fra EU om mer markedsadgang inn til Norge.
Nei til EU er en beredskapsorganisasjon i EU-spørsmålet. Men vi kan delta i beredskapen alle sammen. Finnes det en bedre måte å sikre beredskapen på enn å unne deg en ekstra is eller ti i sommer? Send gjerne en takk til norske kuer som er blant verdens friskeste og leverer kvalitetsmelk hver dag, sommer som vinter.
