Spis is for norsk landbruk

I år er det 25 år siden nordmenn stemte nei til EU for andre gang. I EU-kampen i 1994 var et av de viktigste spørsmålene om landbrukspolitikken skulle bestemmes i Brussel eller på Stortinget.

Norsk landbruk vet svaret i dag. Det har vært, og er, et gode for norsk landbruk å stå utenfor EU. Landbruket forhandler direkte med Staten om jordbruksoppgjøret, det er politisk vilje til å opprettholde landbruk over hele landet og dette bestemmes i Norge.

Sommer og iskrem hører sammen, og jeg heier ekstra på den isen som er laget på norsk melk og fløte. Velger du is laget av norske råvarer er du med på å styrke norsk landbruk, norsk matproduksjon og norske arbeidsplasser utenfor EU.

Utenfor EU har norske bønder et helt annet utgangspunkt for gårdsdrift og produksjon, ikke minst i distriktene. Men alt er ikke rosenrødt. Selv om landbruket er utenfor EU, eksporterer EU stadig mer landbruksvarer til Norge. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig de siste årene, fra 10 milliarder kroner i 2000 til rundt 42 milliarder kroner i 2018.

Ubalansen i handelen med landbruksvarer er en trussel mot norsk matproduksjon og titusenvis av arbeidsplasser i landbruk og industri over hele landet. Artikkel 19 i EØS-avtalen sier at partene skal søke å liberalisere handelen med landbruksprodukt, og at liberaliseringen skal skje på gjensidig fordelaktig basis. Likevel har handelsubalansen på dette området økt til rundt 35 milliarder kroner.

Regjeringen må nå stå opp for norsk matproduksjon og arbeidsplasser, og si nei til krav fra EU om mer markedsadgang inn til Norge.

Nei til EU er en beredskapsorganisasjon i EU-spørsmålet. Men vi kan delta i beredskapen alle sammen. Finnes det en bedre måte å sikre beredskapen på enn å unne deg en ekstra is eller ti i sommer? Send gjerne en takk til norske kuer som er blant verdens friskeste og leverer kvalitetsmelk hver dag, sommer som vinter.

reLATERT

Se alle arrangementer

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

Grunnlovsvurdering med tvilsom konklusjon

01. sep. 2020

Lovavdelingen støtter seg tungt på Samferdselsdepartementets framstilling av EUs fjerde jernbanepakke, og har levert en grunnlovsvurdering som ikke kan være siste ord i striden om hvor inngripende myndighetsoverføringen til EU er.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.