Stopp privatiseringen av det offentlige Norge

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Hjelmeng-utvalget la frem sin rapport 23 januar i år. Den har navnet: «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører».

Rapporten er bestilt av regjeringen og er en konsekvens av at EFTAs overvåkningsorgan av EØS-avtalen, ESA, som mener vi bryter reglene i avtalen med hensyn til offentlig støtte.

Kommuner, fylkeskommuner, staten, helseregioner og helseforetak har et samfunnsoppdrag å løse ved å tilby flere typer tjenester og velferdstilbud. I følge ESA er det et problem at de offentlige virksomhetene ikke kan gå konkurs, og at de heller ikke betaler skatt. ESA har mottatt klager fra bedrifter som finner det vanskelig å konkurrere med det offentlige. Dette er krys-subsidiering, eller ulovlig offentlig støtte i forhold til EØS avtalene regler hevdes det.

Når det offentlig driver virksomheter i egenregi, og det finnes andre privat aktører som kan levere tilsvarende tjenester, som for eksempel storkjøkkendrift og leveranse av mat til sykehjem, så mener ESA at det er konkurransevridende med bakgrunn i at de offentlige virksomhetene ikke kan gå konkurs, og når de samme virksomhetene heller ikke betaler skatt så er også det en konkurransefordel ifølge ESA.

Hjelmeng-utvalget har levert sin rapport som er bestilt av regjeringen. Tilrådningene de har gitt er på lag med ESA, og de samsvarer med Høyre og Fremskrittspartiets politikk om å gjøre det lettere for private aktører å konkurrere på leveranser til det offentlige.

Mantraet er som kjent at private leverer bedre og billigere. Fakta er at de som betaler prisen er de ansatte i form av lavere lønn og dårligere pensjoner, som for eksempel Aleris skandalen.

Utvalget har foreslått at offentlige virksomheter som naturlig er i konkurranse med private aktører bør skilles ut i egne selskap eller foretak innen det offentlige, slik at de kan på lik linje med private kan levere inn anbud, først da kan det bli bedre konkurranse og større valgmuligheter. I praksis vil dette si nesten alt innen offentlige tjenester og forvaltning kan privatiseres.

En skattelegging av utskilte virksomheter kan medføre at det ikke er økonomisk lønnsomt slik at innbyggere taper tilbudet de har. Videre er det og foreslått et tilsynsorgan med vide fullmakter som kan pålegge utskillelse av virksomheter, omorganisering eller vedta tilbakebetaling av støtte til staten.

Blir utvalgets rapport omgjort til praktisk politikk vil få en privatisering av offentlig sektor vi ikke har sett maken til før. Da kan små kommuner bli pålagt å lage «kvasir-markeder» for å bedre konkurransen. Er ikke disse lønnsomme etter markedsøkonomiske beregninger så vil innbyggerne ganske enkelt tape tilbud.  

Dagens regjering tilrettelegger for en kraftig privatisering av offentlig sektor som vi ikke har sett maken til før. Det starter med små skritt, men på sikt blir de store, og de samfunnsmessige endringer likeså. Det betyr endringene som ikke vil være til det beste for innbyggere.

Det offentlige utfører effektivt samfunnsoppdraget til det beste for innbyggerne, da kan vi ikke privatisere velferden, eller la oss presse av ESA.  Stopp privatiseringen av det offentlige.

reLATERT

Se alle arrangementer

Vilkårene for kraftmarkedet dramatisk endret

23. des. 2024

Nei til EU sier nei til ny Danmarkskabel når Skagerrak 1 og 2 når sin tekniske levealder.

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.