Stopp privatiseringen av det offentlige Norge

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Hjelmeng-utvalget la frem sin rapport 23 januar i år. Den har navnet: «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører».

Rapporten er bestilt av regjeringen og er en konsekvens av at EFTAs overvåkningsorgan av EØS-avtalen, ESA, som mener vi bryter reglene i avtalen med hensyn til offentlig støtte.

Kommuner, fylkeskommuner, staten, helseregioner og helseforetak har et samfunnsoppdrag å løse ved å tilby flere typer tjenester og velferdstilbud. I følge ESA er det et problem at de offentlige virksomhetene ikke kan gå konkurs, og at de heller ikke betaler skatt. ESA har mottatt klager fra bedrifter som finner det vanskelig å konkurrere med det offentlige. Dette er krys-subsidiering, eller ulovlig offentlig støtte i forhold til EØS avtalene regler hevdes det.

Når det offentlig driver virksomheter i egenregi, og det finnes andre privat aktører som kan levere tilsvarende tjenester, som for eksempel storkjøkkendrift og leveranse av mat til sykehjem, så mener ESA at det er konkurransevridende med bakgrunn i at de offentlige virksomhetene ikke kan gå konkurs, og når de samme virksomhetene heller ikke betaler skatt så er også det en konkurransefordel ifølge ESA.

Hjelmeng-utvalget har levert sin rapport som er bestilt av regjeringen. Tilrådningene de har gitt er på lag med ESA, og de samsvarer med Høyre og Fremskrittspartiets politikk om å gjøre det lettere for private aktører å konkurrere på leveranser til det offentlige.

Mantraet er som kjent at private leverer bedre og billigere. Fakta er at de som betaler prisen er de ansatte i form av lavere lønn og dårligere pensjoner, som for eksempel Aleris skandalen.

Utvalget har foreslått at offentlige virksomheter som naturlig er i konkurranse med private aktører bør skilles ut i egne selskap eller foretak innen det offentlige, slik at de kan på lik linje med private kan levere inn anbud, først da kan det bli bedre konkurranse og større valgmuligheter. I praksis vil dette si nesten alt innen offentlige tjenester og forvaltning kan privatiseres.

En skattelegging av utskilte virksomheter kan medføre at det ikke er økonomisk lønnsomt slik at innbyggere taper tilbudet de har. Videre er det og foreslått et tilsynsorgan med vide fullmakter som kan pålegge utskillelse av virksomheter, omorganisering eller vedta tilbakebetaling av støtte til staten.

Blir utvalgets rapport omgjort til praktisk politikk vil få en privatisering av offentlig sektor vi ikke har sett maken til før. Da kan små kommuner bli pålagt å lage «kvasir-markeder» for å bedre konkurransen. Er ikke disse lønnsomme etter markedsøkonomiske beregninger så vil innbyggerne ganske enkelt tape tilbud.  

Dagens regjering tilrettelegger for en kraftig privatisering av offentlig sektor som vi ikke har sett maken til før. Det starter med små skritt, men på sikt blir de store, og de samfunnsmessige endringer likeså. Det betyr endringene som ikke vil være til det beste for innbyggere.

Det offentlige utfører effektivt samfunnsoppdraget til det beste for innbyggerne, da kan vi ikke privatisere velferden, eller la oss presse av ESA.  Stopp privatiseringen av det offentlige.

reLATERT

Se alle arrangementer

Mer eller mindre inngripende

23. okt. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» myndighetsoverføring i EØS-saker, med utgangspunkt i EUs fjerde jernbanepakke. Det kan få stor betydning for nasjonal suverenitet, Grunnlovens mindretallsvern og EØS-avtalen.

Jernbanepakka til Høyesterett

22. okt. 2020

Stortinget setter foreløpig bom for EUs fjerde jernbanepakke. Opposisjonen vil at Høyesterett først vurderer om den foreslåtte myndighetsoverføringen er i samsvar med Grunnloven.

Regjeringens jernbaneforslag undergraver EØS-avtalens dobbeltspor

20. okt. 2020

Regjeringen sier den vil slå ring om EØS-avtalen, samtidig som den aktivt underminerer de spesielle mekanismene som EØS-avtalen hviler på.

Vett 3 2020: Skal EU styre strømmen?

14. okt. 2020

EUs energipakke 4, ACER og kraftkontroll.

Gi EUs fjerde jernbanepakke stoppsignal

08. okt. 2020

Stortinget kan i høst frasi seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida når det blant annet gjelder anbud og sikkerhet. EUs fjerde jernbanepakke får store konsekvenser om den vedtas. Det må forhindres.

ESA bringer norsk helselovgivning inn for EFTA-domstolen

07. okt. 2020

Skal hver enkelt på egen hånd bestille dyr behandling i andre EU-land uten forhåndsgodkjennelse av det norske helsevesenet? Og kreve at det meste dekkes av vårt helsevesen?

Standpunkt 3-2020

02. okt. 2020

I dette nummeret kan du lese at et stort flertall ikke tror EUs fjerde jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane,

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.