Stopp privatiseringen av det offentlige Norge

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Hjelmeng-utvalget la frem sin rapport 23 januar i år. Den har navnet: «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører».

Rapporten er bestilt av regjeringen og er en konsekvens av at EFTAs overvåkningsorgan av EØS-avtalen, ESA, som mener vi bryter reglene i avtalen med hensyn til offentlig støtte.

Kommuner, fylkeskommuner, staten, helseregioner og helseforetak har et samfunnsoppdrag å løse ved å tilby flere typer tjenester og velferdstilbud. I følge ESA er det et problem at de offentlige virksomhetene ikke kan gå konkurs, og at de heller ikke betaler skatt. ESA har mottatt klager fra bedrifter som finner det vanskelig å konkurrere med det offentlige. Dette er krys-subsidiering, eller ulovlig offentlig støtte i forhold til EØS avtalene regler hevdes det.

Når det offentlig driver virksomheter i egenregi, og det finnes andre privat aktører som kan levere tilsvarende tjenester, som for eksempel storkjøkkendrift og leveranse av mat til sykehjem, så mener ESA at det er konkurransevridende med bakgrunn i at de offentlige virksomhetene ikke kan gå konkurs, og når de samme virksomhetene heller ikke betaler skatt så er også det en konkurransefordel ifølge ESA.

Hjelmeng-utvalget har levert sin rapport som er bestilt av regjeringen. Tilrådningene de har gitt er på lag med ESA, og de samsvarer med Høyre og Fremskrittspartiets politikk om å gjøre det lettere for private aktører å konkurrere på leveranser til det offentlige.

Mantraet er som kjent at private leverer bedre og billigere. Fakta er at de som betaler prisen er de ansatte i form av lavere lønn og dårligere pensjoner, som for eksempel Aleris skandalen.

Utvalget har foreslått at offentlige virksomheter som naturlig er i konkurranse med private aktører bør skilles ut i egne selskap eller foretak innen det offentlige, slik at de kan på lik linje med private kan levere inn anbud, først da kan det bli bedre konkurranse og større valgmuligheter. I praksis vil dette si nesten alt innen offentlige tjenester og forvaltning kan privatiseres.

En skattelegging av utskilte virksomheter kan medføre at det ikke er økonomisk lønnsomt slik at innbyggere taper tilbudet de har. Videre er det og foreslått et tilsynsorgan med vide fullmakter som kan pålegge utskillelse av virksomheter, omorganisering eller vedta tilbakebetaling av støtte til staten.

Blir utvalgets rapport omgjort til praktisk politikk vil få en privatisering av offentlig sektor vi ikke har sett maken til før. Da kan små kommuner bli pålagt å lage «kvasir-markeder» for å bedre konkurransen. Er ikke disse lønnsomme etter markedsøkonomiske beregninger så vil innbyggerne ganske enkelt tape tilbud.  

Dagens regjering tilrettelegger for en kraftig privatisering av offentlig sektor som vi ikke har sett maken til før. Det starter med små skritt, men på sikt blir de store, og de samfunnsmessige endringer likeså. Det betyr endringene som ikke vil være til det beste for innbyggere.

Det offentlige utfører effektivt samfunnsoppdraget til det beste for innbyggerne, da kan vi ikke privatisere velferden, eller la oss presse av ESA.  Stopp privatiseringen av det offentlige.

reLATERT

Se alle arrangementer

Om å flytte gjerder

12. april 2021

Refleksjoner etter Høyesteretts dom om nasjonal myndighetsavståelse.

Høyesterett stiller seg bak en høyst usikker forståelse av EUs jernbanepakke

09. april 2021

Høyesterett legger den utøvende makts vurdering til grunn om EUs fjerde jernbanepakke.

En tapt sak (?) 

09. april 2021

I EU-kampen for 30 år siden var kampen mot narkotika og mot mer liberal narkotikapolitikk et relativt sentralt argument på nei-sida. Det er det kanskje ikke lenger. 

Tåken har klarnet i kanalen

29. mars 2021

Tre lærdommer fra britenes tre måneder utenfor EUs indre marked.

Spenner Norge fast i EUs sikkerhetsbelte

26. mars 2021

I verdensbildet til regjeringa er EU svaret på alt, også når det gjelder å sikre vår trygghet og frihet. Selv når EU krenker folkeretten og havretten, og dermed vitale norske interesser.

Taxinæring på felgen

23. mars 2021

Den nye EU-tilpassede Yrkestransportloven har punktert drosjenæringa slik vi kjenner den.

Høgsteretts vedtak om ACER — eit vendepunkt i EØS-striden

22. mars 2021

Høgsterett har vedtatt at Nei til EU har høve til å føra sak mot regjeringa for brot på Grunnloven. Stortinget følgde ikkje Grunnlovens § 115 då dei vedtok EUs energipakke 3 og la Norge under EUs energibyrå ACER.

Råtne sviller under jernbanesporet

19. mars 2021

Striden rundt EUs fjerde jernbanepakke bør bli en valgkampsak, uansett hva Høyesterett konkluderer med i sin vurdering av behandlingsmåten i Stortinget.

EØS-guiden

17. mars 2021

EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

Fortsatt kabotasje med EUs mobilitetspakker

16. mars 2021

Situasjonen for vogntog er ille med sosial dumping og svekket trafikksikkerhet. I turbussbransjen er den håpløs. Hvordan virker EUs nye mobilitetspakker i denne virkeligheten?

Luftig boikott kan få hard landing

12. mars 2021

Som et EØS-registrert selskap kan Wizz Air fritt etablere seg i Norge. Det er ikke krav om en fast mannskapsbase i Norge, heller ikke for å føre priskrig på norske innenlandske flyruter. Men det kan finnes en nødutgang for å sikre arbeidsvilkårene i lufta.

Hydros salg av valseverk og EØS-avtalen.

10. mars 2021

EØS-avtalen hindrer ikke bruk av eiermakt. Departementet kan når som helst stanse salget.