Stopp privatiseringen av det offentlige Norge

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Hjelmeng-utvalget la frem sin rapport 23 januar i år. Den har navnet: «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører».

Rapporten er bestilt av regjeringen og er en konsekvens av at EFTAs overvåkningsorgan av EØS-avtalen, ESA, som mener vi bryter reglene i avtalen med hensyn til offentlig støtte.

Kommuner, fylkeskommuner, staten, helseregioner og helseforetak har et samfunnsoppdrag å løse ved å tilby flere typer tjenester og velferdstilbud. I følge ESA er det et problem at de offentlige virksomhetene ikke kan gå konkurs, og at de heller ikke betaler skatt. ESA har mottatt klager fra bedrifter som finner det vanskelig å konkurrere med det offentlige. Dette er krys-subsidiering, eller ulovlig offentlig støtte i forhold til EØS avtalene regler hevdes det.

Når det offentlig driver virksomheter i egenregi, og det finnes andre privat aktører som kan levere tilsvarende tjenester, som for eksempel storkjøkkendrift og leveranse av mat til sykehjem, så mener ESA at det er konkurransevridende med bakgrunn i at de offentlige virksomhetene ikke kan gå konkurs, og når de samme virksomhetene heller ikke betaler skatt så er også det en konkurransefordel ifølge ESA.

Hjelmeng-utvalget har levert sin rapport som er bestilt av regjeringen. Tilrådningene de har gitt er på lag med ESA, og de samsvarer med Høyre og Fremskrittspartiets politikk om å gjøre det lettere for private aktører å konkurrere på leveranser til det offentlige.

Mantraet er som kjent at private leverer bedre og billigere. Fakta er at de som betaler prisen er de ansatte i form av lavere lønn og dårligere pensjoner, som for eksempel Aleris skandalen.

Utvalget har foreslått at offentlige virksomheter som naturlig er i konkurranse med private aktører bør skilles ut i egne selskap eller foretak innen det offentlige, slik at de kan på lik linje med private kan levere inn anbud, først da kan det bli bedre konkurranse og større valgmuligheter. I praksis vil dette si nesten alt innen offentlige tjenester og forvaltning kan privatiseres.

En skattelegging av utskilte virksomheter kan medføre at det ikke er økonomisk lønnsomt slik at innbyggere taper tilbudet de har. Videre er det og foreslått et tilsynsorgan med vide fullmakter som kan pålegge utskillelse av virksomheter, omorganisering eller vedta tilbakebetaling av støtte til staten.

Blir utvalgets rapport omgjort til praktisk politikk vil få en privatisering av offentlig sektor vi ikke har sett maken til før. Da kan små kommuner bli pålagt å lage «kvasir-markeder» for å bedre konkurransen. Er ikke disse lønnsomme etter markedsøkonomiske beregninger så vil innbyggerne ganske enkelt tape tilbud.  

Dagens regjering tilrettelegger for en kraftig privatisering av offentlig sektor som vi ikke har sett maken til før. Det starter med små skritt, men på sikt blir de store, og de samfunnsmessige endringer likeså. Det betyr endringene som ikke vil være til det beste for innbyggere.

Det offentlige utfører effektivt samfunnsoppdraget til det beste for innbyggerne, da kan vi ikke privatisere velferden, eller la oss presse av ESA.  Stopp privatiseringen av det offentlige.

reLATERT

Se alle arrangementer

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.

Hva med suvereniteten?

04. jan. 2021

Det var – og er – stor strid om EUs energipakke 3 kunne vedtas av Stortinget med alminnelig flertall. Behandlingen av Energipakke 4 kan bli like omstridt.

Demningen og bristepunktet

21. des. 2020

Gapet mellom formålet med norsk vannkraftutbygging og EUs energiunion er enormt.

Nye samkjøringslinjer over grensene

10. des. 2020

For en EU-lokalisert kraftprodusent som argumenterer med at for eksempel Holmenkollåsen egner seg særdeles godt for vindturbiner, grunnet kort distanse til et stort marked, vil Norge ikke så lett slippe unna ACERs misnøye med avslaget, og derpå følgende omgjøring av et norsk avslag.

Nei til kabotasje i norsk luftfart!

07. des. 2020

Det må være et unisont krav fra opposisjonen på Stortinget, fra fagbevegelsen og et samlet folk at Wizz Air kun får operere mellom destinasjoner i Norge og utlandet.