Stopp privatiseringen av det offentlige Norge

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Hjelmeng-utvalget la frem sin rapport 23 januar i år. Den har navnet: «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører».

Rapporten er bestilt av regjeringen og er en konsekvens av at EFTAs overvåkningsorgan av EØS-avtalen, ESA, som mener vi bryter reglene i avtalen med hensyn til offentlig støtte.

Kommuner, fylkeskommuner, staten, helseregioner og helseforetak har et samfunnsoppdrag å løse ved å tilby flere typer tjenester og velferdstilbud. I følge ESA er det et problem at de offentlige virksomhetene ikke kan gå konkurs, og at de heller ikke betaler skatt. ESA har mottatt klager fra bedrifter som finner det vanskelig å konkurrere med det offentlige. Dette er krys-subsidiering, eller ulovlig offentlig støtte i forhold til EØS avtalene regler hevdes det.

Når det offentlig driver virksomheter i egenregi, og det finnes andre privat aktører som kan levere tilsvarende tjenester, som for eksempel storkjøkkendrift og leveranse av mat til sykehjem, så mener ESA at det er konkurransevridende med bakgrunn i at de offentlige virksomhetene ikke kan gå konkurs, og når de samme virksomhetene heller ikke betaler skatt så er også det en konkurransefordel ifølge ESA.

Hjelmeng-utvalget har levert sin rapport som er bestilt av regjeringen. Tilrådningene de har gitt er på lag med ESA, og de samsvarer med Høyre og Fremskrittspartiets politikk om å gjøre det lettere for private aktører å konkurrere på leveranser til det offentlige.

Mantraet er som kjent at private leverer bedre og billigere. Fakta er at de som betaler prisen er de ansatte i form av lavere lønn og dårligere pensjoner, som for eksempel Aleris skandalen.

Utvalget har foreslått at offentlige virksomheter som naturlig er i konkurranse med private aktører bør skilles ut i egne selskap eller foretak innen det offentlige, slik at de kan på lik linje med private kan levere inn anbud, først da kan det bli bedre konkurranse og større valgmuligheter. I praksis vil dette si nesten alt innen offentlige tjenester og forvaltning kan privatiseres.

En skattelegging av utskilte virksomheter kan medføre at det ikke er økonomisk lønnsomt slik at innbyggere taper tilbudet de har. Videre er det og foreslått et tilsynsorgan med vide fullmakter som kan pålegge utskillelse av virksomheter, omorganisering eller vedta tilbakebetaling av støtte til staten.

Blir utvalgets rapport omgjort til praktisk politikk vil få en privatisering av offentlig sektor vi ikke har sett maken til før. Da kan små kommuner bli pålagt å lage «kvasir-markeder» for å bedre konkurransen. Er ikke disse lønnsomme etter markedsøkonomiske beregninger så vil innbyggerne ganske enkelt tape tilbud.  

Dagens regjering tilrettelegger for en kraftig privatisering av offentlig sektor som vi ikke har sett maken til før. Det starter med små skritt, men på sikt blir de store, og de samfunnsmessige endringer likeså. Det betyr endringene som ikke vil være til det beste for innbyggere.

Det offentlige utfører effektivt samfunnsoppdraget til det beste for innbyggerne, da kan vi ikke privatisere velferden, eller la oss presse av ESA.  Stopp privatiseringen av det offentlige.

reLATERT

Se alle arrangementer

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Kjemisk cocktail uten ende

03. juni 2024

EUs kjemiregelverk REACH strekker ikke til. Det går på helsa løs når EU-kommisjonen dropper den lovede reformen.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.

Folkestyre og suverenitet under press

26. mai 2024

Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. EØS-avtalen står sentralt i denne utviklingen.

Norge i EUs klimapolitikk

26. mai 2024

Frem til 2030 er Norge full deltager i EUs klimapolitikk.

Arbeidsliv i forandring

26. mai 2024

Hvilken betydning har EØS-avtalen hatt for kampen mot sosial dumping og løsarbeid?