Det store flertallet svarer nei på spørsmålet «tror du norsk jernbane blir sikrere og bedre ved at vi gir fra oss myndighet til EU og EUs jernbanebyrå?» (meningsmåling september 2020). Grafikk: Eivind Formoe / Nei til EU.

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

61 % av de spurte mener norsk jernbane ikke blir sikrere og bedre ved at vi gir fra oss myndighet til EU og EUs jernbanebyrå, som vil skje hvis EUs fjerde jernbanepakke innføres i EØS-avtalen. Det viser en meningsmåling utført av Sentio på oppdrag av Nei til EU. Målingen er en nasjonal representativ undersøkelse der 1000 personer er spurt, og er gjennomført 15.–20. september.

Blir jernbanen sikrere og bedre om EU overtar styringen?

Spørsmålet som ble stilt var: «Stortinget skal i høst ta stilling til om EUs fjerde jernbanepakke skal innføres i Norge. Tror du norsk jernbane blir sikrere og bedre ved at vi gir fra oss myndighet til EU og EUs jernbanebyrå?»

På dette spørsmålet svarer 17 % ja, 61 % nei og 23 % vet ikke (avrundinger gjør at totalen er 101). Bare 2 av 10 mener altså at EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane i Norge.

Hvis vi holder vet ikke-gruppen utenfor, er det mer enn 3 av 4 som svarer nei og mener EUs fjerde jernbanepakke ikke gir en sikrere og bedre norsk jernbane.

FRP og KRF DIAGRAM
Det er et stort nei-flertall blant både Frp (til venstre) og KrFs velgere på spørsmålet: «Stortinget skal i høst ta stilling til om EUs fjerde jernbanepakke skal innføres i Norge. Tror du norsk jernbane blir sikrere og bedre ved at vi gir fra oss myndighet til EU og EUs jernbanebyrå?»

Det er et flertall blant alle partiers velgere som svarer nei, unntatt i Venstre der velgerne er splittet (37 % ja og 37 % nei). Samferdselsminister Knut Arild Hareide har ikke støtte blant sine egne velgere i troen på nytten av å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå. 60 % av KrF-velgerne sier nei (og 23 % ja). Frps velgere er enda mer negative: 64 % sier nei og bare 20 % ja. Også blant Høyres velgere sier flertallet 53 % nei (22 % ja).

Skepsisen er ellers særlig sterk blant Senterpartiet og Rødts velgere, med henholdsvis 91 % og 80 % nei.

Støtter du EU-pålegg om anbud?

I den samme meningsmålingen ble det stilt enda et spørsmål angående jernbanepakken: «Støtter du at Norge gjennom EUs fjerde jernbanepakke blir pålagt å sette persontrafikken ut på anbud, slik at Stortinget ikke kan ombestemme seg på et senere tidspunkt?»

Nei-flertallet er nesten like stort her også: 20 % ja, 58 % nei og 22 % vet ikke.

anbud diagram
58 % av alle spurte svarer nei på spørsmålet: «Støtter du at Norge gjennom EUs fjerde jernbanepakke blir pålagt å sette persontrafikken ut på anbud, slik at Stortinget ikke kan ombestemme seg på et senere tidspunkt?»

Heller ikke i dette spørsmålet har samferdselsminister Hareide med seg KrFs velgere hvis han innfører jernbanepakken. 63 % av de spurte som stemmer KrF svarer nei og bare 13 % ja.

Blant velgerne til Høyre og Fremskrittspartiet er det betydelig skepsis til å la andre enn Stortinget bestemme hva som skal konkurranseutsettes. Bare henholdsvis 37 % og 41 % synes det er i orden med et EU-påbud om anbudsutsetting som ikke lar seg omgjøre. Nesten en fjerdedel av velgerne i begge partier er usikre.

Motstanden mot anbudstvang er særlig stor blant velgerne til Senterpartiet (85 % nei), SV (77 % nei) og Rødt (75 % nei).

Stort bilde i toppen: Det store flertallet svarer nei på spørsmålet «tror du norsk jernbane blir sikrere og bedre ved at vi gir fra oss myndighet til EU og EUs jernbanebyrå?» (meningsmåling september 2020). Grafikk: Eivind Formoe / Nei til EU.

reLATERT

Se alle arrangementer

Hull i handlingsrommet

30. mai 2023

Hvorfor skal en 30 år gammel EØS-avtale hindre billigere tannlege for 25-åringene?

Forordningene som eter opp handlingsrommet

22. mai 2023

Dagens EØS-avtale inneholder dobbelt så mange forordninger som direktiver. Da avtalen skulle vedtas i 1992 het det at forordninger ble brukt «nokså sjelden».

Uten grenser, uten vern

22. mai 2023

Hvor ble det av arbeidervernet og likebehandlingen i alt mylderet?

Forbudet mot offentlig støtte

15. mai 2023

EØS-avtalen begrenser adgangen til å gi regional- og næringsstøtte. All offentlig støtte som kan påvirke konkurransen er i utgangspunktet forbudt, men det finnes unntak.

Hvorfor tør ikke kommuner?

15. mai 2023

Det finnes ubrukte muligheter for kommuner til å drive offentlige tjenester selv – innenfor EØS-avtalen.

Etikken i teknikken

15. mai 2023

Hvor smart er det å gi kommersielle selskapers kunstige intelligens tilgang til helseopplysninger?

Strøm og landbruk i Heidal

12. mai 2023

Flotte omgivelser og gode diskusjoner når Sel og Heidal Nei til EU inviterte til åpent møte på tradisjonsrike Øvre Aaseng gard.

Kamp om innleieforbud

10. mai 2023

På arbeidslivsområdet er innleieforbudet for byggevirksomhet rundt Oslofjorden et aktuelt eksempel på bruk av handlingsrommet. Forbudet er resultat av en ensidig norsk lovendring våren 2023.

Uavklart handlingsrom 

10. mai 2023

Enhver fagforening og statsråd som rokker ved markedsvendingen i arbeidslivet vil høste storm. 

EØS og handlingsrommet

05. mai 2023

Fins det i det hele tatt handlingsrom i EØS-avtalen?

Sjåfører i blindsonen

02. mai 2023

Transporten er på ville veier når de som vil drive seriøst, taper i konkurransen, og kontrollmyndighetene ikke henger med i svingene.

Vett 1 2023 Hva er handlingsrommet i EØS-avtalen?

27. april 2023

Det finnes ikke bare ett handlingsrom, men flere. Denne utgaven av Vett undersøker hva som kan skje hvis man går inn i noen av rommene og prøver å ommøblere.