Det store flertallet svarer nei på spørsmålet «tror du norsk jernbane blir sikrere og bedre ved at vi gir fra oss myndighet til EU og EUs jernbanebyrå?» (meningsmåling september 2020). Grafikk: Eivind Formoe / Nei til EU.

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

61 % av de spurte mener norsk jernbane ikke blir sikrere og bedre ved at vi gir fra oss myndighet til EU og EUs jernbanebyrå, som vil skje hvis EUs fjerde jernbanepakke innføres i EØS-avtalen. Det viser en meningsmåling utført av Sentio på oppdrag av Nei til EU. Målingen er en nasjonal representativ undersøkelse der 1000 personer er spurt, og er gjennomført 15.–20. september.

Blir jernbanen sikrere og bedre om EU overtar styringen?

Spørsmålet som ble stilt var: «Stortinget skal i høst ta stilling til om EUs fjerde jernbanepakke skal innføres i Norge. Tror du norsk jernbane blir sikrere og bedre ved at vi gir fra oss myndighet til EU og EUs jernbanebyrå?»

På dette spørsmålet svarer 17 % ja, 61 % nei og 23 % vet ikke (avrundinger gjør at totalen er 101). Bare 2 av 10 mener altså at EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane i Norge.

Hvis vi holder vet ikke-gruppen utenfor, er det mer enn 3 av 4 som svarer nei og mener EUs fjerde jernbanepakke ikke gir en sikrere og bedre norsk jernbane.

FRP og KRF DIAGRAM
Det er et stort nei-flertall blant både Frp (til venstre) og KrFs velgere på spørsmålet: «Stortinget skal i høst ta stilling til om EUs fjerde jernbanepakke skal innføres i Norge. Tror du norsk jernbane blir sikrere og bedre ved at vi gir fra oss myndighet til EU og EUs jernbanebyrå?»

Det er et flertall blant alle partiers velgere som svarer nei, unntatt i Venstre der velgerne er splittet (37 % ja og 37 % nei). Samferdselsminister Knut Arild Hareide har ikke støtte blant sine egne velgere i troen på nytten av å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå. 60 % av KrF-velgerne sier nei (og 23 % ja). Frps velgere er enda mer negative: 64 % sier nei og bare 20 % ja. Også blant Høyres velgere sier flertallet 53 % nei (22 % ja).

Skepsisen er ellers særlig sterk blant Senterpartiet og Rødts velgere, med henholdsvis 91 % og 80 % nei.

Støtter du EU-pålegg om anbud?

I den samme meningsmålingen ble det stilt enda et spørsmål angående jernbanepakken: «Støtter du at Norge gjennom EUs fjerde jernbanepakke blir pålagt å sette persontrafikken ut på anbud, slik at Stortinget ikke kan ombestemme seg på et senere tidspunkt?»

Nei-flertallet er nesten like stort her også: 20 % ja, 58 % nei og 22 % vet ikke.

anbud diagram
58 % av alle spurte svarer nei på spørsmålet: «Støtter du at Norge gjennom EUs fjerde jernbanepakke blir pålagt å sette persontrafikken ut på anbud, slik at Stortinget ikke kan ombestemme seg på et senere tidspunkt?»

Heller ikke i dette spørsmålet har samferdselsminister Hareide med seg KrFs velgere hvis han innfører jernbanepakken. 63 % av de spurte som stemmer KrF svarer nei og bare 13 % ja.

Blant velgerne til Høyre og Fremskrittspartiet er det betydelig skepsis til å la andre enn Stortinget bestemme hva som skal konkurranseutsettes. Bare henholdsvis 37 % og 41 % synes det er i orden med et EU-påbud om anbudsutsetting som ikke lar seg omgjøre. Nesten en fjerdedel av velgerne i begge partier er usikre.

Motstanden mot anbudstvang er særlig stor blant velgerne til Senterpartiet (85 % nei), SV (77 % nei) og Rødt (75 % nei).

Stort bilde i toppen: Det store flertallet svarer nei på spørsmålet «tror du norsk jernbane blir sikrere og bedre ved at vi gir fra oss myndighet til EU og EUs jernbanebyrå?» (meningsmåling september 2020). Grafikk: Eivind Formoe / Nei til EU.

reLATERT

Se alle arrangementer

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Høring om norsk luftfart og Wizz Air

11. jan. 2021

Nei til EU deltar på høring om krisetiltak for luftfarten.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.

Hva med suvereniteten?

04. jan. 2021

Det var – og er – stor strid om EUs energipakke 3 kunne vedtas av Stortinget med alminnelig flertall. Behandlingen av Energipakke 4 kan bli like omstridt.

Demningen og bristepunktet

21. des. 2020

Gapet mellom formålet med norsk vannkraftutbygging og EUs energiunion er enormt.

Nye samkjøringslinjer over grensene

10. des. 2020

For en EU-lokalisert kraftprodusent som argumenterer med at for eksempel Holmenkollåsen egner seg særdeles godt for vindturbiner, grunnet kort distanse til et stort marked, vil Norge ikke så lett slippe unna ACERs misnøye med avslaget, og derpå følgende omgjøring av et norsk avslag.