Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Uansett om man støtter jernbanereformen eller ikke, burde man kunne enes om at jernbanepolitikk er noe vi trenger demokratisk og nasjonal kontroll over.
Dersom Stortinget velger å ta inn direktivene og forordningene i EUs fjerde jernbanepakke vil konsekvensen bli at vi mister den kontrollen, og EUs krav til oppdeling og liberalisering av jernbanen vil være rådende politikk. Reversering vil ikke være mulig uten at vi går ut av EØS-avtalen.
De tre foregående jernbanepakkene har presset frem konkurranse om og på sporet, liberalisering av godstrafikken på skinner, liberalisering av grenseoverskridende persontrafikk samt svekking av kravene til sertifisering av lokførere. EUs fjerde jernbanepakke innebærer krav om konkurranseutsetting av innenlandsk persontrafikk, og det blir obligatorisk bruk av anbud. Ansvar for persontrafikken, infrastruktur, anskaffelse av materiell og billettsystemer stykkes opp. Summen av alle disse tiltakene svekker handlingsrommet til egne styresmakter radikalt. Vel så dramatisk er oppstykkingen av ansvar for de ulike områdene.
Resultatet kan bli en alvorlig svekkelse av sikkerheten på norske skinner, uten av våre nasjonale myndigheter kan gripe inn for å endre på dette
Gjennom EUs anbudstvang vil det bli lagt et større press på å kutte i kostnadene og i kravene til sikkerhet. Private aktører har som øverste mål å tjene penger, da må kostnader presses og priser heves. Dette skjer kombinert med revideringen av EUs lokførerdirektiv med tilsvarende sikkerhetsbestemmelser, som vil kunne senke opplæringskravene for lokførere og annet personal på jernbanen. Resultatet kan bli en alvorlig svekkelse av sikkerheten på norske skinner, uten av våre nasjonale myndigheter kan gripe inn for å endre på dette. Muligheten til bruk av egne demokratiske spilleregler og virkemidler, vår egen suverenitet, svekkes dramatisk.
EUs fjerde jernbanepakke skal åpne opp den innenlandske persontrafikken for europeisk konkurranse. Tanken er at europeiske selskaper skal kjempe om å få drive togstrekninger rundt om i Europa. Et ledd i arbeidet mot dette er en harmonisering av regelverk, i kjent EU-stil. Tanken er at EU-organet ERA (European Union Railway Agency) skal få ansvar for å godkjenne togmateriell. Dersom et sett med materiell er godkjent av ERA vil det på den måten være klarert for bruk i alle EU og EØS-land, inkludert Norge. Nasjonal, politisk kontroll overføres til EU, og våre folkevalgte mister retten til å selv avgjøre politikken på nok et viktig område.
En alvorlig konsekvens er at det blir vanskelig, for ikke å si umulig, å opprettholde strengere krav til sikkerhet og kvalitet enn det som praktiseres i resten av EU. Norge er et langstrakt land med til tider utfordrende geografi og røft klima. Det er ikke gitt at dette vil bli tilstrekkelig vektlagt i godkjenningsarbeidet til ERA. Kravet til fri konkurranse vil stå i motstrid til å kunne stille særkrav for å opprettholde trygghet og sikkerhet.
Jernbanepakke IV ble gjort gjeldende i EU på julaften i fjor. Norge er imidlertid ikke medlem av EU. Det betyr at vi har muligheten til å si nei når pakken skal opp til behandling. Her bør politikerne lytte til kravet fra en enstemmig LO-kongress i 2017, og mange andre viktige samfunnsaktører: bruk vetoretten!
Stort bilde i toppen: Tog, Fredrikstad stasjon
