Stortinget må bruke vetoretten mot Jernbanepakke IV

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Uansett om man støtter jernbanereformen eller ikke, burde man kunne enes om at jernbanepolitikk er noe vi trenger demokratisk og nasjonal kontroll over.

Dersom Stortinget velger å ta inn direktivene og forordningene i EUs fjerde jernbanepakke vil konsekvensen bli at vi mister den kontrollen, og EUs krav til oppdeling og liberalisering av jernbanen vil være rådende politikk. Reversering vil ikke være mulig uten at vi går ut av EØS-avtalen.

De tre foregående jernbanepakkene har presset frem konkurranse om og på sporet, liberalisering av godstrafikken på skinner, liberalisering av grenseoverskridende persontrafikk samt svekking av kravene til sertifisering av lokførere. EUs fjerde jernbanepakke innebærer krav om konkurranseutsetting av innenlandsk persontrafikk, og det blir obligatorisk bruk av anbud. Ansvar for persontrafikken, infrastruktur, anskaffelse av materiell og billettsystemer stykkes opp. Summen av alle disse tiltakene svekker handlingsrommet til egne styresmakter radikalt. Vel så dramatisk er oppstykkingen av ansvar for de ulike områdene.

Resultatet kan bli en alvorlig svekkelse av sikkerheten på norske skinner, uten av våre nasjonale myndigheter kan gripe inn for å endre på dette

Gjennom EUs anbudstvang vil det bli lagt et større press på å kutte i kostnadene og i kravene til sikkerhet. Private aktører har som øverste mål å tjene penger, da må kostnader presses og priser heves. Dette skjer kombinert med revideringen av EUs lokførerdirektiv med tilsvarende sikkerhetsbestemmelser, som vil kunne senke opplæringskravene for lokførere og annet personal på jernbanen. Resultatet kan bli en alvorlig svekkelse av sikkerheten på norske skinner, uten av våre nasjonale myndigheter kan gripe inn for å endre på dette. Muligheten til bruk av egne demokratiske spilleregler og virkemidler, vår egen suverenitet, svekkes dramatisk.

EUs fjerde jernbanepakke skal åpne opp den innenlandske persontrafikken for europeisk konkurranse. Tanken er at europeiske selskaper skal kjempe om å få drive togstrekninger rundt om i Europa. Et ledd i arbeidet mot dette er en harmonisering av regelverk, i kjent EU-stil. Tanken er at EU-organet ERA (European Union Railway Agency) skal få ansvar for å godkjenne togmateriell. Dersom et sett med materiell er godkjent av ERA vil det på den måten være klarert for bruk i alle EU og EØS-land, inkludert Norge. Nasjonal, politisk kontroll overføres til EU, og våre folkevalgte mister retten til å selv avgjøre politikken på nok et viktig område.

En alvorlig konsekvens er at det blir vanskelig, for ikke å si umulig, å opprettholde strengere krav til sikkerhet og kvalitet enn det som praktiseres i resten av EU. Norge er et langstrakt land med til tider utfordrende geografi og røft klima. Det er ikke gitt at dette vil bli tilstrekkelig vektlagt i godkjenningsarbeidet til ERA. Kravet til fri konkurranse vil stå i motstrid til å kunne stille særkrav for å opprettholde trygghet og sikkerhet.

Jernbanepakke IV ble gjort gjeldende i EU på julaften i fjor. Norge er imidlertid ikke medlem av EU. Det betyr at vi har muligheten til å si nei når pakken skal opp til behandling. Her bør politikerne lytte til kravet fra en enstemmig LO-kongress i 2017, og mange andre viktige samfunnsaktører: bruk vetoretten!

reLATERT

Se alle arrangementer

Derfor kan vi fortsatt selge fisk til EU uten EØS-avtalen

19. feb. 2019

Seks grunner til at vi kan selge fisken vår til EU uten EØS.

EØS-debatt i Dagsnytt 18

15. feb. 2019

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland debatterte EØS-avtalen i Dagsnytt 18 12. februar. Motdebattant var Steinar Juel fra Civita.

Striden om Kielferja

15. feb. 2019

Hva skjedde med sjøfolka på Kielferja som skulle flagges ut?

AP skjerper språkbruken

14. feb. 2019

Er det EØS som bekymrer Støre – eller er det oppslutningen om EØS som bekymrer?

Kur mot mareritt

12. feb. 2019

Det vi kan lære av det Storbritannia opplever nå, er at det er livsfarlig å bli EU-medlem. Det er et mareritt å komme seg ut.

Et Arbeidslivsbyrå for enda mer «fri flyt»

08. feb. 2019

Arbeidslivsbyrået ELA, som EU vil ha på beina snarest mulig i 2019, har til overordnet formål å gjøre den europeiske arbeidskrafta enda mer «mobil» enn den allerede er i dag.

Nyttig møte med landets nest største industri

08. feb. 2019

Norsk EU-motstand, landbruks- og fiskeripolitikk og viktigheten av handelsadgang til Europa var noen av temaene da Nei til EU møtte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

Klart vi kan handle med EU uten EØS

08. feb. 2019

Handelstall og WTO-regler tilbakeviser skremselsargumentene for EØS-avtalen.

Et tannløst ELA?

07. feb. 2019

LO-kongressen krevde forrang for norsk lovgivning på arbeidslivets område og norske tariffavtaler. EUs arbeidslivbyrå ELA er et sentralt ledd i det helt motsatte, at landenes sjølråderett på dette området oppheves. Om ELA feller noen myndighetstenner nå, så er det for å gi plass for nye, kvassere og sterkere tenner i neste omgang.

– Nødvendig med mer kunnskap om EØS-alternativ

05. feb. 2019

– Nei til EU mener det er nødvendig å skaffe mer kunnskap og undersøke nye muligheter for norske handelsrelasjoner med Europa, sa Kathrine Kleveland under høringen om EØS-utredning på Stortinget 4. februar.

NHOs dommedag

05. feb. 2019

NHO-direktør Tore Myhre er en ridder av den gamle sorten. Storbritannia må reddes fra Brexittilhengerne som ikke har noen skrupler med å kaste landet ut i kaos.

Brexit-hysteri

30. jan. 2019

Vi kan fortsatt fly til London selv om britene forlater EU uten en ny avtale.