
Norgespris er en utgift påført oss av EU – ta tilbake kontrollen over krafta
Norgespris kompenserer for høye strømpriser for husholdninger, men tar ikke problemet ved roten.

I løpet av valkampen spurte Nei til EU stortingskandidatane kva dei meiner om norsk tilknyting til EUs energibyrå Acer. Av dei som i dag sit på Stortinget, var det 39 som svarte veit ikkje, og 39 som ikkje har svart i det heile. Fire har informert oss at dei ikkje ønskjer å svare. Nokre av disse kan du sjå i oversikta under. 40 har svart ja på spørsmålet og 47 nei.
Dette var spørsmålet vi stilte: «Støtter du at Norge skal bli underlagt EUs energibyrå Acer gjennom overføring av myndighet til overvåkningsorganet ESA?»
Suverenitetsavståing til ein organisasjon der Noreg ikkje er medlem, skal handsamast etter paragraf 115 i Grunnlova, som krev tre fjerdedels flertall for vedtak. Då kan dei 47 stortingsrepresentantane som har svart nei i Nei til EU si undersøking stoppe tilsluttinga.
Dersom Stortinget vel å omgå problemet ved å handsame tilslutting til energibyrået etter paragraf 26, som berre krev simpelt fleirtal, må 85 representantar røyste nei. Då må ein stor del av dei som ikkje har svart i undersøkinga, eller har svart at dei ikkje veit, også røyste mot tilsluttinga.

Norgespris kompenserer for høye strømpriser for husholdninger, men tar ikke problemet ved roten.

Du trenger verken være jurist eller gått folkeskolen for å bli urolig, fastslo Geir Pollestad (Sp) i debatten før Stortinget med knapt flertall vedtok å gi EØS-tilsynet ESA mer makt til å kontrollere norske bedrifter og kommuner.

Det varslede nedsalget i Mantena viser mangel på egenutviklet politisk vilje i dagens Ap-regjering.