Strasbourg stempelstasjon

Det nye EU-parlamentet vil ikke bremse integrasjonen. Det bærer bud om mer konflikt i unionen.

De fleste vedtak i EU gjøres med flertall, men på noen særlig følsomme områder er det krav om enstemmighet slik at hvert land har vetorett. På løpende bånd har EU-kommisjonen nå foreslått å fjerne krav om enstemmighet innenfor utenriks, skattelegging, energi og arbeidsliv. De fire forslagene går rett inn i kjernen av striden om EU som en stadig mer overnasjonal union, som også farget EU-parlamentsvalget. En undersøkelse gjort før valget, på oppdrag av EU-parlamentet selv, viser at 50 prosent av EUs borgere mener EU utvikler seg i feil retning, bare 28 prosent sier de støtter dagens kurs.

Høyre-sentrumsgruppen EPP og sosialdemokratiske S&D har tradisjonelt utgjort en storkoalisjon i EU-parlamentet. I denne perioden har de stått sammen om tre firedeler av lovene parlamentet har vedtatt. Til sammen mister de nå 77 plasser og dermed også flertallet. De mest EU-kritiske grupperingene har heller ikke noe flertall med sine rundt 200 representanter.

Trolig vil høyregruppen og sosialdemokratene danne en ny flertallskonstellasjon med liberaldemokratene ALDE, inkludert Macrons En Marche. Flere interesser settes i spill og det blir mer hestehandling om posisjonene, men målet om videre integrasjon vil ligge fast. Med EU-føderalisten Guy Verhofstadt, ALDEs leder, i vippeposisjon kan selv de mest vidtgående forslag fra EU-kommisjonen møte velvilje.

Vi får en paradoksal situasjon der EU-parlamentet er stemplingsstasjon for en stadig tettere union, selv om store og voksende velgergrupper har vist sin misnøye med EUs utvikling.

Vi får en paradoksal situasjon der EU-parlamentet er stemplingsstasjon for en stadig tettere union, selv om store og voksende velgergrupper har vist sin misnøye med EUs utvikling. Den slags er gjerne oppskriften på mer ekstreme motsetninger og uro.

Det er samtidig grunn til å sette spørsmålstegn ved et bilde av EU-parlamentet som en åpen arena for politisk interessekamp. EUs traktater setter markante rammer for unionens politikk. Det indre marked og de fire friheter har forrang. EU-parlamentet har for eksempel tidligere vedtatt en såkalt sosial protokoll, men den er sterkt begrenset av den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft som er overordnet. Traktatene setter også rammer i den økonomiske politikken, på justis og forsvar og en rekke andre områder. Dette er noe EU-parlamentet uavhengig av flertallskonstellasjoner ikke kan endre på.

Hvor lite EU-parlamentsvalget kan bety når det kommer til stykket, ser vi i tautrekkingen om ny kommisjonspresident. Sosialdemokratenes Frans Timmermans og høyre-sentrums Manfred Weber fremstilte seg selv i valget som toppkandidatene til å bli EU-kommisjonens president. Uavhengig av flertallet i EU-parlamentet kan det godt hende at ingen av dem får den mektigste posisjonen i EU-systemet. EU-landene er uenige om både hvem og hvordan kommisjonspresidenten skal utpekes.

Erfaring viser at ministerrådet er en mer effektiv instans enn EU-parlamentet for å påvirke beslutningene i EU, selv om også rådets politikk er begrenset av EU-traktatene. Som tenketanken Open Europe påpeker i et ferskt analysenotat om EU-valget: Nasjonale valg som bestemmer regjeringene i medlemslandene – og dermed sammensetningen i rådet – har større innflytelse på retningen i EU enn EU-parlamentsvalget.  

Da EU-kommisjonen presenterte forslaget om å fjerne vetoretten på energiområdet, kalte energikommissær Miguel Arias Cañete kravet om enstemmighet for «fullstendig utdatert» (Forbes 09.04.19). Kommisjonen vil at EU kan vedta også energiskatter med kvalifisert flertall, slik de fleste vedtak i rådet gjøres. På utenriksområdet vil kommisjonen fjerne vetoretten på blant annet innføring av sanksjoner og iverksettelse av sivile sikkerhets- og forsvarsoppdrag. Kommisjonen ønsker videre at EU uten enstemmighet kan vedta resolusjoner om arbeidsvilkår som gjelder på nasjonalt nivå, ikke kun for utstasjonerte og grensearbeidere. Motivet er «konvergens» mellom de nasjonale ordningene i sosialpolitikken.

Avviklingen av vetoretten skal gjøres uten traktatendring. Ifølge Lisboatraktaten kan nemlig endringer i beslutningsmåten vedtas med enstemmighet blant statslederne samt godkjenning fra de nasjonale parlamentene og EU-parlamentet (de såkalte passerellebestemmelsene).

Kan vi tenke oss et scenario der det nye EU-parlamentet vil blokkere eller moderere noen av kommisjonens forslag? Kanskje vil skadeskutte sosialdemokrater (S&D) ønske å markere seg ved å blokkere forslag om å fjerne vetoretten på skattelegging? Sammen med de EU-kritiske grupperingene vil det være flertall for å stemme ned kommisjonens forslag. Det er likevel større sjanse for at en del av EU-kommisjonens forslag vil havarere i ministerrådet, der alle medlemslandene må stemme ja for å si fra seg restene av vetorett.

Det som i alle fall er sikkert, er at EU-parlamentets pengesløsende og miljøfiendtlige reisesirkus mellom Brussel og Strasbourg vil fortsette, på tross av inntoget av nye grønne representanter.

Trykt som kronikk i Klassekampen 29. mai 2019.

reLATERT

Se alle arrangementer

VETT 3-2019: EUs utvikling

01. okt. 2019

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2019 gir aktuelle perspektiver på energiunionen, euroen, EU-hæren, klima og brexit.

Valgfrihet også om EØS?

13. sep. 2019

Skal vi gå videre med en EØS-avtale, som binder oss til regelverket for EUs indre marked og på det viset underordner oss nyliberalismen som politiske system, spør Idar Helle.

EU blir aldri rødt eller grønt

13. sep. 2019

«Nå går EU mot venstre» er overskriften på Kjetil Wiedswangs kommentar i DN 11. september. Har den ellers oppvakte Wiedswang latt seg forvirre av det turbulente kommune- og fylkestingsvalget her hjemme?

Norsk gass holder trykket oppe i energiunionen

29. aug. 2019

Et nytt prosjekt skal føre norsk gass til Polen og de baltiske statene, tvers igjennom Danmark og Østersjøen. Samtidig strammer EU grepet overfor gassleverandører som Norge – og særlig Russland.

Maastricht-traktaten har skylda for EU-motstanden i Italia

13. aug. 2019

– Det skjedde noe i Italia etter at EU vedtok Maastricht-avtalen i 1991, sa professor emeritus Steinar Stjernø fra OsloMet når han besøkte Nei til EUs styre 9. august.

Mye mer ACER

13. juli 2019

Sommerens skumleste oppfølger er EUs Energipakke 4.

Nye oppgaver for ACER

28. juni 2019

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene.

Strømmen styres av EU

25. juni 2019

Det reviderte elektrisitetsdirektivet, som er del av EUs nye energipakke 4, fjerner all tvil: strømmen styres av EU.

En sosial pilar i EU?

19. juni 2019

Halvannet år er gått siden EU lanserte den europeiske pilaren for sosiale rettigheter på toppmøtet i Gøteborg. Har forventningene blitt innfridd? Eller kommer det sosiale spørsmålet til å forbli en verkebyll for unionen, seks tiår etter at det første gang ble satt på dagsorden?

Mellem tar seg friheter

13. juni 2019

EUs såkalte friheter er ikke våre friheter. EUs fire friheter handler om å skape verdens mest konkurransedyktige region.

EU-valg i Norge og EU

31. mai 2019

EU-valget sist helg ga et EU-parlament med sterkere polarisering og fragmentering, men først og fremst en større usikkerhet om veien videre for EU.

Det markedsliberale overtaket i EU og EØS

29. mai 2019

Da europeiske sosialdemokrater gjorde EU-traktater til de herskende tankene.