Strasbourg stempelstasjon

Det nye EU-parlamentet vil ikke bremse integrasjonen. Det bærer bud om mer konflikt i unionen.

De fleste vedtak i EU gjøres med flertall, men på noen særlig følsomme områder er det krav om enstemmighet slik at hvert land har vetorett. På løpende bånd har EU-kommisjonen nå foreslått å fjerne krav om enstemmighet innenfor utenriks, skattelegging, energi og arbeidsliv. De fire forslagene går rett inn i kjernen av striden om EU som en stadig mer overnasjonal union, som også farget EU-parlamentsvalget. En undersøkelse gjort før valget, på oppdrag av EU-parlamentet selv, viser at 50 prosent av EUs borgere mener EU utvikler seg i feil retning, bare 28 prosent sier de støtter dagens kurs.

Høyre-sentrumsgruppen EPP og sosialdemokratiske S&D har tradisjonelt utgjort en storkoalisjon i EU-parlamentet. I denne perioden har de stått sammen om tre firedeler av lovene parlamentet har vedtatt. Til sammen mister de nå 77 plasser og dermed også flertallet. De mest EU-kritiske grupperingene har heller ikke noe flertall med sine rundt 200 representanter.

Trolig vil høyregruppen og sosialdemokratene danne en ny flertallskonstellasjon med liberaldemokratene ALDE, inkludert Macrons En Marche. Flere interesser settes i spill og det blir mer hestehandling om posisjonene, men målet om videre integrasjon vil ligge fast. Med EU-føderalisten Guy Verhofstadt, ALDEs leder, i vippeposisjon kan selv de mest vidtgående forslag fra EU-kommisjonen møte velvilje.

Vi får en paradoksal situasjon der EU-parlamentet er stemplingsstasjon for en stadig tettere union, selv om store og voksende velgergrupper har vist sin misnøye med EUs utvikling.

Vi får en paradoksal situasjon der EU-parlamentet er stemplingsstasjon for en stadig tettere union, selv om store og voksende velgergrupper har vist sin misnøye med EUs utvikling. Den slags er gjerne oppskriften på mer ekstreme motsetninger og uro.

Det er samtidig grunn til å sette spørsmålstegn ved et bilde av EU-parlamentet som en åpen arena for politisk interessekamp. EUs traktater setter markante rammer for unionens politikk. Det indre marked og de fire friheter har forrang. EU-parlamentet har for eksempel tidligere vedtatt en såkalt sosial protokoll, men den er sterkt begrenset av den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft som er overordnet. Traktatene setter også rammer i den økonomiske politikken, på justis og forsvar og en rekke andre områder. Dette er noe EU-parlamentet uavhengig av flertallskonstellasjoner ikke kan endre på.

Hvor lite EU-parlamentsvalget kan bety når det kommer til stykket, ser vi i tautrekkingen om ny kommisjonspresident. Sosialdemokratenes Frans Timmermans og høyre-sentrums Manfred Weber fremstilte seg selv i valget som toppkandidatene til å bli EU-kommisjonens president. Uavhengig av flertallet i EU-parlamentet kan det godt hende at ingen av dem får den mektigste posisjonen i EU-systemet. EU-landene er uenige om både hvem og hvordan kommisjonspresidenten skal utpekes.

Erfaring viser at ministerrådet er en mer effektiv instans enn EU-parlamentet for å påvirke beslutningene i EU, selv om også rådets politikk er begrenset av EU-traktatene. Som tenketanken Open Europe påpeker i et ferskt analysenotat om EU-valget: Nasjonale valg som bestemmer regjeringene i medlemslandene – og dermed sammensetningen i rådet – har større innflytelse på retningen i EU enn EU-parlamentsvalget.  

Da EU-kommisjonen presenterte forslaget om å fjerne vetoretten på energiområdet, kalte energikommissær Miguel Arias Cañete kravet om enstemmighet for «fullstendig utdatert» (Forbes 09.04.19). Kommisjonen vil at EU kan vedta også energiskatter med kvalifisert flertall, slik de fleste vedtak i rådet gjøres. På utenriksområdet vil kommisjonen fjerne vetoretten på blant annet innføring av sanksjoner og iverksettelse av sivile sikkerhets- og forsvarsoppdrag. Kommisjonen ønsker videre at EU uten enstemmighet kan vedta resolusjoner om arbeidsvilkår som gjelder på nasjonalt nivå, ikke kun for utstasjonerte og grensearbeidere. Motivet er «konvergens» mellom de nasjonale ordningene i sosialpolitikken.

Avviklingen av vetoretten skal gjøres uten traktatendring. Ifølge Lisboatraktaten kan nemlig endringer i beslutningsmåten vedtas med enstemmighet blant statslederne samt godkjenning fra de nasjonale parlamentene og EU-parlamentet (de såkalte passerellebestemmelsene).

Kan vi tenke oss et scenario der det nye EU-parlamentet vil blokkere eller moderere noen av kommisjonens forslag? Kanskje vil skadeskutte sosialdemokrater (S&D) ønske å markere seg ved å blokkere forslag om å fjerne vetoretten på skattelegging? Sammen med de EU-kritiske grupperingene vil det være flertall for å stemme ned kommisjonens forslag. Det er likevel større sjanse for at en del av EU-kommisjonens forslag vil havarere i ministerrådet, der alle medlemslandene må stemme ja for å si fra seg restene av vetorett.

Det som i alle fall er sikkert, er at EU-parlamentets pengesløsende og miljøfiendtlige reisesirkus mellom Brussel og Strasbourg vil fortsette, på tross av inntoget av nye grønne representanter.

Trykt som kronikk i Klassekampen 29. mai 2019.

reLATERT

Se alle arrangementer

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

Fra eurokrise til koronakrise

28. mai 2020

Felles gjeld eller ikke felles gjeld? Det er EUs eksistensielle spørsmål. Djevelen ligger i detaljene.

15 år med neiflertall

25. mai 2020

I april passerte vi 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger der det norske folk er blitt spurt om de ville stemme for eller i mot norsk medlemskap i EU. Og nordmenn svarer stadig nei, uavhengig av hvem som spør.

Vil ha hastevedtak om meldeplikt

27. mars 2020

Varsko her! Kommisjonen reiser forslaget om varslingsplikt på ny.

Nei til EU om EUs koronarespons i Dagsnytt 18

19. mars 2020

– Vi synes det er et paradoks at Italia ser ut til å ha fått mer hjelp fra Kina enn fra Brussel, sa Kathrine Kleveland i sendingen.

Storebror EU strammer grepet om «søster Afrika»

10. mars 2020

Tilgang til Afrikas ressurser er et «grønt» sikkerhetsspørsmål for EU. Unionen satser derfor hardt på et strategisk partnerskap med det afrikanske kontinentet.

Kan EU nå klimamålene?

09. mars 2020

I det europeiske klimaordskiftet hersker det alvorlig tvil om løftene i unionens storstilte ‘Green Deal’ virkelig kan oppfylles innenfor det EU som eksisterer per i dag, skriver Idar Helle.

Likestilling lønner seg

06. mars 2020

At kvinner og menn er likestilte på arbeidsmarkedet gjør ikke bare utslag i kvinners grad av frihet. Dette er også god samfunnsøkonomi. Derfor er det bekymringsverdig at sysselsettingsgapet mellom menn og kvinner i Europa øker.

Flere hjemløse i EUs indre marked

25. feb. 2020

Europeiske hjelpeorganisasjoner advarer om en økende krise for hjemløse, og mener EUs frie flyt forsterker problemene.

Bokomtale: Hjelp, vi er i EU

07. feb. 2020

Kunne denne boka like gjerne hatt tittelen: Hjelp, vi er i Frankrike? Dette spørsmålet dukka opp i tankane mine fleire gonger under lesinga av boka til Ingrid Grønli Åm.

Europas demokratiske utfordringer

05. feb. 2020

Demokratiet er truet over hele Europa, men etter Brexit står det på tryggere grunn i Storbritannia enn i mange av EUs kjerneland.

Ingen vei tilbake

31. jan. 2020

Da ble det altså slik. Storbritannia forlater EU. Wow.