Storvassdammen og Blåsjø. Foto: Martin NH, Wikimedia Commons.

Strøm og samfunnsbygging

For over 100 år sia ble det fattet kloke beslutninger i det som den gangen var en ung nasjon. En nasjon som på mange områder lå langt etter sine naboland.

Vasskrafta som var i ferd med å bli utbygd kunne fort kommet på utenlandske hender og mye av krafta kunne blitt eksportert som ei råvare. Slik gikk det ikke. Konsesjonslovene og hjemfallsretten ble innført. Krafta ble brukt til å bygge industri og sikre verdiskaping hjemme i Norge. Videre ble kraftnettet bygd ut slik at strømmen ble allemannseie - noe som sikret lys, varme og en enklere hverdag for folk i et av de mørkeste og kaldeste landene i verden.  

Den samme tankegangen ble gjort gjeldende da det for godt og vel femti år siden ble oppdaget store forekomster av olje og gass på den norske kontinentalsokkelen. Verdiene dette representerte kunne fort blitt overlatt til markedet og multinasjonale selskaper. Istedet ble det tatt grep som sikret nasjonal kontroll over utvinning og samtidig sikret at de verdiene som ble skapt har kommet hele samfunnet til gode.  

Oljesektoren har gjennom dette bidratt til velstandsutvikling og utvikling av samfunnet på samme måten som vasskrafta. I begge tilfeller på grunn av politikere som så betydningen av langsiktig tenkning med det formålet at våre felles ressurser skulle komme hele samfunnet til gode.  

Tilslutningen til energibyrået Acer og byggingen av stadig flere utenlandskabler har snudd dette på hodet. Dagens regulering av kraftmarkedet skjer på EU-markedets og energibyrået ACERs premisser. Høystbydende får tilslaget på kraftbørsen og setter prisen for alle andre. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) påser at regelverket følges. Politisk innblanding er i utgangspunktet forbudt. De gamle utenlandskablene var beregnet på fornuftig utveksling med våre naboland, og vi har i over 50 av de siste 60 årene vært nettoeksportører av elektrisk kraft. De nye utenlandskablene har i kombinasjon med Acer og EUs energimarkedsregler blitt rene eksportkabler. Konsekvensen er at vassmagasiner tappes ned uten at hensyn til kraftbehov og pris på krafta i Norge vektlegges.  

Vi har fatt kraftpriser som truer næringsliv og verdiskaping. I stedet for en framtidsrettet utvikling av næringslivet for å redusere klimautslippene, meldes det om stans i produksjon og fare for nedlegging av både små og store virksomheter.

Samtidig påføres husholdningene unødig høye kostnader. Dette har igjen ført til prisstigning og kostnadseksplosjon som blir møtt med stadige renteøkninger. Alt blir en sjølforsterkende spiral som kunne blitt løst ved å regulere kraftmarked og prissetting av strømmen. Noe som krever vilje til å drive politikk istedenfor å la markedet råde grunnen alene.  

Energikommisjonen gjør dette bare verre ved å unnlate å peke på det virkelige problemet. Problemet i Norge er ei strømpriskrise, ikke ei strømkrise som energikommisjonen og store deler av det politiske miljøet forsøker å framstille det som.  

Det vi trenger er å løsrive oss fra den markedstvangen som vi er påtvunget gjennom Acer og reguleringsmyndigheten for energi (RME). Ideelt sett burde vi kommet oss ut av Acer, noe det pr i dag ikke ser ut til å være politisk vilje til. Da burde vi iallfall se på hva som er mulig å gjøre innenfor regelverket i både Acer og EØS-avtalen. Og det er fullt mulig å gjøre grep. Disse kan være; 

  • Frikoble krafta fra et hardt presset europeisk gassmarked 
  • Stille krav til fyllingsgrad i vassmagasinene 
  • Ta tilbake politisk kontroll over omsetningen av strøm og la strømprisene gjenspeile kostnadene ved produksjon av krafta  
  • Ta kontroll over strømkablene slik at de igjen blir fornuftige utvekslingskabler og ikke rene eksportkabler 

Med vilje til å drive politikk med formål om å tjene folk og næringsliv vil vi slik kunne få kontroll over både kostnadsutvikling og renteutvikling. Samtidig vil vi kunne eksportere det overskuddet vi til enhver tid har av kraft uten de store skadevirkningene vi nå ser for norsk økonomi og verdiskaping. Det dreier seg faktisk om noe så enkelt som å ville og tørre å drive politikk.  

Artikkelen ble først publisert i Nationen 16. februar 2023. 

Stort bilde i toppen: Storvassdammen og Blåsjø. Foto: Martin NH, Wikimedia Commons.

reLATERT

Se alle arrangementer

Aksjonsdagens strømbudskap: Vis ryggrad og handlekraft!

21. mars 2023

Det å få kontroll over strømprisen handler i første rekke om politisk ryggrad og vilje. Herom rådde det stor enighet mellom innlederne på strømpriskonferansen i regi av Industriaksjonen, LO i Oslo og Nei til EU torsdag 16. mars.

Strømprisappell i Stavanger

21. mars 2023

Nestleder i Rogaland Nei til EU, Espen Watne, skulle holdt appell under en demonstrasjon mot de høye strømprisene i Stavanger torsdag kveld. På grunn av vind er den blitt avlyst. Appellen publiseres i stedet her.

Stor aksjonsdag for politisk styrte strømpriser

17. mars 2023

Flere steder over hele landet samlet fagforeningstillitsvalgte og andre aktivister seg til aksjon torsdag 16. mars for nasjonal kontroll over krafta og politisk styrte strømpriser.

EU-domstolen bekrefter ACERs brede myndighet

13. mars 2023

ACER kan overprøve og treffe vedtak om alle sider ved en sak, også der de nasjonale reguleringsmyndighetene er enige seg imellom. EU-domstolen stadfester at energibyråets myndighet strekker seg mye lengre enn å avgjøre tvistepunkter mellom land. De ferske dommene styrker Nei til EUs anførsler i ACER-søksmålet.

Løven i Ljubljana

13. mars 2023

Flere kraftavgjørelser de siste årene viser at EUs energibyrå Acer er langt fra noen papirtiger.

RME-pålegg: Strømselskaper må bytte navn og logo for millioner

10. mars 2023

På grunnlag av regelverk i EUs tredje energimarkedspakke krever ACERs forlengede arm, reguleringsmyndigheten RME, at en rekke nettselskaper må endre navn eller logo, selv om de nettopp har gjort akkurat det.

Ikke slik vi vil Norge skal framstå

07. mars 2023

Det har over lang tid utviklet seg en maktarroganse på Stortinget og blant skiftende regjeringer. En arroganse som har smittet over på både kommuner og statlige foretak med sine utallige direktører.

Respekter Grunnloven og samiske interesser

01. mars 2023

Nei til EU forventer at regjeringa tar umiddelbare skritt for å effektuere høyesterettsdommen i Fosen-saken.

Energiduell på Grünerløkka

01. mars 2023

I overkant av 20 interesserte hadde møtt opp for å følge debatten om EUs energiunion –  dyrere strøm eller grønnere Europa. 

Omstridte boligkrav

22. feb. 2023

EU har kommet med nok et endringsforslag til bygningsenergidirektivet. Nå kommer det advarsler om dramatisk økte bokostnader. Vil direktivet redusere energiforbruket og kutte klimautslipp – og hvor godt passer reglene for norske hjem?

Forsyningssikkerhet i kraftbørsens vold

14. feb. 2023

Vår beredskap og forsyningssikkerhet blir overlatt til markedet og kraftbørsen. Hvor smart er det?

Hva gjør EU i Arktis? 

07. feb. 2023

– Beslutningstakere må være forberedt på periodisk press mot sentrale norske interesser i nordområdene, skriver Jens Isak Hultgren Nielsen ut fra sin ferske masteroppgave om EU i Arktis.