Skal politisk styring av vannkrafta bli en realitet trengs konkrete krav, breie allianser og nye aksjoner slik at regjeringa endrer kurs.
Strømprisopprøret er ingen døgnflue. Folk er forbanna og kan gi ei rødgrønn regjering et skikkelig banesår hvis man fortsetter som nå, skriver Roy Pedersen. Her fra strømdemonstrasjon utenfor Stortinget. Foto: Ingrid Godager
Sjefen i Norsk Industri (NHO), Stein Lier Hansen, tar bladet fra munnen og mener at strøm ikke kan være en vare som alle andre. Standpunktet får støtte fra en rekke industriledere, bondeorganisasjoner og faglige tillitsvalgte på brei front.
Blant de rødgrønne støtter Sp, SV og Rødt krav om å ta tilbake politisk styring med strømeksport og pris, mens Ap satser på avklaringer via kommende utredninger. Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen mener at strømpris skal bestemmes av markedet alene, fordi noe annet bryter med EØS-avtalen og våre internasjonale forpliktelser. Også statsminister Jonas Gahr Støre holder på alliansen med markedsNorge.
Mot dette står et todelt strømprisopprør. En retning fokuserer på at stat, og kommuner flår skattebetalerne og vil ha tilbake pengene i form av bedre støttetiltak – så lenge EU og ESA godtar det.
En annen retning mener støttetiltak er nødvendig, men vil i tillegg ha et annet vannkraftregime som gir levelige strømpriser på kort og lang sikt. Frykten er stor for at høye strømpriser truer den kraftforedlende industrien, undergraver nødvendig kraft til det grønne skiftet samt bidrar til ytterligere nedlegging av gardsbruk.
Strømprisalliansen, der også Nei til EU deltar, er et initiativ fra tillitsvalgte tilhørende Industriaksjonen. Sammen med en rekke av LOs lokalorganisasjoner kreves regulering av krafteksporten, ut av Acer og EUs energiunion, langsiktige og forutsigbare kraftpriser for landbruk og industri samt toprissystem for oss andre.
Krav om regulering av krafteksporten får i tillegg støtte fra 60 Ap-ordførere. Dette retter seg ikke mot kraftutveksling med våre naboland som er både nyttig og nødvendig, men er et krav om nasjonal kontroll med vannkrafta.
Våre vannmagasin bidrar til en unik, rein og fornybar kraftressurs. Det er korttenkt å tappe magasinene her og nå, selv om stat og kommune tjener på det, spesielt når alle andre taper. Det hjelper heller ikke å bygge ut mer kraft så lenge dette strømmer ut i andre enden via utenlandskabler. Fyllingsgraden i vannmagasinene må sikres.
Tidligere kunne Stortinget gripe inn med styring og regulering. Men ved tilslutning til Acer og spesielt EUs tredje energimarkedspakke, settes Stortingsvedtatte lover til side. Det er fortsatt viktig at kraftselskaper eies av det offentlige, men strømprisene påvirkes uansett ikke når de er omringet av markedstvang.
Strømpriskrisa omfatter hele Europa, der vår krise oppstår via kraftbørs og binding til EUs kraftmarked og priser. Dette må endres. Nødparagrafen i EØS-avtalens artikkel 112 må tas i bruk. Energimarkedspakke tre må reforhandles, spesielt forordningen om grensekryssende krafthandel. Det samme gjelder andre kabelavtaler.
EØS-avtalen har ingen angreparagraf. Men den åpner opp for å finne tilpasninger når det oppstår alvorlige problemer. Energilandet Norge har gode kort på handa som kan brukes ved forhandlinger i EØS-komiteen, selv om det ikke blir lett. Men fortsatt høye strømpriser og ingen eksportregulering sjøl med økt kraftutbygging er ikke noe alternativ.
Forankringen til EØS-avtalens markedstvang er ikke over med dagens Acer og energimarkedspakke tre. Pakke nummer fire har EU allerede vedtatt, og departementet forbereder både tilpasning og stortingsbehandling. Vedtas denne bindes Stortingets hender og føtter enda mer til jo-jo priser og strømprissjokk. Derfor må vetoretten brukes.
Strømprisopprøret er ingen døgnflue. Folk er forbanna og kan gi ei rødgrønn regjering et skikkelig banesår hvis man fortsetter som nå. Lojalitet til velgerne må gå foran fortsatt støtte til kraftliberalisme og EUs energiunion.
En ny kurs krever nærkamp med EØS-avtalens Acer og EØS-politiet ESA. Man kan fortsatt velge å la være, men da risikeres at tusenvis av dagens og morgendagens industriarbeidsplasser går tapt.
EU-tanker i Nationen 27. januar 2022.
Stort bilde i toppen: Roy Pedersen holder appell ved strømprisalliansens markering 20. januar 2022 foran Stortinget. (Foto: Eivind Formoe)
