Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

Det er kontrollen med våre naturressurser som har skapt det Norge vi har i dag. Vi trenger rimelig kraft for varme i våre husholdninger. Vi trenger tilgang på rimelig og sikker forsyning av kraft for alt næringsliv. Det gjelder ikke minst for vår industri som er bygd på dette naturgitte fortrinnet og for oppbygging av den nye grønne industrien som skal avløse oljeindustrien. Energieffektivisering skal sikre at norske klimautslipp kuttes. Dette er ikke mulig innenfor EUs energiunion og EUs energibyrå ACER.  

Norge har innført subsidiering av strømprisen til husholdninger der 90 % av strømpris over 70 øre/kWh dekkes i vinterhalvåret. Over 40 milliarder på årsbasis. Men det endrer ikke selve strømprisen. Den fastsettes fortsatt på Nord Pool etter EUs markedsregler.  

Strømstøttepakken til næringslivet er totalt på 3 milliarder kroner. Støtten gis bare til bedrifter som har strømutgifter som overstiger 3 % av omsetningen. Dessuten dekkes maksimum 25 % av de økte strømutgiftene og den kan heller ikke overstige 3,5 millioner kroner pr. foretak. Støtten, som forutsetter at bedriften/foretaket sender søknad, gjelder kun ut 2022. Den beskjedne strømstøttepakken begrenses av hva som er mulig i henhold til EUs regelverk. 

Det er en dramatisk situasjon for næringsliv og industri i Sør-Norge. Hadeland Glassverk, som har eksistert i over 200 år, er et eksempel på dette. Et annet eksempel er Rec Solar som produserer solceller for det grønne skiftet. 

Regjeringen setter sitt håp til at kraftbransjen på nyåret vil tilby fastpriskontrakter til næringslivet ned mot 70 øre/kWh. Kraftselgerne skal tilby avtaler på 3, 5 og 7 år og maksimalt ta 0,5 øre mer enn de betaler kraftprodusentene. 70 øre/kWh kan høres logisk ut siden det nå er en marginalskatt på 90 % for alt over 70 øre.   

Men dette vil ikke påvirke strømprisen på Nord Pool. EU opphever ikke prinsippet om at det er prisen på den siste kilowattimen i den frie markedsdannelsen som setter prisen på all strøm. Om så Norge skulle halvere sin gasspris, ville det ikke hjelpe på det dysfunksjonelle strømmarkedet i EU.  

Kontrollen over krafta og strømprisen er essensielt viktig både for husholdninger og næringsliv. De høye strømprisene får dessuten store konsekvenser for kommuner i Sør-Norge, og undergraver frivilligheten innenfor idrett. Det er så viktig at det må avgjøres av politiske valg i Stortinget og ikke overlates til markedskreftene i skyggen av EUs energiunion og EUs energibyrå ACER. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

– Landbruket er sterkt påvirket av EØS-avtalen

19. nov. 2024

Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke. 

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

14. nov. 2024

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.