Suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven og EØS-avtalens prinsipper

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» suverenitetsavståelse i EØS-saker.

Det er klart etter at et flertall i Stortinget vil be Høyesterett om råd angående myndighetsoverføringen i regjeringens forslag til gjennomføring av EUs fjerde jernbanepakke. 

Nei til EU mener det er på høy tid med en opprydding i den uholdbare praksisen der Stortinget med alminnelig flertall avstår nasjonal myndighet til EU- og EØS-organer. En praksis som er uten støtte i Grunnlovens ordlyd og har møtt sterk kritikk fra fagjuridisk hold, blant annet i ACER-saken. Det er også bakgrunnen for Nei til EUs ACER-søksmål. Nei til EU forventer at Høyesterett vil legge stor vekt på Grunnlovens prinsipper om nasjonal suverenitet og mindretallsvernet som ligger i § 115, som forutsetter tre fjerdedels flertall for å avstå suverenitet på et begrenset område til en organisasjon Norge er medlem av. 

EUs fjerde jernbanepakke betyr at norsk forvaltning av sikkerheten vil overstyres med EUs jernbanebyrå ERA og EU-domstolen som øverste sikkerhetsmyndighet. Et av byråets erklærte mål er å avvikle eksisterende nasjonale sikkerhetsforskrifter. Norsk forvaltning blir direkte underlagt EU-organer. Nei til EU mener denne myndighetsoverføringen er inngripende og uakseptabel i lys av både Grunnloven og EØS-avtalen. 

EØS-avtalen skulle ikke være det samme som EU-medlemskap. Selv om Norge ikke er medlem av EU, vil regjeringen overføre myndighet til EUs jernbanebyrå, EU-kommisjonen og EU-domstolen. Det bryter med EØS-avtalens dobbeltspor, med et EU-spor og et EFTA-spor (Norge, Island og Liechtenstein). EFTA-statene skal bare avstå myndighet til sine egne organer, det vil si ESA eller EFTA-domstolen. Sammen med vetoretten overfor nye EU-regler er dette to-pilarsystemet det suverenitetsvernet som lå til grunn da EØS-avtalen ble vedtatt. 

Regjeringens jernbaneforslag bryter fullstendig med dette prinsippet. Den kaller da også selv dette nye énpilarsystemet for «en nyskaping i EØS-retten». Det er overraskende at partier som sier de vil forsvare EØS-avtalen, er villige til å kaste vekk selve intensjonen bak EØS-konstruksjonen. Ved å melde jernbanen vår inn i EU, tilbakeviser de sin egen påstand om EØS-avtalen som et varig alternativ til EU-medlemskap. 

EU har bygd ut et omfattende forvaltningsapparat, også utover EU-kommisjonen i Brussel. De rundt førti EU-byråene dekker områder som finans, miljø, samferdsel, forsvar og justis. Norge er blitt tilknyttet de fleste EU-byråene, ofte på tvilsomt konstitusjonelt grunnlag. Stadig flere av byråene har overnasjonal beslutningsmyndighet. Kjemikaliebyrået i Helsinki avgjør for eksempel hvilke kjemikalier som kan brukes i Norge, og Flysikkerhetsbyrået i Köln kan gi norske flyselskap kontrollpålegg. Via kopivedtak i ESA kan EUs energibyrå ACER gjøre vedtak som griper inn i styring av strøm og bruk av energiressurser i Norge. Det kan også EUs finanstilsyn på sitt område. Med disse i utgangspunktet omstridte byråtilslutningene prøver man å etablere en «sikker konstitusjonell praksis» som gir rom for videre uthuling av Grunnloven og EØS-avtalen. 

Nei til EU krever at regjering og storting stanser all videre tilknytning til EUs byråer. De samlede konsekvensene av myndighetsoverføringene for norsk suverenitet og EØS-avtalens to-pilarsystem må undersøkes. Høyesteretts betenkning er starten på en slik gjennomgang. 

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2020. 

reLATERT

Se alle arrangementer

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.

Forsvar folket sitt nei 

02. sep. 2025

Med Stortingsvalget rett rundt hjørnet er det stadig krefter som forsøker og ønsker å løfte spørsmålet om medlemskap i EU på nytt.

Vi må få kontroll på krafta

30. aug. 2025

Stem på parti som har de samme måla som vi har, når det gjelder å få kontroll på krafta, oppfordrer Ståle Knoff Johansen.

Nord-Trøndelag kan bli nei til EU bastion

30. aug. 2025

Din stemme avgjør: Alle som er inne på Stortinget, basert på meningsmålinga i mai, ville stemt nei i en folkeavstemning om EU-medlemskap.

Her er svarene fra Troms-kandidatene

29. aug. 2025

Finn din neste stortingsrepresentant fra Troms her!

Stem på ein neikandidat i Troms!

29. aug. 2025

Før valget vil Troms Nei til EU informere om kva partia og kandidatane står for i EU-spørsmålet.

Fornybardirektivet undergraver målene i Naturavtalen

29. aug. 2025

Det finnes mange måter å få til en reell grønn omstilling – det klarer vi best om vi står utenfor EUs energiunion.

Jernbanekaos i Vestfold – hvorfor det, egentlig?

28. aug. 2025

Bakom synger EØS-avtalen, som skal fremme konkurranse for enhver pris, og som mener statlig drift og samordning er en uting.

EØS-avtalen: Nødvendig for norsk handel? 

28. aug. 2025

Det er velkjent og naturlig at mye av norsk eksport går til EU og EØS, selv om andelen er lavere enn for bare noen år siden. Storbritannia er utenfor EU og en av Norges største handelspartnere. 

– Ta kontroll over krafta!

26. aug. 2025

– Nei til EU krever at Stortinget sier nei og legger ned veto mot EUs energipakke 4, sier Heidi Larsen, nestleder i Nei til EU.

Hva skal du stemme?

22. aug. 2025