Suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven og EØS-avtalens prinsipper

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» suverenitetsavståelse i EØS-saker.

Det er klart etter at et flertall i Stortinget vil be Høyesterett om råd angående myndighetsoverføringen i regjeringens forslag til gjennomføring av EUs fjerde jernbanepakke. 

Nei til EU mener det er på høy tid med en opprydding i den uholdbare praksisen der Stortinget med alminnelig flertall avstår nasjonal myndighet til EU- og EØS-organer. En praksis som er uten støtte i Grunnlovens ordlyd og har møtt sterk kritikk fra fagjuridisk hold, blant annet i ACER-saken. Det er også bakgrunnen for Nei til EUs ACER-søksmål. Nei til EU forventer at Høyesterett vil legge stor vekt på Grunnlovens prinsipper om nasjonal suverenitet og mindretallsvernet som ligger i § 115, som forutsetter tre fjerdedels flertall for å avstå suverenitet på et begrenset område til en organisasjon Norge er medlem av. 

EUs fjerde jernbanepakke betyr at norsk forvaltning av sikkerheten vil overstyres med EUs jernbanebyrå ERA og EU-domstolen som øverste sikkerhetsmyndighet. Et av byråets erklærte mål er å avvikle eksisterende nasjonale sikkerhetsforskrifter. Norsk forvaltning blir direkte underlagt EU-organer. Nei til EU mener denne myndighetsoverføringen er inngripende og uakseptabel i lys av både Grunnloven og EØS-avtalen. 

EØS-avtalen skulle ikke være det samme som EU-medlemskap. Selv om Norge ikke er medlem av EU, vil regjeringen overføre myndighet til EUs jernbanebyrå, EU-kommisjonen og EU-domstolen. Det bryter med EØS-avtalens dobbeltspor, med et EU-spor og et EFTA-spor (Norge, Island og Liechtenstein). EFTA-statene skal bare avstå myndighet til sine egne organer, det vil si ESA eller EFTA-domstolen. Sammen med vetoretten overfor nye EU-regler er dette to-pilarsystemet det suverenitetsvernet som lå til grunn da EØS-avtalen ble vedtatt. 

Regjeringens jernbaneforslag bryter fullstendig med dette prinsippet. Den kaller da også selv dette nye énpilarsystemet for «en nyskaping i EØS-retten». Det er overraskende at partier som sier de vil forsvare EØS-avtalen, er villige til å kaste vekk selve intensjonen bak EØS-konstruksjonen. Ved å melde jernbanen vår inn i EU, tilbakeviser de sin egen påstand om EØS-avtalen som et varig alternativ til EU-medlemskap. 

EU har bygd ut et omfattende forvaltningsapparat, også utover EU-kommisjonen i Brussel. De rundt førti EU-byråene dekker områder som finans, miljø, samferdsel, forsvar og justis. Norge er blitt tilknyttet de fleste EU-byråene, ofte på tvilsomt konstitusjonelt grunnlag. Stadig flere av byråene har overnasjonal beslutningsmyndighet. Kjemikaliebyrået i Helsinki avgjør for eksempel hvilke kjemikalier som kan brukes i Norge, og Flysikkerhetsbyrået i Köln kan gi norske flyselskap kontrollpålegg. Via kopivedtak i ESA kan EUs energibyrå ACER gjøre vedtak som griper inn i styring av strøm og bruk av energiressurser i Norge. Det kan også EUs finanstilsyn på sitt område. Med disse i utgangspunktet omstridte byråtilslutningene prøver man å etablere en «sikker konstitusjonell praksis» som gir rom for videre uthuling av Grunnloven og EØS-avtalen. 

Nei til EU krever at regjering og storting stanser all videre tilknytning til EUs byråer. De samlede konsekvensene av myndighetsoverføringene for norsk suverenitet og EØS-avtalens to-pilarsystem må undersøkes. Høyesteretts betenkning er starten på en slik gjennomgang. 

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2020. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Demokrati og folkestyre må sikres handlingsrom 

10. juni 2021

Uttalelse fra Rådsmøtet i Nei til EU, 5. juni 2021.

Se video fra webinar om EØS innvirkning på kommunene

09. juni 2021

Nå kan du se Akershus Nei til EUs webinar om EØS innvirkning på kommunene fra 27. mai 2021.

Røyken fra Reykjanes

07. juni 2021

LO-kravet om at norske bestemmelser for arbeidslivet må gå foran EØS-avtalen kan finne svar på Island.

Jernbanen tilbake under nasjonal styring

05. juni 2021

Uttalelse vedtatt av Nei til EUs rådsmøte 5. juni 2021.

Hva sier partiprogrammene om EU og EØS?

04. juni 2021

Vi har gjennomgått stortingspartienes programmer foran valget.

Forordningene som følger Energipakke 3

02. juni 2021

Nå skal arvesølvet – strømmen – styres av markedet og markedet alene.

Leviathan stiger fram

01. juni 2021

En skapning fra en for lengst glemt fortid begynner å røre på seg igjen.

Toget går for handlingsrommet i EØS 

28. mai 2021

I dag handler det om jernbane. I morgen kan det dreie seg om arbeidsliv, vannforsyning, forsvarsavtaler eller andre saker som blir overlatt i hendene på EU-byråer.  

Markedets grøde

25. mai 2021

Ville det vært enklere å få til et solid jordbruksoppgjør uten EØS-avtalen?

Skru tilbake sikringene i EØS!

21. mai 2021

EØS-avtalen har tre viktige sikringsskap. Regjeringspartiene vil kortslutte alle sammen. LO må snarest sende en kvalifisert elektriker til Stortinget!

Hvordan gikk det med Hjelmengutvalget?

19. mai 2021

ESA åpnet i 2013 sak mot Norge der de sa at offentlige foretak som ikke betalte skatt og ikke kunne gå konkurs, mottar ulovlig statsstøtte.

Farlig norsk spill med EØS-avtalen

14. mai 2021

De eneste som tjener på en jernbanepakke som svekker EFTA-pilaren i EØS, er de som ønsker enveisbillett til EU.