Suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven og EØS-avtalens prinsipper

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» suverenitetsavståelse i EØS-saker.

Det er klart etter at et flertall i Stortinget vil be Høyesterett om råd angående myndighetsoverføringen i regjeringens forslag til gjennomføring av EUs fjerde jernbanepakke. 

Nei til EU mener det er på høy tid med en opprydding i den uholdbare praksisen der Stortinget med alminnelig flertall avstår nasjonal myndighet til EU- og EØS-organer. En praksis som er uten støtte i Grunnlovens ordlyd og har møtt sterk kritikk fra fagjuridisk hold, blant annet i ACER-saken. Det er også bakgrunnen for Nei til EUs ACER-søksmål. Nei til EU forventer at Høyesterett vil legge stor vekt på Grunnlovens prinsipper om nasjonal suverenitet og mindretallsvernet som ligger i § 115, som forutsetter tre fjerdedels flertall for å avstå suverenitet på et begrenset område til en organisasjon Norge er medlem av. 

EUs fjerde jernbanepakke betyr at norsk forvaltning av sikkerheten vil overstyres med EUs jernbanebyrå ERA og EU-domstolen som øverste sikkerhetsmyndighet. Et av byråets erklærte mål er å avvikle eksisterende nasjonale sikkerhetsforskrifter. Norsk forvaltning blir direkte underlagt EU-organer. Nei til EU mener denne myndighetsoverføringen er inngripende og uakseptabel i lys av både Grunnloven og EØS-avtalen. 

EØS-avtalen skulle ikke være det samme som EU-medlemskap. Selv om Norge ikke er medlem av EU, vil regjeringen overføre myndighet til EUs jernbanebyrå, EU-kommisjonen og EU-domstolen. Det bryter med EØS-avtalens dobbeltspor, med et EU-spor og et EFTA-spor (Norge, Island og Liechtenstein). EFTA-statene skal bare avstå myndighet til sine egne organer, det vil si ESA eller EFTA-domstolen. Sammen med vetoretten overfor nye EU-regler er dette to-pilarsystemet det suverenitetsvernet som lå til grunn da EØS-avtalen ble vedtatt. 

Regjeringens jernbaneforslag bryter fullstendig med dette prinsippet. Den kaller da også selv dette nye énpilarsystemet for «en nyskaping i EØS-retten». Det er overraskende at partier som sier de vil forsvare EØS-avtalen, er villige til å kaste vekk selve intensjonen bak EØS-konstruksjonen. Ved å melde jernbanen vår inn i EU, tilbakeviser de sin egen påstand om EØS-avtalen som et varig alternativ til EU-medlemskap. 

EU har bygd ut et omfattende forvaltningsapparat, også utover EU-kommisjonen i Brussel. De rundt førti EU-byråene dekker områder som finans, miljø, samferdsel, forsvar og justis. Norge er blitt tilknyttet de fleste EU-byråene, ofte på tvilsomt konstitusjonelt grunnlag. Stadig flere av byråene har overnasjonal beslutningsmyndighet. Kjemikaliebyrået i Helsinki avgjør for eksempel hvilke kjemikalier som kan brukes i Norge, og Flysikkerhetsbyrået i Köln kan gi norske flyselskap kontrollpålegg. Via kopivedtak i ESA kan EUs energibyrå ACER gjøre vedtak som griper inn i styring av strøm og bruk av energiressurser i Norge. Det kan også EUs finanstilsyn på sitt område. Med disse i utgangspunktet omstridte byråtilslutningene prøver man å etablere en «sikker konstitusjonell praksis» som gir rom for videre uthuling av Grunnloven og EØS-avtalen. 

Nei til EU krever at regjering og storting stanser all videre tilknytning til EUs byråer. De samlede konsekvensene av myndighetsoverføringene for norsk suverenitet og EØS-avtalens to-pilarsystem må undersøkes. Høyesteretts betenkning er starten på en slik gjennomgang. 

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2020. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Krafttak på kongressen 

18. mai 2022

LO-kongressen kan brukes til å berge strømprisene – og regjeringsprosjektet. 

Nær 600 nye medlemmer hittil i år

05. mai 2022

Siden nyttår har Nei til EU fått nær 600 nye medlemmer, og bare de to siste ukene har vi registrert så mye som 200 nye medlemmer.

1. mai er vår kamp- og festdag 

01. mai 2022

Russlands angrep på Ukraina kaster mørker skygger innover den internasjonale kamp- og festdagen 1. mai. Europa har nok krigsminnesmerker. Krigen må derfor stoppes og russiske styrker trekkes ut. 

Nytt styre i Møre og Romsdal Nei til EU

11. april 2022

Jan David Anti er valgt til ny leder i Møre og Romsdal Nei til EU. Han er bygningsarbeider, opprinnelig fra Karasjok, men nå bosatt i Kristiansund.

Ja til politisk styring av krafta – Ut av ACER 

30. mars 2022

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 26.–27. mars

Bør utrede alternativer til EØS og EU

16. mars 2022

Krigen i Ukraina forårsaker ikke bare ødeleggelse og død, den gir også voldsomme politiske ringvirkninger over hele det europeiske kontinentet.

Standpunkt 1-2022

11. mars 2022

I dette nummeret kan du lese om meningsmålingen som viser at 80 prosent av de som tar stilling vil at Norge melder seg ut av ACER. Nei til EU har samlet inn en million til anken.

Solbergs snubletråd

07. mars 2022

Solberg-regjeringens invitasjon til ESA om utskilling av offentlige tjenester må trekkes tilbake.

Vett 1 2022: Kan arbeidslivet reddes ut av EØS-fella?

03. mars 2022

Taxi, jernbane, bemanningsbyrå, energiunionen, EUs minstelønnsdirektiv og offentlige tjenester er noen tema i det nye Vettheftet om arbeidsliv.

Norgesmodellen XL

28. feb. 2022

Vil regjeringen lage seriøsitetskrav som viser at handlingsrommet i EØS er større enn et norgesglass?

Statnetts fabler om flaskehalsinntekter

25. feb. 2022

Statnett kan ikke bruke alle flaskehalsinntektene til å senke nettleia uten å trosse EU-regelverket.

Kraftmyndighet utenfor kontroll

24. feb. 2022

Det er både tilslørende og feilaktig å beskrive RME som en «norsk» myndighet, skriver Morten Harper i dette innlegget i avisa Klassekampen.