Svensk jordbruk - 25 år i EU

Redusert sjølforsyning og internasjonalisering er resultatet etter den kraftige omlegginga av landbrukspolitikken i Sverige.

I 1995 gjekk Sverige inn i EU, medan Noreg valte EØS-avtalen som samarbeidsplattform, der fisk og landbruk er haldt utanfor. Dermed kunne Noreg halde fram med ein sjølvstendig landbrukspolitikk, med eit nasjonalt tollvern.

I Sverige betydde medlemskapen at jordbrukspolitikk vart underlagt Den felles landbrukspolitikken til EU (CAP), og at handelen med landbruksvarer vart ein del av den frie vareflyten innanfor tollunionen.

Eit av dei tydelegaste utviklingstrekka i svensk jordbruk i medlemskapstida er fallande sjølvforsyning og tap av nasjonalt eigarskap i matindustrien. Likevel er det vanskeleg å seie korleis utviklinga ville ha vore i svensk jordbruk om Sverige ikkje hadde gått inn i EU. Truleg var den omfattande jordbruksreforma, som Sveriges Riksdag vedtok i 1990, mest like utfordrande for mange svenske bønder som EU-medlemskapet.

I Riksdagens reform vart det avgjort at landbruket skulle vere underlagt like vilkår som alle andre næringar. Reforma bygde på ein idé om ei gjennomgåande avvikling av reguleringar og støtteordningar til jordbruket i ei marknadsliberal retning. Den svenske jordbruksreforma vert skildra som radikal samanlikna med EU og dei fleste vestlege land. Slik sett gjekk Sverige inn i EU med ein svært de-regulert jordbrukspolitikk, for å slutte seg til ein langt meir regulert jordbrukspolitikk. Sveriges jordbrukspolitikk betydde ifølgje Rabinowicz (2020) at: «I synnerhet under de första medlemskapsåren ledde Sveriges ”jordbruksradikalism” till att landet blev isolerat.».

Det politiske tankegodset frå reforma har òg vist seg i Sveriges posisjonering opp mot CAP i medlemskapstida, sjølv i møte med eit langt meir konkurransesterkt landbruk i andre medlemsland. For det svenske medlemskapet i EU betydde store endringar og nye utfordringar for jordbruket. På den eine sida fekk bøndene att ein meir aktiv jordbrukspolitikk, men på den andre sida vart verdikjeda til svensk jordbruk konkurranseutsett i ein heilt anna skala enn tidlegare.

Då Sverige gjekk inn i EU vart det nasjonale tollvernet mot EU-land fjerna, og den svenske heimemarknaden vart kraftig konkurranseutsett. Det kom raskt billigare importerte matvarer inn på den svenske marknaden, og svenske forbrukarar valte importerte produkt i stort mon. Dette ga tendensar til overproduksjon av svenske varer og prispress på råvarene. Kombinasjonen av den omfattande dereguleringa av jordbrukspolitikken før medlemskapen og importkonkurransen gjennom medlemskapet, førte til at jordbruket og matindustrien sleit med å hevde seg.

"Målet om omfattande eksport til EU var urealistisk. Dette ga utfordringar med avsetjinga og å sikre prisar som spegla produksjonstilhøva og kostnadsnivået i Sverige."
Situasjonen har gitt to tydelege utviklingstrekk for svensk jordbruk og matindustri under EU-medlemskapet. Nemleg fall i sjølvforsyninga innan kjerneproduksjonane kjøt og mjølk, og at matindustrien har gått frå å vere bygd rundt nasjonale samvirkeføretak eigd av svenske bønder til transnasjonale føretak med internasjonalt eigarskap.

Ser ein produksjonsvoluma av animalske produkt i lys av befolkningsveksten og konsumvekst, er essensen i utviklinga at Sverige har hatt ein markant reduksjon i sjølvforsyninga. Og det er importerte varer som har teke marknadsveksten. Spesielt vart produksjon av svinekjøt, storfekjøt og mjølk hardt råka. Frå 1995 til 2019 har svineproduksjonen falt med 68 000 tonn, medan importen har auka med 120 000 tonn. Storfekjøtproduksjonen har stagnert, og importen har gått opp med 45 000 tonn. Vidare er mjølkeproduksjonen redusert med ein halv million tonn, og den svensk osteproduksjonen er 48 000 tonn lågare no enn i 1995. Samstundes har importen av ost gått opp med 115 000 tonn sidan 1995.

Det har òg vore ei omfattande endring i eigarskapet i matindustrien. Svensk matindustri har gått frå nasjonale samvirkekonsern, eigd av svenske bønder, til transnasjonale føretak med internasjonalt eigarskap

Før medlemskapet vart det meste av den svenske animalske produksjonen i Sverige tilverka av nasjonale kooperativ. Sjølv om kooperative industriføretak framleis er sentrale i svensk matindustri, er dei ikkje lengre nasjonale, men konsoliderte i internasjonale føretak.

Endringa frå nasjonalt eigarskap til internasjonalt eigarskap har vore svært ulik i mjølkesektoren og kjøtsektoren. Innan kjøtindustrien er dei svenske nasjonale kooperativa overtekne av internasjonale føretak, der svenske bønder ikkje er medeigarar. Medan internasjonaliseringa av det dominerande meieriforetaket Arla har gått frå eit svensk meierikooperativ til eit internasjonalt meierikooperativ. Her er svenske mjølkeprodusentar framleis medeigarar, saman med mjølkeprodusentar i ei rekkje europeiske land. Arla er no verdas fjerde største meieriføretak, målt etter mjølkemottak.

I sum er det mange utviklingstrekk i svensk jordbruk som peikar i retning mot at svensk jordbruk ikkje var robust nok til å møte eit langt meir konkurransesterkt europeisk jordbruk. Og her er det grunn til å anta at den omfattande jordbruksreforma og tankegodset frå Riksdagen om eit de-regulert jordbruk var ei medverkande årsak til at møtet mellom det svenske jordbruket og det europeiske vart so hardt for den svenske verdikjeda for mat.

Artikkelen er opprinnelig publisert i Nationen 12.05.21. Gjengitt med tillatelse fra Nationen og forfatteren. Teksten bygger på Torbjørn Tuftes rapport "Jordbruket i Sverige i Unionen" (AgriAnalyse Rapport 1-2021).

reLATERT

Se alle arrangementer

Svenske erfaringer viser at det er viktig for norsk landbruk å være utenfor EU 

10. juni 2021

Uttalelse vedtatt på rådsmøte i Nei til EU 5. juni 2021  

Ny handelsavtale med Storbritannia

08. juni 2021

Den nye avtalen gir bedre vilkår for norsk eksport av sjømat, men britene har fått kvoter for svin, kylling og grønt som undergraver norsk landbruk. Nå er det ekstra nødvendig at regjeringen krever reduksjon i EUs tollfrie kvoter for landbruksvarer.

Regjeringen må ikke gi landbruksinnrømmelser til Storbritannia

28. mai 2021

Norges forhandlinger med Storbritannia om en ny handelsavtale etter brexit er i sluttfasen. Oppslag i media tyder på at tollfrie kvoter for landbruksvarer er et tema. Nei til EU krever at regjeringen ikke gir Storbritannia noen innrømmelser på landbruksområdet.

Vi støtter bøndene!

25. mai 2021

- Vi kan vanskelig unngå å få den mistanken at tilpassing til EU ligger bak regjeringens politikk, men vil håpe at vi tar feil. Landbruket er ofte blitt behandlet som en salderingspost av EU-vennlige styrende politikere.

Markedets grøde

25. mai 2021

Ville det vært enklere å få til et solid jordbruksoppgjør uten EØS-avtalen?

Vett 2 2021: EUs nye landbrukspolitikk og handelen med landbruksvarer

12. mai 2021

EUs landbruk står overfor store planlagte reformer. Hva kan dette bety for miljø og matvarepriser?

Rapport: EUs nye landbrukspolitikk og holdninger til ulike interessegrupper

04. mai 2021

Samtidig som midlene som brukes på EUs landbrukspolitikk blir redusert, er ambisjonene om hvilke mål man skal nå med landbrukspolitikken mer ambisiøse enn noensinne.

Bollestad må bruke brexit til å styrke norsk landbruk

15. mars 2021

Nei til EU forventer at landbruks- og matminister Olaug Bollestad klargjør at en økning av de totale tollfrie kvotene for landbruksvarer inn til Norge må være uaktuelt.

Nei til EUs nye ledelse møtte Bondelaget

23. nov. 2020

Forrige uka hadde nyvalgt leder Roy Pedersen, nestleder Einar Frogner og generalsekretær Thomas Haug møte med Bondelagets leder og generalsekretær.

– Det kan bli tøffe tider for EU-landbruket

30. okt. 2020

EU arbeider med nye mål for miljø og dyrevelferd i landbruket. Det kan gi mer klimavennlig matproduksjon og bedre dyrehelse i Europa. Men det kan også føre til at mer av maten blir importert fra andre deler av verden. Nei til EUs landbrukspolitiske seminar gikk EU-strategien Farm to Fork etter i sømmene.

EU-domstolen stopper opprinnelsesmerking

16. okt. 2020

EU-domstolen: Kortreist mat holder ikke som begrunnelse for å få vite hvor maten kommer fra.

Internasjonalt samarbeid som metter

14. okt. 2020

Nei til EU gratulerer Verdens matvareprogram med fredsprisen. Verdens matvareprogram er en verdig, viktig og riktig mottager av årets fredspris.