Svensk jordbruk - 25 år i EU

Redusert sjølforsyning og internasjonalisering er resultatet etter den kraftige omlegginga av landbrukspolitikken i Sverige.

I 1995 gjekk Sverige inn i EU, medan Noreg valte EØS-avtalen som samarbeidsplattform, der fisk og landbruk er haldt utanfor. Dermed kunne Noreg halde fram med ein sjølvstendig landbrukspolitikk, med eit nasjonalt tollvern.

I Sverige betydde medlemskapen at jordbrukspolitikk vart underlagt Den felles landbrukspolitikken til EU (CAP), og at handelen med landbruksvarer vart ein del av den frie vareflyten innanfor tollunionen.

Eit av dei tydelegaste utviklingstrekka i svensk jordbruk i medlemskapstida er fallande sjølvforsyning og tap av nasjonalt eigarskap i matindustrien. Likevel er det vanskeleg å seie korleis utviklinga ville ha vore i svensk jordbruk om Sverige ikkje hadde gått inn i EU. Truleg var den omfattande jordbruksreforma, som Sveriges Riksdag vedtok i 1990, mest like utfordrande for mange svenske bønder som EU-medlemskapet.

I Riksdagens reform vart det avgjort at landbruket skulle vere underlagt like vilkår som alle andre næringar. Reforma bygde på ein idé om ei gjennomgåande avvikling av reguleringar og støtteordningar til jordbruket i ei marknadsliberal retning. Den svenske jordbruksreforma vert skildra som radikal samanlikna med EU og dei fleste vestlege land. Slik sett gjekk Sverige inn i EU med ein svært de-regulert jordbrukspolitikk, for å slutte seg til ein langt meir regulert jordbrukspolitikk. Sveriges jordbrukspolitikk betydde ifølgje Rabinowicz (2020) at: «I synnerhet under de första medlemskapsåren ledde Sveriges ”jordbruksradikalism” till att landet blev isolerat.».

Det politiske tankegodset frå reforma har òg vist seg i Sveriges posisjonering opp mot CAP i medlemskapstida, sjølv i møte med eit langt meir konkurransesterkt landbruk i andre medlemsland. For det svenske medlemskapet i EU betydde store endringar og nye utfordringar for jordbruket. På den eine sida fekk bøndene att ein meir aktiv jordbrukspolitikk, men på den andre sida vart verdikjeda til svensk jordbruk konkurranseutsett i ein heilt anna skala enn tidlegare.

Då Sverige gjekk inn i EU vart det nasjonale tollvernet mot EU-land fjerna, og den svenske heimemarknaden vart kraftig konkurranseutsett. Det kom raskt billigare importerte matvarer inn på den svenske marknaden, og svenske forbrukarar valte importerte produkt i stort mon. Dette ga tendensar til overproduksjon av svenske varer og prispress på råvarene. Kombinasjonen av den omfattande dereguleringa av jordbrukspolitikken før medlemskapen og importkonkurransen gjennom medlemskapet, førte til at jordbruket og matindustrien sleit med å hevde seg.

"Målet om omfattande eksport til EU var urealistisk. Dette ga utfordringar med avsetjinga og å sikre prisar som spegla produksjonstilhøva og kostnadsnivået i Sverige."
Situasjonen har gitt to tydelege utviklingstrekk for svensk jordbruk og matindustri under EU-medlemskapet. Nemleg fall i sjølvforsyninga innan kjerneproduksjonane kjøt og mjølk, og at matindustrien har gått frå å vere bygd rundt nasjonale samvirkeføretak eigd av svenske bønder til transnasjonale føretak med internasjonalt eigarskap.

Ser ein produksjonsvoluma av animalske produkt i lys av befolkningsveksten og konsumvekst, er essensen i utviklinga at Sverige har hatt ein markant reduksjon i sjølvforsyninga. Og det er importerte varer som har teke marknadsveksten. Spesielt vart produksjon av svinekjøt, storfekjøt og mjølk hardt råka. Frå 1995 til 2019 har svineproduksjonen falt med 68 000 tonn, medan importen har auka med 120 000 tonn. Storfekjøtproduksjonen har stagnert, og importen har gått opp med 45 000 tonn. Vidare er mjølkeproduksjonen redusert med ein halv million tonn, og den svensk osteproduksjonen er 48 000 tonn lågare no enn i 1995. Samstundes har importen av ost gått opp med 115 000 tonn sidan 1995.

Det har òg vore ei omfattande endring i eigarskapet i matindustrien. Svensk matindustri har gått frå nasjonale samvirkekonsern, eigd av svenske bønder, til transnasjonale føretak med internasjonalt eigarskap

Før medlemskapet vart det meste av den svenske animalske produksjonen i Sverige tilverka av nasjonale kooperativ. Sjølv om kooperative industriføretak framleis er sentrale i svensk matindustri, er dei ikkje lengre nasjonale, men konsoliderte i internasjonale føretak.

Endringa frå nasjonalt eigarskap til internasjonalt eigarskap har vore svært ulik i mjølkesektoren og kjøtsektoren. Innan kjøtindustrien er dei svenske nasjonale kooperativa overtekne av internasjonale føretak, der svenske bønder ikkje er medeigarar. Medan internasjonaliseringa av det dominerande meieriforetaket Arla har gått frå eit svensk meierikooperativ til eit internasjonalt meierikooperativ. Her er svenske mjølkeprodusentar framleis medeigarar, saman med mjølkeprodusentar i ei rekkje europeiske land. Arla er no verdas fjerde største meieriføretak, målt etter mjølkemottak.

I sum er det mange utviklingstrekk i svensk jordbruk som peikar i retning mot at svensk jordbruk ikkje var robust nok til å møte eit langt meir konkurransesterkt europeisk jordbruk. Og her er det grunn til å anta at den omfattande jordbruksreforma og tankegodset frå Riksdagen om eit de-regulert jordbruk var ei medverkande årsak til at møtet mellom det svenske jordbruket og det europeiske vart so hardt for den svenske verdikjeda for mat.

Artikkelen er opprinnelig publisert i Nationen 12.05.21. Gjengitt med tillatelse fra Nationen og forfatteren. Teksten bygger på Torbjørn Tuftes rapport "Jordbruket i Sverige i Unionen" (AgriAnalyse Rapport 1-2021).

reLATERT

Se alle arrangementer

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

– Markedet kan ikke håndtere beredskap

24. okt. 2022

EUs politikk vil redusere matproduksjonen i Europa. Det var en advarsel fra flere av innlederne ved Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse.

Folkets nei på Stortinget

13. okt. 2022

– Som en bred neiside må vi øke bevisstheten i befolkningen om lover som kommer fra EU, være på hugget og ikke passiviseres av EU-regelverk.

Standpunkt 3-2022

13. okt. 2022

I dette nummeret av Nei til EUs avis Standpunkt kan du blant annet lese intervju med Sofie Marhaug og Marit Knutsdatter Strand, som sitter på Stortinget for Rødt og Senterpartiet.

Mercosur rundt Magnette

10. okt. 2022

Mens Bolsonaro og Lula kjemper om makten i Brasil, vil EU-kommisjonen omgå demokratiet i Europa.

Femti år siden nei til EF og landbrukets rolle

12. sep. 2022

Utenfor EU kan vi ha vår egen landbrukspolitikk, utformet gjennom jordbruksforhandlinger og politiske prosesser i Stortinget. Vi kan skreddersy politikken til å passe norske forhold, ikke til et minste felles multiplum mellom Finland og Spania.

Landbruk er ikke industri

06. sep. 2022

​​​​​​​Nei til EU mener Norge ikke kan akseptere noen videre utglidning av EØS-avtalen inn på landbruksområdet. Egen landbrukspolitikk og tollvern har vært avgjørende for en matproduksjon over hele landet.

EU-regler for dyr og mat: EØS-avtalen plager oss

09. juni 2022

Mer bruk av antibiotika og kasting av gode egg kan bli resultatet av nye mat- og dyreregler på veg fra EU.

EUs feilslåtte datostempling

27. mai 2022

Nye EU-regler vil tvinge Norge til å hive gode og salmonellafrie egg. Det gir mer matsvinn og truer den desentraliserte eggproduksjonen over store deler av landet.

Maten på bordet

16. mai 2022

Om jordbrukspolitikken er traktoren som skal gi matproduksjon, er tollvernet plogen for å sikre sjølforsyning og et jordbruk i hele landet.

- Sterkt bekymret for ubalansen i landbrukshandelen med EU

19. nov. 2021

Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse tok opp hvordan norsk matproduksjon kan styrkes med et bedre tollvern. Hva EUs nye landbrukspolitikk betyr for Norge og virkninger av EUs klimapakke «Fit for 55» ble også belyst.

Svenske erfaringer viser at det er viktig for norsk landbruk å være utenfor EU 

10. juni 2021

Uttalelse vedtatt på rådsmøte i Nei til EU 5. juni 2021