Uttalelse vedtatt på rådsmøte i Nei til EU 5. juni 2021
Mens det norske folk stemte nei, gikk Sverige inn i EU i 1995. Dermed ble svensk jordbrukspolitikk underlagt EUs felles landbrukspolitikk, og handelen med landbruksvarer ble en del av den frie vareflyten innenfor tollunionen. For svensk jordbruk har de drøyt 25 årene som EU-medlem resultert i redusert selvforsyning og tap av nasjonalt eierskap i matindustrien.
Dette viser rapporten «Jordbruket i Sverige i Unionen», fra AgriAnalyse (Rapport 1-2021). Her heter det blant annet: «Moglegvis dei tydelegaste trekka for svensk jordbruk og matindustri i tida som EU-medlem, er fall i sjølvforsyninga på kjerneproduksjonar, der importen har teke marknadsveksten. Vidare at sentrale deler av matindustrien innan animalsk produksjon har gått frå å vere bygd rundt nasjonale samvirkeføretak eigd av svenske bønder til transnasjonale føretak med internasjonalt eigarskap.»
Norge kan føre enn selvstendig landbrukspolitikk og ha et nasjonalt tollvern mot EU-landene.
De stadig økte tollfrie kvotene for EU gjennom EØS-avtalens artikkel 19 undergraver norsk matproduksjon. Utviklingen for EU-landet Sverige har likevel vært mer dramatisk.
I Sverige har produksjonen særlig av svinekjøtt, storfekjøtt og mjølk gått markant ned. Når tollvernet ble fjernet mot EU-landene, ble det svenske hjemmemarkedet konkurranseutsatt på en helt ny måte. Det kom raskt billigere importerte matvarer som kjøtt og melk inn til Sverige, og de har overtatt store deler av markedet. Samtidig ble det raskt tydelig at målsetninger omfattende eksport til EU ikke var realistisk. Sverige var selvforsynt med mange basis matvarer, men er i dag langt unna å være det.
Erfaringene fra Sverige viser at det er viktig for norsk landbruk å være utenfor EU. Dette er nok et eksempel på at det norske folks valg var og er fortsatt en riktig beslutning.
