Svenskene vil heller ha nordisk forbund enn EU

Et flertall av svenskene foretrekker et nordisk forbund fremfor EU-medlemskapet, viser en ny undersøkelse.

To uker før Norge 28. november 1994 stemte nei til EU-medlemskap, hadde et flertall i Sverige stemt for å bli med i EU. 52,3 prosent stemte «ja» og 46,8 prosent «nej» i den svenske folkeavstemningen 13. november. Dermed skilte de to nordiske nabolandene vei i forholdet til EU.

EU-medlemskap eller ikke synes ikke å være et aktuelt tema i svensk politikk nå, men en ny undersøkelse utført av Sentio viser at et flertall svensker sier de foretrekker et nordisk forbund fremfor EU-medlemskap, når de får valget. Undersøkelsen er gjort i mai, blant et nasjonalt representativt utvalg (1007 personer er spurt).

Spørsmålet er stilt slik:

«Om en nordisk federation bestående av Danmark, Finland, Island, Norge och Sverige skulle kunna upprättas med gemensam politik på ett brett spektrum av områden som miljö, rättvisa, utrikespolitik samt handelsavtal med EU och andra länder - och du fick välja om Sverige skulle vara med i detta Nordiska förbund eller vara medlem i EU. Vad skulle du rösta för?»

43,6 prosent velger et nordisk forbund, mens 36,8 prosent svarer svensk EU-medlemskap (vet ikke er 19,6 prosent).

En annen undersøkelse viste nylig at også danskene fortrekker Norden fremfor EU.

reLATERT

Se alle arrangementer

Klimakrisa er større enn EU

02. des. 2019

Kan EU sin rådande politikk om fri flyt og med auka vekst gjennom meir transport foreinast med effektive tiltak mot klimakrisa? Nei til EU meiner nei.

Perspektiver på EU 25 år etter folkets nei

29. nov. 2019

Jubileumsseminaret på DogA i Oslo samlet mange tilhørere som ville høre om erfaringene fra den store nei-kampen i 1994 – og hva lærdommene bør være for oss i dag.

Danske på jobb for Brexitpartiet i Strasbourg

25. okt. 2019

Internasjonalt utvalg i Nei til EU har vært på studietur til EU-parlamentet i Strasbourg. Der møtte vi en dansk EU-motstander som representerer Storbritannia i parlamentet.

Lar EU innrede handlingsrommet

24. okt. 2019

For utenriksminister Ine Eriksen Søreide handler norsk europapolitikk om å anmode kokkene i Brussel om å bruke litt mindre krydder i maten, men høflig sluke hele retten når den først står på bordet.

Brexit på biblioteket

24. okt. 2019

Brexit – Hva vil Storbritannias veivalg si for EU, Norge og EØS-avtalen? Det var spørsmålet på et godt besøkt møte i Kristiansand.

VETT 3-2019: EUs utvikling

01. okt. 2019

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2019 gir aktuelle perspektiver på energiunionen, euroen, EU-hæren, klima og brexit.

Valgfrihet også om EØS?

13. sep. 2019

Skal vi gå videre med en EØS-avtale, som binder oss til regelverket for EUs indre marked og på det viset underordner oss nyliberalismen som politiske system, spør Idar Helle.

EU blir aldri rødt eller grønt

13. sep. 2019

«Nå går EU mot venstre» er overskriften på Kjetil Wiedswangs kommentar i DN 11. september. Har den ellers oppvakte Wiedswang latt seg forvirre av det turbulente kommune- og fylkestingsvalget her hjemme?

Norsk gass holder trykket oppe i energiunionen

29. aug. 2019

Et nytt prosjekt skal føre norsk gass til Polen og de baltiske statene, tvers igjennom Danmark og Østersjøen. Samtidig strammer EU grepet overfor gassleverandører som Norge – og særlig Russland.

Maastricht-traktaten har skylda for EU-motstanden i Italia

13. aug. 2019

– Det skjedde noe i Italia etter at EU vedtok Maastricht-avtalen i 1991, sa professor emeritus Steinar Stjernø fra OsloMet når han besøkte Nei til EUs styre 9. august.

Mye mer ACER

13. juli 2019

Sommerens skumleste oppfølger er EUs Energipakke 4.

Nye oppgaver for ACER

28. juni 2019

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene.