Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" lørdag 27. mars 2021

Tåken har klarnet i kanalen

Tre lærdommer fra britenes tre måneder utenfor EUs indre marked.

«Jeg mener det vil være enklere på utsiden», forklarer den erfarne fagforeningsmannen når barnebarnet lurer på hvorfor det er så viktig for ham at Storbritannia forlater EU. Bestefaren vil ha et Europa med demokratiske stater, som verdsetter offentlige tjenester i stedet for marked og profitt. Et Europa som sikrer arbeidernes rettigheter. Det er ikke mulig innenfor EU, blir jenta forklart.

Scenen er tatt fra den tegnede historieboken The Many not the Few (New Internationalist 2019) om folkelige bevegelsers forandringskraft i Storbritannia, fra bondeopprør på 1300-tallet til brexit. Bestefaren forteller om betydningen av å ikke være bundet av dommer fra EU-domstolen som svekker fagbevegelsen, og å kunne føre en egen politikk for å utvikle bærekraftig industri.

Forordet i boken er skrevet av Jeremy Corbyn, mens han ennå var leder av Labour. Som kjent forspilte venstresiden mulighetene til å prege uttredenen av EU, mye på grunn av de evinnelige forsøkene på å omstøte folkeavstemningen fra ledende Labour-figurer som Keir Starmer, Corbyns etterfølger. Tre måneder etter at handels- og samarbeidsavtalen med EU ble inngått og britene forlot det indre markedet ved nyttår, er det likevel tegn til at den illustrerte bestefarens forhåpninger er mulig politikk.

En omkamp om brexit er nå usannsynlig. Ifølge en meningsmåling denne uken for det konservative magasinet The Spectator, har 35 prosent av britene blitt mer negative til å gå inn i EU igjen, mens 23 prosent har blitt mer positive til tanken. Ikke overraskende er det bare åtte prosent som sier de støtter EU i den pågående krangelen mellom London og Brussel om vaksineforsyninger.

Ved nyttår forlot Storbritannia både EUs indre marked og tollunionen. I januar falt Storbritannias eksport til EU med 41 prosent fra desember. Samtidig gikk importen ned med 29 prosent. Det britiske statistikkbyrået ONS har tre forklaringer: både i EU og Storbritannia hadde næringslivet bygd opp lager av varer som de brukte i januar, det ble koronastengt på begge sider av grensen, og det tar tid å lære seg dokumentarbeidet for toll- og varedeklarering.

Bare dette siste momentet handler om britenes handelsavtale, og dreier seg mest om tilvenning og rutiner. Ifølge britiske myndigheter er vareflyten nå tilbake på tidligere nivå. Nylig oppjusterte Bank of England fremtidsutsiktene for landets økonomi, samtidig som revisjonsselskapet KPMG anslår en økonomisk vekst i 2021 på 4,6 prosent. Forventningen er at den omfattende vaksineringen vil gi en raskere oppgang i økonomisk aktivitet enn på kontinentet. Storbritannia har satt flere vaksinedoser per innbygger enn noe EU-land, og tre ganger gjennomsnittet i EU.

Handelsavtalen mellom Storbritannia og EU gir full tollfrihet og ingen kvoter. Den internasjonale transporten foregår fortsatt relativt uhindret enten det er på vei, bane eller med fly. Samtidig er adgangen til kabotasjekjøring, altså transport internt i et annet land, langt mindre enn det EU pålegger Norge. Britene kan også fritt forby et selskap som WizzAir å fly innenlands. Avtalen omfatter dessuten kraftutveksling, uten at britene er underlagt EUs energibyrå ACER.

En viktig lærdom fra første kvartal av brexit er mulighetene for å ta jernbanedrift tilbake i offentlig regi. I forrige uke ble det kunngjort at tjenestene til ScotRail fra neste år skal skje gjennom et selskap heleid og kontrollert av skotske myndigheter. Det regjerende uavhengighetspartiet SNP har lenge krevd at Skottland skal ha styring over jernbanen. Begrunnelsen for overtagelsen er mangler ved anbudssystemet slik det har fungert. For det EU-positive partiet er det noe av et paradoks at det er brexit som nå har gjort det mulig å gjeninnføre offentlig eierskap og kontroll med jernbanen. Et tiltak som ikke er forenlig med EUs fjerde jernbanepakkes krav om obligatorisk konkurranseutsetting.

Fra før har Boris Johnsons regjering iverksatt midlertidig renasjonalisering av de viktigste jernbanestrekningene i England og Wales. Når de konservative har tatt tilbake den offentlige kontrollen, er det mer en dyd av nødvendighet enn en ideologisk snuoperasjon. Privatiseringen hadde vist seg å være så dysfunksjonell, med forsinkelser, dyrere billetter og truende konkurser, at togsystemet var i ferd med å kollapse.

En annen lærdom er at britene kan drive en mer aktiv næringspolitikk, ut fra egne nasjonale regler for statsstøtte. EU har et detaljert regelverk der offentlig støtte som påvirker konkurransen i utgangspunktet er forbudt, men med et sinnrikt system av unntak blant annet for enkelte miljøinvesteringer. Den såkalte prosedyreforordningen har skjerpet kontrollen av disse statsstøttereglene, og EU-kommisjonen kan ilegge selskaper store bøter. Prosedyreforordningen er på sakskartet i EØS, og vil innebære en ny suverenitetsavståelse fra Norge til ESA.

Den britiske regjeringen har lagt frem et nytt nasjonalt støtteregime, som for tiden er ute på offentlig høring. Støtten skal ikke lenger forhåndsgodkjennes på EU-nivå, men tildeles av lokale og sentrale myndigheter, samt de delegerte administrasjonene i Skottland, Wales og Nord-Irland ut fra det britiske regelverket. Selv om britene og EU nå har hver sine støtteregimer, heter det likevel i avtalen at de skal være «sammenlignbare».

En tredje lærdom er at Storbritannia ikke er underlagt noen dynamisk tilpasning av EU-regler. Handelsavtalens øverste organ, Partnerskapsrådet, har hatt sitt første møte, der EU-kommissær Maroš Šefčovič og minister Michael Gove utsatte fristen for EUs ratifisering av avtalen til 30. april. Hvis noe skal legges til i avtalen, må det godkjennes av begge parter i en av de mange fagkomiteene eller i Partnerskapsrådet.

Dette gjør britenes handelsavtale ganske annerledes enn både et EU-medlemskap og EØS-avtalen. Den formelle vetoretten Norge har mot dynamisk EU-tilpasning, har i snart 30 år vært savnet i den partitaktiske EØS-tåken.

Artikkelen er opprinnelig trykt i Klassekampen 27. mars 2021.

Stort bilde i toppen: Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" lørdag 27. mars 2021

reLATERT

Se alle arrangementer

Modellmakeri om EØS 

24. mai 2024

Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen. 

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Handelen og samarbeidet kan fortsette uten EØS-avtalen

16. mai 2024

Den dagen EØS-avtalen sies opp, overtar automatisk handelsavtalen mellom Norge og EU igjen. Den sikrer tollfrihet for norske industrivarer til EU, skriver Einar Frogner, leder av Nei til EU.

EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel 

15. mai 2024

Faglig utvalg i Nei til EU arrangerer webinar om EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel den 29. mai klokka 11.00 til 11.30.  Se webinaret her!

Den europeiske unionen viser sitt sanne andlet.  

08. mai 2024

Norske styresmakter har ikkje avgjort om dei vil seia ja til Fornybardirektivet, heller ikkje når dei eventuelt vil ta eit standpunkt i saka.   Dette likar den europeiske unionen lite. Kommissæren for det aktuelle politikkområdet stiller krav, kjem med fristar og meir enn antydar straffereaksjonar.

Tvilsom gevinst av EØS

08. mai 2024

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen i EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

EØS-debatten er et spørsmål om å ta demokratiet på alvor 

29. april 2024

For å sikre folkestyret må Norge stanse maktoverføringen til EU. Regjeringens lovnader om å bruke handlingsrommet i EØS må følges opp i praksis.

EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.