Bergensbanen.

Til høsten har KrF valget

Hvorfor kviste NSB til fordel for Deutsche Bahn, Frankrikes SNCF og Hong Kong-selskapet MTR?

Vil vi ha full konkurranse fra utlandet om all jernbanedrift i Norge – for all framtid? Det avgjøres av stortingsgruppa til Kristelig Folkeparti til høsten. Da skal Stortinget votere over EUs fjerde Jernbanepakke. Skal den tas inn i EØS-avtalen – slik regjeringen vil?

Den fjerde jernbanepakka - med alle sine forordninger og direktiv - krever at all togtrafikk som staten bestiller og betaler for, skal legges ut på anbud for alle togselskap godkjent av EU.

Kristelig Folkeparti avgjør framtida for norske tog fordi stortingsgruppa til Arbeiderpartiet på tirsdag vedtok å ta i bruk reservasjonsretten i EØS-avtalen mot EUs fjerde jernbanepakke.

I september 2010 la EU-kommisjonen fram et forslag om å innføre full konkurranse om drift av jernbane (den fjerde jernbanepakka). Pakka gir alle EU-godkjente jernbaneselskap rett til å konkurrere om å vinne anbud i andre EU- land. Alle drifts- og vedlikeholdsoppgaver skal også legges ut på anbud. EU vil ha hele pakka inn i EØS-avtalen.

Regjeringen har lagt opp til at Stortinget skal ta standpunkt til denne fjerde jernbanepakka i løpet av høsten. Men alt i 2015 gikk den inn for å foregripe en viktig del av pakka.

Regjeringen la da fram et forslag kalt «jernbanereformen» som bl.a. innebar å legge tretten togruter ut på anbud: I tillegg til Sørlandsbanen, Jærbanen, fjerntogene på Dovrebanen, Rørosbanen, Raumabanen, Meråkerbanen, Trønderbanen, Østfoldbanen, Vestfoldbanen og Gjøvikbanen gjaldt det strekningene Oslo-Lillehammer, Bergen-Voss og Bodø-Fauske.

Dermed ligger nå hele presset på de åtte i stortingsgruppa til Kristelig folkeparti.

Kristelig Folkeparti stemte for forslaget om å legge alle disse togrutene på anbud. Dermed var det flertall på Stortinget for å innby utenlandske togselskap til slike anbudskonkurranser.

Sørlandsbanen er først i løypa. Kampen om å kjøre mellom Oslo og Stavanger står mellom fire statsselskap, NSB, svenske SJ, tyske Arriva eid av Deutsche Bahn, Keolis eid av franske SNCF og to privateide selskap, MTR basert i Hong Kong og det britiske selskapet GO-Ahead.

Arbeiderpartiet stemte i 2015 mot denne «jernbanereformen» til regjeringen. Det var likevel overraskende at stortingsgruppa alt nå varsler at den vil kreve reservasjonsretten i EØS-avtalen brukt mot den fjerde jernbanepakka.

Reservasjonsretten i EØS-avtalen har Arbeiderpartiet bare gått inn for en eneste gang. Det var da et overveldende flertall på landsmøtet i 2011 overrumpla partiledelsen med å kreve reservasjon mot EUs tredje postdirektiv. For Arbeiderpartiet er det derfor et historisk vendepunkt som nå markeres med å varsle reservasjon mot rettsakter som EU vil ha inn i EØS-avtalen.

Dermed ligger nå hele presset på de åtte i stortingsgruppa til Kristelig folkeparti. Gruppa stemte for jernbanereformen i 2015, men som alle stortingsvedtak gjelder et slikt vedtak ikke lenger enn stortingsflertallet vil ha det sånn.

Godtar derimot KrF-gruppa å ta Jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, blir utenlandske togselskap en varig del av anbudskonkurranser om hver eneste togrute i Norge. Det fins ingen angrefrist i EØS. Alle EU-rettsakter som er tatt inn i norsk lov, gjelder for all framtid – så lenge vi er med i EØS.

*

Når jernbanedrift konkurranseutsettes, er det en felles erfaring over hele Europa at prisene øker, at sikkerheten er mindre opplagt og at lønninger og arbeidsvilkår kommer under press.

Selskap som har vunnet anbudskonkurranser for et avgrensa tidsrom, fristes til å spare på vedlikehold, sikkerhetskontroller, opplæring av ansatte og mange andre forhold som har betydning for sikkerheten både på kort og lang sikt.

For oss i Norge vil den nye konkurransen komme fra store utenlandske selskap. Når konkurransen slippes fri, vil både lønninger, pensjoner og arbeidsvilkår komme i spill. Her er erfaringene fra andre land entydige. Presset på ansatte har økt på grunn av nedbemanning, utskilling av arbeidsoppgaver til selskap som driver med lavere lønn, bruk av innleide arbeidstakere og mer deltids- og korttidsarbeid.

ETF, det europeiske forbundet for transportarbeidere, avviser kategorisk kjernepunktene i jernbanepakka. Også i Norge stiller organisasjonene til de ansatte seg sterkt kritisk til jernbanepakka. Det gjelder både Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannforbund, og de har full støtte fra LO.

Begge forbunda har advart mot ei jernbanepakke som vil svekke den politiske og økonomiske styringa av jernbanedriften. De mener også at lønninger og arbeidsvilkår kan komme under press siden utenlandske togselskap har et avtaleverk som gjennomgående er svakere enn det norske.

I de anbudskampene vi står foran, er det dessuten ingen sak for gigantkonsern som Deutsche Bahn å legge inn tilbud som ligger under enn det som NSB kan strekke seg til. Det gjelder særlig de mest fristende togrutene.

Da er det et tegn i tida at NSB for lengst prøver å slanke seg for å greie seg i den nye konkurransen. En billigere pensjonsordning er alt avtalt – i full forståelse fra organisasjonene til de ansatte. De kan bli villige til å strekke seg langt for å verge arbeidsplassene sine.

I vinter kom det for en dag at NSB hadde sagt opp både lokførere og konduktører i store mengder for å stå slankest mulig foran de kommende anbudsrundene. Det førte til lokalt togkaos, og NSB måtte ettr hvert innrømme at «ti prosent av NSBs tog på Østlandet er enten innstilt, kjører med stengte vogner eller med færre vogner enn normalt». Løsningen ble å ta inn igjen en del av dem som var sagt opp.

KrF har valget: Enten stemme ja til jernbanepakka til høsten – og binde oss til varig konkurranse om all togtransport i Norge. Eller vente med å ta standpunkt til jernbanepakka for å se hvordan erfaringene blir med den konkurransen som prøves ut på tretten av togrutene våre.

Viktigst å huske: Avviser vi jernbanepakkapakka til EU, står vi fritt til å bruke anbud så mye vi vil – dersom vi finner ut at det er lønnsomt og lurt.

Kommentaren har også stått på trykk i Klassekampen. 

Stort bilde i toppen: Bergensbanen. (NSB-foto: Rolf M. Sørensen)

reLATERT

Se alle arrangementer

Erstatt EØS-avtalen med en jevnbyrdig handelsavtale 

21. nov. 2022

Nei til EU vil arbeide for at Norge skal si opp EØS-avtalen og etablere en ny handelspolitikk overfor EU.

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

På jernbane og taxi løper regjeringen fra Hurdalserklæringen  

12. nov. 2022

Hurdalserklæringen var en seier for alle som ville utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen.   

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

ACER-saken dag 4 og 5

09. nov. 2022

Borgarting lagmannsrett, dag 4 og 5:  Fra prosedyrene – noen refleksjoner, med særlig vekt på grunnlovens skranker.

Færre enn to av ti støtter ACER

07. nov. 2022

Bare 17,6 prosent av de spurte er mot at Norge melder seg ut av EUs energibyrå ACER, viser en ny meningsmåling.

Siste skritt for Acer

07. nov. 2022

Hvor ble det av realitetene i at suverenitetsavståelsen på energi i EØS skulle være «lite inngripende»?

ACER-saken dag 2

02. nov. 2022

I Borgarting lagmannsrett: Nei til EU vs. Staten – ACER-saken og grunnloven §§ 1, 26 eller 115?

Året 1980 som endra alt

01. nov. 2022

Siste høyrebølge har vart i over 40 år – er det ikke på tide at den snus?

– Det er en dramatisk situasjon

01. nov. 2022

– Etter vår mening er vi langt forbi begrepet «lite inngripende». Vi snakker om særdeles inngripende virkninger for det norske samfunn og næringsliv, anfører Nei til EUs advokater i ACER-saken som nå går for lagmannsretten.