Bergensbanen.

Til høsten har KrF valget

Hvorfor kviste NSB til fordel for Deutsche Bahn, Frankrikes SNCF og Hong Kong-selskapet MTR?

Vil vi ha full konkurranse fra utlandet om all jernbanedrift i Norge – for all framtid? Det avgjøres av stortingsgruppa til Kristelig Folkeparti til høsten. Da skal Stortinget votere over EUs fjerde Jernbanepakke. Skal den tas inn i EØS-avtalen – slik regjeringen vil?

Den fjerde jernbanepakka - med alle sine forordninger og direktiv - krever at all togtrafikk som staten bestiller og betaler for, skal legges ut på anbud for alle togselskap godkjent av EU.

Kristelig Folkeparti avgjør framtida for norske tog fordi stortingsgruppa til Arbeiderpartiet på tirsdag vedtok å ta i bruk reservasjonsretten i EØS-avtalen mot EUs fjerde jernbanepakke.

I september 2010 la EU-kommisjonen fram et forslag om å innføre full konkurranse om drift av jernbane (den fjerde jernbanepakka). Pakka gir alle EU-godkjente jernbaneselskap rett til å konkurrere om å vinne anbud i andre EU- land. Alle drifts- og vedlikeholdsoppgaver skal også legges ut på anbud. EU vil ha hele pakka inn i EØS-avtalen.

Regjeringen har lagt opp til at Stortinget skal ta standpunkt til denne fjerde jernbanepakka i løpet av høsten. Men alt i 2015 gikk den inn for å foregripe en viktig del av pakka.

Regjeringen la da fram et forslag kalt «jernbanereformen» som bl.a. innebar å legge tretten togruter ut på anbud: I tillegg til Sørlandsbanen, Jærbanen, fjerntogene på Dovrebanen, Rørosbanen, Raumabanen, Meråkerbanen, Trønderbanen, Østfoldbanen, Vestfoldbanen og Gjøvikbanen gjaldt det strekningene Oslo-Lillehammer, Bergen-Voss og Bodø-Fauske.

Dermed ligger nå hele presset på de åtte i stortingsgruppa til Kristelig folkeparti.

Kristelig Folkeparti stemte for forslaget om å legge alle disse togrutene på anbud. Dermed var det flertall på Stortinget for å innby utenlandske togselskap til slike anbudskonkurranser.

Sørlandsbanen er først i løypa. Kampen om å kjøre mellom Oslo og Stavanger står mellom fire statsselskap, NSB, svenske SJ, tyske Arriva eid av Deutsche Bahn, Keolis eid av franske SNCF og to privateide selskap, MTR basert i Hong Kong og det britiske selskapet GO-Ahead.

Arbeiderpartiet stemte i 2015 mot denne «jernbanereformen» til regjeringen. Det var likevel overraskende at stortingsgruppa alt nå varsler at den vil kreve reservasjonsretten i EØS-avtalen brukt mot den fjerde jernbanepakka.

Reservasjonsretten i EØS-avtalen har Arbeiderpartiet bare gått inn for en eneste gang. Det var da et overveldende flertall på landsmøtet i 2011 overrumpla partiledelsen med å kreve reservasjon mot EUs tredje postdirektiv. For Arbeiderpartiet er det derfor et historisk vendepunkt som nå markeres med å varsle reservasjon mot rettsakter som EU vil ha inn i EØS-avtalen.

Dermed ligger nå hele presset på de åtte i stortingsgruppa til Kristelig folkeparti. Gruppa stemte for jernbanereformen i 2015, men som alle stortingsvedtak gjelder et slikt vedtak ikke lenger enn stortingsflertallet vil ha det sånn.

Godtar derimot KrF-gruppa å ta Jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, blir utenlandske togselskap en varig del av anbudskonkurranser om hver eneste togrute i Norge. Det fins ingen angrefrist i EØS. Alle EU-rettsakter som er tatt inn i norsk lov, gjelder for all framtid – så lenge vi er med i EØS.

*

Når jernbanedrift konkurranseutsettes, er det en felles erfaring over hele Europa at prisene øker, at sikkerheten er mindre opplagt og at lønninger og arbeidsvilkår kommer under press.

Selskap som har vunnet anbudskonkurranser for et avgrensa tidsrom, fristes til å spare på vedlikehold, sikkerhetskontroller, opplæring av ansatte og mange andre forhold som har betydning for sikkerheten både på kort og lang sikt.

For oss i Norge vil den nye konkurransen komme fra store utenlandske selskap. Når konkurransen slippes fri, vil både lønninger, pensjoner og arbeidsvilkår komme i spill. Her er erfaringene fra andre land entydige. Presset på ansatte har økt på grunn av nedbemanning, utskilling av arbeidsoppgaver til selskap som driver med lavere lønn, bruk av innleide arbeidstakere og mer deltids- og korttidsarbeid.

ETF, det europeiske forbundet for transportarbeidere, avviser kategorisk kjernepunktene i jernbanepakka. Også i Norge stiller organisasjonene til de ansatte seg sterkt kritisk til jernbanepakka. Det gjelder både Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannforbund, og de har full støtte fra LO.

Begge forbunda har advart mot ei jernbanepakke som vil svekke den politiske og økonomiske styringa av jernbanedriften. De mener også at lønninger og arbeidsvilkår kan komme under press siden utenlandske togselskap har et avtaleverk som gjennomgående er svakere enn det norske.

I de anbudskampene vi står foran, er det dessuten ingen sak for gigantkonsern som Deutsche Bahn å legge inn tilbud som ligger under enn det som NSB kan strekke seg til. Det gjelder særlig de mest fristende togrutene.

Da er det et tegn i tida at NSB for lengst prøver å slanke seg for å greie seg i den nye konkurransen. En billigere pensjonsordning er alt avtalt – i full forståelse fra organisasjonene til de ansatte. De kan bli villige til å strekke seg langt for å verge arbeidsplassene sine.

I vinter kom det for en dag at NSB hadde sagt opp både lokførere og konduktører i store mengder for å stå slankest mulig foran de kommende anbudsrundene. Det førte til lokalt togkaos, og NSB måtte ettr hvert innrømme at «ti prosent av NSBs tog på Østlandet er enten innstilt, kjører med stengte vogner eller med færre vogner enn normalt». Løsningen ble å ta inn igjen en del av dem som var sagt opp.

KrF har valget: Enten stemme ja til jernbanepakka til høsten – og binde oss til varig konkurranse om all togtransport i Norge. Eller vente med å ta standpunkt til jernbanepakka for å se hvordan erfaringene blir med den konkurransen som prøves ut på tretten av togrutene våre.

Viktigst å huske: Avviser vi jernbanepakkapakka til EU, står vi fritt til å bruke anbud så mye vi vil – dersom vi finner ut at det er lønnsomt og lurt.

Kommentaren har også stått på trykk i Klassekampen. 

Stort bilde i toppen: Bergensbanen. (NSB-foto: Rolf M. Sørensen)

reLATERT

Se alle arrangementer

Fornybare forviklinger

17. juli 2024

Erna Solbergs iver etter å innføre fjerde energipakke skaper usikkerhet for næringsliv og natur.

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.