Bergensbanen.

Til høsten har KrF valget

Hvorfor kviste NSB til fordel for Deutsche Bahn, Frankrikes SNCF og Hong Kong-selskapet MTR?

Vil vi ha full konkurranse fra utlandet om all jernbanedrift i Norge – for all framtid? Det avgjøres av stortingsgruppa til Kristelig Folkeparti til høsten. Da skal Stortinget votere over EUs fjerde Jernbanepakke. Skal den tas inn i EØS-avtalen – slik regjeringen vil?

Den fjerde jernbanepakka - med alle sine forordninger og direktiv - krever at all togtrafikk som staten bestiller og betaler for, skal legges ut på anbud for alle togselskap godkjent av EU.

Kristelig Folkeparti avgjør framtida for norske tog fordi stortingsgruppa til Arbeiderpartiet på tirsdag vedtok å ta i bruk reservasjonsretten i EØS-avtalen mot EUs fjerde jernbanepakke.

I september 2010 la EU-kommisjonen fram et forslag om å innføre full konkurranse om drift av jernbane (den fjerde jernbanepakka). Pakka gir alle EU-godkjente jernbaneselskap rett til å konkurrere om å vinne anbud i andre EU- land. Alle drifts- og vedlikeholdsoppgaver skal også legges ut på anbud. EU vil ha hele pakka inn i EØS-avtalen.

Regjeringen har lagt opp til at Stortinget skal ta standpunkt til denne fjerde jernbanepakka i løpet av høsten. Men alt i 2015 gikk den inn for å foregripe en viktig del av pakka.

Regjeringen la da fram et forslag kalt «jernbanereformen» som bl.a. innebar å legge tretten togruter ut på anbud: I tillegg til Sørlandsbanen, Jærbanen, fjerntogene på Dovrebanen, Rørosbanen, Raumabanen, Meråkerbanen, Trønderbanen, Østfoldbanen, Vestfoldbanen og Gjøvikbanen gjaldt det strekningene Oslo-Lillehammer, Bergen-Voss og Bodø-Fauske.

Dermed ligger nå hele presset på de åtte i stortingsgruppa til Kristelig folkeparti.

Kristelig Folkeparti stemte for forslaget om å legge alle disse togrutene på anbud. Dermed var det flertall på Stortinget for å innby utenlandske togselskap til slike anbudskonkurranser.

Sørlandsbanen er først i løypa. Kampen om å kjøre mellom Oslo og Stavanger står mellom fire statsselskap, NSB, svenske SJ, tyske Arriva eid av Deutsche Bahn, Keolis eid av franske SNCF og to privateide selskap, MTR basert i Hong Kong og det britiske selskapet GO-Ahead.

Arbeiderpartiet stemte i 2015 mot denne «jernbanereformen» til regjeringen. Det var likevel overraskende at stortingsgruppa alt nå varsler at den vil kreve reservasjonsretten i EØS-avtalen brukt mot den fjerde jernbanepakka.

Reservasjonsretten i EØS-avtalen har Arbeiderpartiet bare gått inn for en eneste gang. Det var da et overveldende flertall på landsmøtet i 2011 overrumpla partiledelsen med å kreve reservasjon mot EUs tredje postdirektiv. For Arbeiderpartiet er det derfor et historisk vendepunkt som nå markeres med å varsle reservasjon mot rettsakter som EU vil ha inn i EØS-avtalen.

Dermed ligger nå hele presset på de åtte i stortingsgruppa til Kristelig folkeparti. Gruppa stemte for jernbanereformen i 2015, men som alle stortingsvedtak gjelder et slikt vedtak ikke lenger enn stortingsflertallet vil ha det sånn.

Godtar derimot KrF-gruppa å ta Jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, blir utenlandske togselskap en varig del av anbudskonkurranser om hver eneste togrute i Norge. Det fins ingen angrefrist i EØS. Alle EU-rettsakter som er tatt inn i norsk lov, gjelder for all framtid – så lenge vi er med i EØS.

*

Når jernbanedrift konkurranseutsettes, er det en felles erfaring over hele Europa at prisene øker, at sikkerheten er mindre opplagt og at lønninger og arbeidsvilkår kommer under press.

Selskap som har vunnet anbudskonkurranser for et avgrensa tidsrom, fristes til å spare på vedlikehold, sikkerhetskontroller, opplæring av ansatte og mange andre forhold som har betydning for sikkerheten både på kort og lang sikt.

For oss i Norge vil den nye konkurransen komme fra store utenlandske selskap. Når konkurransen slippes fri, vil både lønninger, pensjoner og arbeidsvilkår komme i spill. Her er erfaringene fra andre land entydige. Presset på ansatte har økt på grunn av nedbemanning, utskilling av arbeidsoppgaver til selskap som driver med lavere lønn, bruk av innleide arbeidstakere og mer deltids- og korttidsarbeid.

ETF, det europeiske forbundet for transportarbeidere, avviser kategorisk kjernepunktene i jernbanepakka. Også i Norge stiller organisasjonene til de ansatte seg sterkt kritisk til jernbanepakka. Det gjelder både Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannforbund, og de har full støtte fra LO.

Begge forbunda har advart mot ei jernbanepakke som vil svekke den politiske og økonomiske styringa av jernbanedriften. De mener også at lønninger og arbeidsvilkår kan komme under press siden utenlandske togselskap har et avtaleverk som gjennomgående er svakere enn det norske.

I de anbudskampene vi står foran, er det dessuten ingen sak for gigantkonsern som Deutsche Bahn å legge inn tilbud som ligger under enn det som NSB kan strekke seg til. Det gjelder særlig de mest fristende togrutene.

Da er det et tegn i tida at NSB for lengst prøver å slanke seg for å greie seg i den nye konkurransen. En billigere pensjonsordning er alt avtalt – i full forståelse fra organisasjonene til de ansatte. De kan bli villige til å strekke seg langt for å verge arbeidsplassene sine.

I vinter kom det for en dag at NSB hadde sagt opp både lokførere og konduktører i store mengder for å stå slankest mulig foran de kommende anbudsrundene. Det førte til lokalt togkaos, og NSB måtte ettr hvert innrømme at «ti prosent av NSBs tog på Østlandet er enten innstilt, kjører med stengte vogner eller med færre vogner enn normalt». Løsningen ble å ta inn igjen en del av dem som var sagt opp.

KrF har valget: Enten stemme ja til jernbanepakka til høsten – og binde oss til varig konkurranse om all togtransport i Norge. Eller vente med å ta standpunkt til jernbanepakka for å se hvordan erfaringene blir med den konkurransen som prøves ut på tretten av togrutene våre.

Viktigst å huske: Avviser vi jernbanepakkapakka til EU, står vi fritt til å bruke anbud så mye vi vil – dersom vi finner ut at det er lønnsomt og lurt.

Kommentaren har også stått på trykk i Klassekampen. 

Stort bilde i toppen: Bergensbanen. (NSB-foto: Rolf M. Sørensen)

reLATERT

Se alle arrangementer

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Ta lærdom av Oslo sporveier!

04. aug. 2020

Sporveien i Oslo har gjennomlevd Jernbanereformen i miniatyrformat. Det var ingen suksess. Byrådet tok konsekvensen av erfaringene og omgjorde gamle vedtak.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.

KrF må ta foreldreansvar for EØS-avtala!

28. juli 2020

Om ikkje partiet skal miste truverd, må KrF stå opp og kjempe for suverenitetsvernet og intensjonane som ligg bak EØS-avtala.

Kanaltoget Eurostar blir enda mer effektivt

09. juli 2020

En fornyet avtale mellom Storbritannia og tre EU-land sørger for at togtrafikken under Den engelske kanal vil gå enda mer smertefritt enn da landet fremdeles var medlem av EU.

Talende taushet fra Hareide

07. juli 2020

Kan Norge konkurranseutsette jernbanen og innrette oss etter EUs tekniske standarder og løsninger uten å godta EUs fjerde jernbanepakke? Svaret er åpenbart ja.

EØS-dressen er for trang for stortingsvedtak

30. juni 2020

Dressen som noen mener tjente oss godt på 1990-tallet, er blitt en tvangstrøye. Da er det eneste fornuftige å skifte ut hele dressen med en ny.

Jernbanedirektivet er for rigid, medgir EU

29. juni 2020

Koronapandemien tvinger EU til å sette sitt eget rigide regelverk ut av kraft på det ene området etter det andre – også på jernbanesektoren.

Høyesterett skal prøve ACER-saken

23. juni 2020

Høyesteretts ankeutvalg har bestemt at Høyesterett skal behandle ACER-søksmålet. Dermed vil vår høyeste domstol ta stilling til Statens påstand om å avvise saken.

Hareide har en høststorm i vente

22. juni 2020

Til høsten blåser det opp til storm rundt den utsatte jernbanepakka.

EFTA-parlamentarikere kritiserer EU og vil styrke EFTA

19. juni 2020

EU-kommisjonen får skarp kritikk av EFTA-parlamentarikerne fordi EU på vårparten ila eksportforbud på smittevernutstyr til EFTA-statene.