Til høsten har KrF valget

Hvorfor kviste NSB til fordel for Deutsche Bahn, Frankrikes SNCF og Hong Kong-selskapet MTR?

Vil vi ha full konkurranse fra utlandet om all jernbanedrift i Norge – for all framtid? Det avgjøres av stortingsgruppa til Kristelig Folkeparti til høsten. Da skal Stortinget votere over EUs fjerde Jernbanepakke. Skal den tas inn i EØS-avtalen – slik regjeringen vil?

Den fjerde jernbanepakka - med alle sine forordninger og direktiv - krever at all togtrafikk som staten bestiller og betaler for, skal legges ut på anbud for alle togselskap godkjent av EU.

Kristelig Folkeparti avgjør framtida for norske tog fordi stortingsgruppa til Arbeiderpartiet på tirsdag vedtok å ta i bruk reservasjonsretten i EØS-avtalen mot EUs fjerde jernbanepakke.

I september 2010 la EU-kommisjonen fram et forslag om å innføre full konkurranse om drift av jernbane (den fjerde jernbanepakka). Pakka gir alle EU-godkjente jernbaneselskap rett til å konkurrere om å vinne anbud i andre EU- land. Alle drifts- og vedlikeholdsoppgaver skal også legges ut på anbud. EU vil ha hele pakka inn i EØS-avtalen.

Regjeringen har lagt opp til at Stortinget skal ta standpunkt til denne fjerde jernbanepakka i løpet av høsten. Men alt i 2015 gikk den inn for å foregripe en viktig del av pakka.

Regjeringen la da fram et forslag kalt «jernbanereformen» som bl.a. innebar å legge tretten togruter ut på anbud: I tillegg til Sørlandsbanen, Jærbanen, fjerntogene på Dovrebanen, Rørosbanen, Raumabanen, Meråkerbanen, Trønderbanen, Østfoldbanen, Vestfoldbanen og Gjøvikbanen gjaldt det strekningene Oslo-Lillehammer, Bergen-Voss og Bodø-Fauske.

Dermed ligger nå hele presset på de åtte i stortingsgruppa til Kristelig folkeparti.

Kristelig Folkeparti stemte for forslaget om å legge alle disse togrutene på anbud. Dermed var det flertall på Stortinget for å innby utenlandske togselskap til slike anbudskonkurranser.

Sørlandsbanen er først i løypa. Kampen om å kjøre mellom Oslo og Stavanger står mellom fire statsselskap, NSB, svenske SJ, tyske Arriva eid av Deutsche Bahn, Keolis eid av franske SNCF og to privateide selskap, MTR basert i Hong Kong og det britiske selskapet GO-Ahead.

Arbeiderpartiet stemte i 2015 mot denne «jernbanereformen» til regjeringen. Det var likevel overraskende at stortingsgruppa alt nå varsler at den vil kreve reservasjonsretten i EØS-avtalen brukt mot den fjerde jernbanepakka.

Reservasjonsretten i EØS-avtalen har Arbeiderpartiet bare gått inn for en eneste gang. Det var da et overveldende flertall på landsmøtet i 2011 overrumpla partiledelsen med å kreve reservasjon mot EUs tredje postdirektiv. For Arbeiderpartiet er det derfor et historisk vendepunkt som nå markeres med å varsle reservasjon mot rettsakter som EU vil ha inn i EØS-avtalen.

Dermed ligger nå hele presset på de åtte i stortingsgruppa til Kristelig folkeparti. Gruppa stemte for jernbanereformen i 2015, men som alle stortingsvedtak gjelder et slikt vedtak ikke lenger enn stortingsflertallet vil ha det sånn.

Godtar derimot KrF-gruppa å ta Jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, blir utenlandske togselskap en varig del av anbudskonkurranser om hver eneste togrute i Norge. Det fins ingen angrefrist i EØS. Alle EU-rettsakter som er tatt inn i norsk lov, gjelder for all framtid – så lenge vi er med i EØS.

*

Når jernbanedrift konkurranseutsettes, er det en felles erfaring over hele Europa at prisene øker, at sikkerheten er mindre opplagt og at lønninger og arbeidsvilkår kommer under press.

Selskap som har vunnet anbudskonkurranser for et avgrensa tidsrom, fristes til å spare på vedlikehold, sikkerhetskontroller, opplæring av ansatte og mange andre forhold som har betydning for sikkerheten både på kort og lang sikt.

For oss i Norge vil den nye konkurransen komme fra store utenlandske selskap. Når konkurransen slippes fri, vil både lønninger, pensjoner og arbeidsvilkår komme i spill. Her er erfaringene fra andre land entydige. Presset på ansatte har økt på grunn av nedbemanning, utskilling av arbeidsoppgaver til selskap som driver med lavere lønn, bruk av innleide arbeidstakere og mer deltids- og korttidsarbeid.

ETF, det europeiske forbundet for transportarbeidere, avviser kategorisk kjernepunktene i jernbanepakka. Også i Norge stiller organisasjonene til de ansatte seg sterkt kritisk til jernbanepakka. Det gjelder både Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannforbund, og de har full støtte fra LO.

Begge forbunda har advart mot ei jernbanepakke som vil svekke den politiske og økonomiske styringa av jernbanedriften. De mener også at lønninger og arbeidsvilkår kan komme under press siden utenlandske togselskap har et avtaleverk som gjennomgående er svakere enn det norske.

I de anbudskampene vi står foran, er det dessuten ingen sak for gigantkonsern som Deutsche Bahn å legge inn tilbud som ligger under enn det som NSB kan strekke seg til. Det gjelder særlig de mest fristende togrutene.

Da er det et tegn i tida at NSB for lengst prøver å slanke seg for å greie seg i den nye konkurransen. En billigere pensjonsordning er alt avtalt – i full forståelse fra organisasjonene til de ansatte. De kan bli villige til å strekke seg langt for å verge arbeidsplassene sine.

I vinter kom det for en dag at NSB hadde sagt opp både lokførere og konduktører i store mengder for å stå slankest mulig foran de kommende anbudsrundene. Det førte til lokalt togkaos, og NSB måtte ettr hvert innrømme at «ti prosent av NSBs tog på Østlandet er enten innstilt, kjører med stengte vogner eller med færre vogner enn normalt». Løsningen ble å ta inn igjen en del av dem som var sagt opp.

KrF har valget: Enten stemme ja til jernbanepakka til høsten – og binde oss til varig konkurranse om all togtransport i Norge. Eller vente med å ta standpunkt til jernbanepakka for å se hvordan erfaringene blir med den konkurransen som prøves ut på tretten av togrutene våre.

Viktigst å huske: Avviser vi jernbanepakkapakka til EU, står vi fritt til å bruke anbud så mye vi vil – dersom vi finner ut at det er lønnsomt og lurt.

Kommentaren har også stått på trykk i Klassekampen. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva brexit lærer oss om selvrespekt

12. juli 2018

Vi skal vise respekt for EU. Men framfor alt skal vi ha selvrespekt!

Erna Solberg over alle stolper

10. juli 2018

«EØS-avtalen er en stolpe i norsk politikk», insisterer Erna Solberg. Hun forbigår at vetoretten er en hovedstolpe i den samme EØS-avtalen.

Uka som gikk: EU ødelegger internett, vil ha egen hær og slåss om migranter

28. juni 2018

EU-toppmøtet denne uken har uløselige utfordringer med migrasjon. EU-parlamentets opphavsrettsregler ødelegger internett, men militærsamarbeidet har framgang.

Frykter nettsensur i det godes tjeneste

28. juni 2018

EU vil ha slutt på at de store nettgigantene kan spre opphavsbeskyttet materiale uten å betale for seg. Men oppskriften de foreslår skaper frykt for massiv overvåking og nettsensur.

Maktkampen om ACER

25. juni 2018

EU vil gi energibyrået ACER mer makt, spørsmålet er hvor mye mer. Barth Eide selger skinnet før bjørnen er skutt.

Olaf Gjedrem talte på Folkemøte på Bornholm

18. juni 2018

Folkemøtet på Bornholm er Danmarks Arendalsveke. Nestleiar Olaf Gjedrem var invitert av Folkebevægelsen mod EU til å delta for Nei til EU.

Uka som gikk: Arbeiderpartiet veksler spor

15. juni 2018

Det er gledelig at stortingsgruppa til Arbeiderpartiet nå sier tydelig nei til EUs fjerde jernbanepakke og uttrykker skepsis til arbeidsbyrået ELA. Men Ap henger igjen i gamle spor når partiet fortsetter å stemme ned forslag om å gi tariffavtaler og konvensjoner forrang fremfor EØS-avtalen.

Når folket er brysomt

15. juni 2018

Det er så fort gjort at vi tar med oss følelsene våre når vi skal stemme. Sånn som vi tydeligvis har gjort to ganger før.

Klimaavtalen med EU må gi rom for norsk jord- og skogbruk

12. juni 2018

Norge kan ikke akseptere en klimaavtale med EU som begrenser mulighetene for økt matproduksjon og økt bruk og planting av skog til klimaløsninger og verdiskapning. Uttalelse fra Nei til EUs styre 9. juni 2018.

Advokater klare til Acer-søksmål

11. juni 2018

Nei til EU har nå inngått avtale med advokatfirmaet Endresen Brygfjeld Torall om å forberede søksmål for å få kjent Stortingets Acer-søksmål ugyldig.

Personvern som våpen i informasjonskrigen

08. juni 2018

EU vil la halvstatlige organer definere hvilke deler av den frie informasjonsstrømmen som bør strupes for å «beskytte oss mot desinformasjon».

Island: Acer vil kunne ødelegge konkurranseevnen

08. juni 2018

– Islandsk Acer-medlemskap medfører en betydelig risiko for Islands økonomi og vår levestandard, sier Bjarni Jónsson.