Toget går for handlingsrommet i EØS 

To partier som i sine programmer er motstandere av EU-medlemskap, vil sørge for at jernbanen vår blir meldt inn i EU. Med dette forspiller KrF og Frp sin troverdighet som forsvarere av norsk suverenitet og av EØS-avtalens handlingsrom. I et valgår er det ikke risikofritt. 

Riktignok er KrF og Frp, i ulik grad, tilhengere av konkurranse og EØS-avtalen. Begge partier har likevel ment at handlingsrommet bør utnyttes mer, ikke mindre. Og begge partier har ment at norsk suverenitet ikke skal overgis til EU, men følge prinsippene som ligger i EØS-avtalen. Der det har vært aktuelt med myndighetsoverføring, skal det skje til EFTA-organene i EØS, dvs. til EFTAs overvåkingsorgan ESA og til EFTA-domstolen.  

Dette handler om mer enn irreversibel konkurranseutsetting og jernbanesikkerhet, som er alvorlig nok i seg selv. Det handler om selve det politiske handlingsrommet i EØS. Handlingsrommet er bygd inn i EFTA-pilaren, og var en forutsetning for at Stortinget i sin tid aksepterte EØS-avtalen for snart en generasjon siden.  Aksept for at Norge nå begynner å overføre myndighet direkte til EU i stedet, skaper en illevarslende presedens for framtidige saker. 

Topilarsystemet i EØS lar seg ikke forsvare samtidig som man vraker den ene pilaren i dette systemet. Da forvandles EØS gradvis til et EU-medlemskap, noe det norske folket uttrykkelig har sagt nei til. Ikke bare én, men to ganger.  

I dag handler det om jernbane. I morgen kan det dreie seg om arbeidsliv, vannforsyning, skogforvaltning, forsvarsavtaler eller andre saker som blir overlatt i hendene på EU-byråer.  

Når EUs fjerde jernbanepakke blir vedtatt av Stortinget 31. mai er det et varsel om at EU-tilhengerne er i ferd med å sette EØS-avtalen på et enveisspor til EU. Hvis ikke et nytt flertall utfordrer følgene av stortingsvedtaket, har toget gått for handlingsrommet.

Stort bilde i toppen: Roy Pedersen, leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)