Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Trusler og realiteter i grenseland

Spekulasjonene eller usikkerheten som Wiedswang og Braanen uttrykker, viser behovet for en offentlig utredning om alternativene til dagens EØS-avtale, skriver Kathrine Kleveland.

EØS-tilhengere liker å fremstille det som brudd med «Europa» og at Norge står i komplett vakuum uten EØS-avtalen. DNs Wiedswang advarte nylig mot EU-krav om irsk «backstop» for grensene mot Finland og Sverige hvis Norge går ut av EØS og dermed EUs indre marked. Braanen gir i Klassekampen 19. mars noen svar, men spør også: «vil oppsigelse av EØS-avtalen føre til nye grensemurer i Norden?»

Å gå ut av EØS-avtalen er noe helt annet enn å gå ut av et EU-medlemskap. EØS-avtalen har est ut på flere områder enn forutsatt, men er en folkerettslig avgrenset avtale, der unionsmedlemskapet i prinsippet omfatter alle samfunnsområder.

Ved grensekontroll er et hovedpoeng, som Braanen også omtaler, at Norge heller ikke i dag er del av EUs tollunion. Oppsigelse av EØS-avtalen vil derfor ikke endre noe ved tollkontroll. 95 prosent av EUs import kommer utenfra EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein. Bare 1 prosent at varene til EU blir inspisert.

Norge har om lag 80 andre avtaler med EU, som ikke berøres av en EØS-oppsigelse.

Utover forskning og utdanning, som Braanen nevner, har vi den omfattende handelsavtalen med tollfrihet for industrivarer og Schengen-avtalen for personkontroll ved grensen. Braanen spør om «Schengen-tilknytningen kan opprettholdes uten EØS». Det kan den. Det er ingen sammenheng mellom oppsigelse av EØS og Schengen-avtalens status. Sveits er med i Schengen, men ikke i EØS eller det indre marked.

Debatten om hvorvidt Schengen er tjenlig, kan vi ta uavhengig av EØS. Det er lite sannsynlig at en norsk uttreden av Schengen vil gi praktiske problemer ved grensene til Sverige og Finland. EU kan ikke uten videre sette den nordiske passunionen ute av spill. Norge kan videreføre en grensekontroll som i dag overfor reisende som kommer utenfra Schengen-området. En enkel personkontroll ved svenskegrensen er en lav pris å betale for å ta tilbake suverenitet over justispolitikken.

Mange trekker paralleller mellom brexit-prosessen og en eventuell norsk EØS-exit. EU har gjort alt de kan for å demonstrere makt. EUs posisjoner synes styrt av håp om å forhindre brexit, eller i alle fall vanskeliggjøre prosessen for å skremme andre lands befolkninger. Når britene etter hvert er ute av EU, på den ene eller andre måten, vil Brussel måtte tilpasse seg virkeligheten.

Mange sterke brexit-forkjempere vil ha «no deal» eller «wto-brexit». Ikke for å påføre landet økonomisk kaos, men fordi internasjonalt regelverk og økonomiske interesser tilsier at etter en mulig kort periode med turbulens vil britene og EU finne fornuftige ordninger. Havnesjefen i Calais, det viktige knutepunktet fra kontinentet til Storbritannia, har allerede fastslått at transporten vil gå som i dag også uten avtale.

Spekulasjonene eller usikkerheten som Wiedswang og Braanen uttrykker, viser behovet for en offentlig utredning om alternativene til dagens EØS-avtale. Det forslaget ligger på Stortingets bord.

Innlegget har stått på trykk i Klassekampen. 

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.

Forsvar folket sitt nei 

02. sep. 2025

Med Stortingsvalget rett rundt hjørnet er det stadig krefter som forsøker og ønsker å løfte spørsmålet om medlemskap i EU på nytt.