Spekulasjonene eller usikkerheten som Wiedswang og Braanen uttrykker, viser behovet for en offentlig utredning om alternativene til dagens EØS-avtale, skriver Kathrine Kleveland.
EØS-tilhengere liker å fremstille det som brudd med «Europa» og at Norge står i komplett vakuum uten EØS-avtalen. DNs Wiedswang advarte nylig mot EU-krav om irsk «backstop» for grensene mot Finland og Sverige hvis Norge går ut av EØS og dermed EUs indre marked. Braanen gir i Klassekampen 19. mars noen svar, men spør også: «vil oppsigelse av EØS-avtalen føre til nye grensemurer i Norden?»
Å gå ut av EØS-avtalen er noe helt annet enn å gå ut av et EU-medlemskap. EØS-avtalen har est ut på flere områder enn forutsatt, men er en folkerettslig avgrenset avtale, der unionsmedlemskapet i prinsippet omfatter alle samfunnsområder.
Ved grensekontroll er et hovedpoeng, som Braanen også omtaler, at Norge heller ikke i dag er del av EUs tollunion. Oppsigelse av EØS-avtalen vil derfor ikke endre noe ved tollkontroll. 95 prosent av EUs import kommer utenfra EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein. Bare 1 prosent at varene til EU blir inspisert.
Norge har om lag 80 andre avtaler med EU, som ikke berøres av en EØS-oppsigelse.
Utover forskning og utdanning, som Braanen nevner, har vi den omfattende handelsavtalen med tollfrihet for industrivarer og Schengen-avtalen for personkontroll ved grensen. Braanen spør om «Schengen-tilknytningen kan opprettholdes uten EØS». Det kan den. Det er ingen sammenheng mellom oppsigelse av EØS og Schengen-avtalens status. Sveits er med i Schengen, men ikke i EØS eller det indre marked.
Debatten om hvorvidt Schengen er tjenlig, kan vi ta uavhengig av EØS. Det er lite sannsynlig at en norsk uttreden av Schengen vil gi praktiske problemer ved grensene til Sverige og Finland. EU kan ikke uten videre sette den nordiske passunionen ute av spill. Norge kan videreføre en grensekontroll som i dag overfor reisende som kommer utenfra Schengen-området. En enkel personkontroll ved svenskegrensen er en lav pris å betale for å ta tilbake suverenitet over justispolitikken.
Mange trekker paralleller mellom brexit-prosessen og en eventuell norsk EØS-exit. EU har gjort alt de kan for å demonstrere makt. EUs posisjoner synes styrt av håp om å forhindre brexit, eller i alle fall vanskeliggjøre prosessen for å skremme andre lands befolkninger. Når britene etter hvert er ute av EU, på den ene eller andre måten, vil Brussel måtte tilpasse seg virkeligheten.
Mange sterke brexit-forkjempere vil ha «no deal» eller «wto-brexit». Ikke for å påføre landet økonomisk kaos, men fordi internasjonalt regelverk og økonomiske interesser tilsier at etter en mulig kort periode med turbulens vil britene og EU finne fornuftige ordninger. Havnesjefen i Calais, det viktige knutepunktet fra kontinentet til Storbritannia, har allerede fastslått at transporten vil gå som i dag også uten avtale.
Spekulasjonene eller usikkerheten som Wiedswang og Braanen uttrykker, viser behovet for en offentlig utredning om alternativene til dagens EØS-avtale. Det forslaget ligger på Stortingets bord.
Innlegget har stått på trykk i Klassekampen.
Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)
