EUs fjerde jernbanepakke er ikke formelt innlemmet i EØS-avtalen før vedtaket er godkjent av parlamentet i Liechtenstein. Om og når det vil skje, er uvisst.

Dermed er EØS-komiteens «jernbanekupp» den 24. september ennå ikke folkerettslig bindende. Jobben blir enklere for ei ny regjering hvis den rekker å forhindre implementeringa. Dette fordi det er vanskeligere å få EU-direktiver ut av EØS-avtalen enn å få dem inn.

Avtroppende regjering har handlet i strid med opinionen, det nye flertallet og en demokratisk grunnholdning. Hvis en ny norsk regjering tør og vil, kan Solberg-troikaen bli innhentet av reservasjonsrettens lange arm.

Myndighetsoverføring direkte til Brussel er et soleklart brudd på kjørereglene i EØS-systemet. EU og de øvrige partene innrømmer at de kjører mot rødt lys, men lover uskyldsblått at de tror det blir med bare denne ene gangen.

Spørsmålet om å hindre implementering av jernbanepakka bør nå ha høyeste prioritet i regjeringsforhandlinger mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Neste møte i EØS-komiteen er 29. oktober. Da er et nytt Storting og en ny regjering på plass, og Norge kan sette foten ned – eventuelt sammen med Liechtenstein.

Hovedkravene står fast:

• Norsk jernbane skal ikke underlegges EUs jernbanebyrå eller andre EU-organer.  
• Obligatorisk konkurranseutsetting av jernbanen uavhengig av hvilken regjering vi har, må avvises.  

Fem partier med solid flertall i Stortinget stilte seg bak disse kravene før valget. Nå forventer velgerne at en ny regjering innfrir, enten det skjer i form av en norsk reservasjon (veto) mot jernbanepakka – eller i form av nye forhandlinger i EØS-komiteen for å ta jernbanedirektivene og -forordningene ut av EØS-avtalen igjen.