Uka som gikk: EU provoserer i Italia

Statsminister Erna Solberg skal til London for å snakke om brexit. Regjeringsforhandlinger og provokasjoner fra EU-toppen Jean-Claude Juncker skaper bråk i Italia.

Sterke reaksjonar på Junckers utspel om italiensk korrupsjon. Italienske politikarar er i harnisk etter at EU-toppen Jean-Claude Juncker i går sa at italienarane må arbeide hardare og bli mindre korrupte.

Spår tilbakeslag mot EU. Da Italias populister utpekte en eurokritisk minister, grep presidenten inn. Det vil slå hardt tilbake, advarer italienske eksperter. – Tilbakeslaget vil bli alvorlig i både Italia og EU. Dette vil styrke nettopp de partiene man skulle stanse. Hvis det ble valg i morgen, ville disse partiene trolig økt sin stemmeandel, sier den italienske aktivisten og forfatteren Thomas Fazi til Klassekampen.

Kraftig kritikk fra Yanis Varoufakis mot Italias president, som vraket foreslått finansminister for å ha vært euro-kritiker!

Det kommende valget i Italia kan komme til å bli en folkeavstemning om euroen.

EU straffer ulydige land. EU vil kutte kraftig i overføringene til tidligere østblokkland i Sentral-Europa. – En pekefinger. Jeg tolker dette som en pekefinger til landene i Sentral-Europa, et kraftig signal for ikke å følge spillereglene i EU, sier Pernille Rieker, leder for Europaforskningen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

Erna Solberg til London for å snakke om brexit

Statsminister Erna Solberg reiser til Brussel den 5. juni og London den 6. juni. I Brussel skal hun ha møter med EUs toppledere, mens i London blir det bilateralt møte med statsminister Theresa May i Downing Street 10.

Nye EFTA-toner fra statsministeren. Statsministeren og utenriksministeren må avklare om Norge vil fronte en åpen invitasjon til Storbritannia i og gjennom EFTA. Ettersom motstridende norske signaler har skapt usikkerhet på begge sider av Nordsjøen, ber vi regjeringen avklare om Norge vil fronte en åpen invitasjon til Storbritannia i og gjennom EFTA, skriver Kathrine Kleveland i Dagbladet.

Frykten øker for «no deal». Fra dypet av brexitforhandlingene fortelles det om uro for at hele prosessen kan havarere. Ifølge EUs forhandlingsleder Barnier er det ikke gjort noen store framskritt i forhandlingene siden mars. EU og Storbritannia er enige om 75 prosent av teksten i skilsmisseavtalen, men står bom fast i forhandlingene om de siste 25 prosentene.

Utstasjoneringsdirektivet vedtatt

D-dag for utstasjonering. Tirsdag 28. mai ble D-dagen for det omstridte utstasjoneringsdirektivet. Det handler om å gi utstasjonerte eller utsendte arbeidstakere fra et EØS-land rett til riktig betaling på midlertidig oppdrag i et annet EØS-land. Tirsdag 28. mai var forslaget opp til endelig avstemming i Europaparlamentet, og det endelige reultatet viste et stort flertall for direktivet. Det var i forkant en del bekymring for at det hele ville bli svært jevnt, men det endte på at 456 stemte for, 147 stemte i mot samt 49 som avstod fra å stemme.

Den danske Folkebevægelsen mod EUs EU-parlamentsmedlem Rina Ronja Kari har som det eneste danske parlamentsmedlem deltatt i forhandlingene om direktivet. Her kan du se Rinas svar på de seks viktigste spørsmålene om direktivet.

Andre saker

På vei baklengs inn i panoptikon. EUs nye forordning om personvern (GDPR) vil sikre EU-borgere eierskap til egne persondata. Det kan også ende opp med å gi forsikringsselskaper tilgang til informasjon de til nå bare har kunnet drømme om. GDPR kan komme til å plassere oss i en situasjon der vi i vår utøvelse av vår eiendomsrett over egne personopplysninger i et marked, i praksis kan bli gjort til angivere overfor andre grupper i befolkningen, skriver Sigurd Nøstberg Hovd.

Familier i åtte land saksøker EU, med krav om større kutt i skadelige klimautslipp som forårsaker flom og tørke. Ti familier fra åtte land går til gruppesøksmål mot EU, som de mener gjør for lite for å bremse utslippene av skadelige klimagasser.  

Det fyrste steget er å få sagt opp EØS-avtalen, slik at me kan byggje opp att demokratiet i Noreg og skaffe oss politikarar som respekterer både folket og grunnlova, skriv Olav Flaate, leiar i Troms Nei til EU.

Europeisk e-post-kampanje mot EU-forslag for godsbransjen. Den Europeiske Transportarbeiderføderasjonen vil at godssjåfører skal teppebombe EUs transportpolitikere med e-poster før nye regler for godstransporten blir vedtatt. Fristen går ut i dag. «Hvis dette blir vedtatt kan jeg ikke lenger garantere sikkerheten på veiene i Europa», står det blant annet i forslaget til tekst som ETF vil at godssjåfører skal sende til politikerne i transportkomiteen i EU.

Stort bilde: Jean-Claude Juncker. (Foto: EPP)

reLATERT

Se alle arrangementer

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Aprilsnarr i januar  

02. des. 2024

EU må kunne sies å være på nedtur – og rystes av de nye høyrepartiene.  Jeg synes derfor at påstanden om «det sosiale EU» som aprilsnarr er en god metafor. 

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

Norge som sjølstendig stemme i verdenssamfunnet 

26. nov. 2024

Utenfor EU og EØS har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser.

Flertallet fikk rett

25. nov. 2024

Vi stemte nei til EU-medlemskap, men hva skjedde med folkestyre, miljø og solidaritet?

Demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa

21. nov. 2024

Innspill fra Nei til EU til melding til Stortinget om demokrati i Europa.  

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

Vett 2 2024 EU er ikke all verden

01. nov. 2024

30 år etter at flertallet sa nei til norsk EU-medlemskap i folkeavstemningen 28. november 1994, undersøker dette Vett-heftet EUs politikk i dag på viktige internasjonale spørsmål. Verden er fortsatt større enn EU.