Det er gammelt nytt at Norge bukker og skraper for EU. Men når norske politikere utformer all politikk basert på fasiten fra EU, bærer det nødvendigvis galt avsted. Nå også på forsvarspolitikkens område.
Da Ap, MDG og regjeringspartiene inngikk avtalen om å godta EUs 3. energimarkedspakke, ble det gitt inntrykk av at man skulle få forsikringer av EU om at grensa går ved de åtte punktene i avtalen. Men erklæringa som er sendt EU er tamme greier, mener Ole André Myhrvold (Sp). Den endte opp som et vedlegg for spesielt interesserte.
– Det er, for å si det mildt, en viss avstand mellom retorikken i den hjemlige Acer-debatten og det som kommuniseres til EU, skriver Nationen på lederplass.
Da er det en stor oppmuntring at åtte av ti islendinger vender tommelen ned for Acer!
Myhrvold spør i Nationen om EU for stortingsflertallet er svaret på enhver utfordring.
I villrede etter redegjørelse
Med hele fire tilhørere i salen holdt utenriksminister Ine Eriksen Søreide sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-spørsmål for Stortinget denne uka.
EØS-avtalen er hogd i stein herfra til evigheten, skal vi tro henne. Det er ønsketenkning å håpe på en bedre avtale med EU, mener hun. Søreide vil også at Norge skal delta i prosjekter i regi av PESCO – forsvarspakten til en union vi ikke er medlem av!
Senterpartiets Liv Signe Navarsete er skremt over regjeringens initiativ over EU-forsvar. – Vi må i det minste ha en skikkelig debatt om det før vi legger oss inn i et forsvarssamarbeid med EU, mener hun.
Det skulle bare mangle, særlig når det står så dårlig til med faktakunnskapene hos erfarne stortingsrepresentanter. «Vi ser ikke en alternativ allianse, fordi de som er med i PESCO, er også de som har forbundet seg gjennom Atlanterhavspakten», hevdet Michael Tetszchner (H) i debatten.
Til orientering: Fem av PESCO-landa er ikke med i NATO, Tetszchner. Og NATO-landet Danmark deltar ikke.
Du kan se hele stortingsdebatten her. Teksten fortsetter nedenfor.
Tolltrusler og selvmotsigelser om EFTA og EØS
Handelskrigen med USA spisser seg til, og Norge er havnet i en skvis. EU vurderer aller nådigst å la Norge slippe toll på aluminiumseksporten.
Vi minner om at vår avtale om tollfri handel med alle industrivarer eksisterte og fungerte utmerket før den ble erstattet med EØS-avtalen i 1994.
Regjeringa klarer visst ikke å bestemme seg for om den ønsker britene inn i EØS eller ikke. Først fortalte Erna Solberg britene at EØS var en dårlig avtale, deretter satte Norge foten ned for at de skulle få vende tilbake til EFTA, og nå sier statsministeren at hvis britene har lyst til å bli medlem av EØS, så er de hjertelig velkommen. Anniken Huitfeldt (Ap) mener linjeskiftet er «oppsiktsvekkende».
Utenriksministeren insisterte i Stortinget på at det ikke var snakk om noe linjeskifte og la skylda på britene. Det bidro ikke til å redusere forvirringa i nevneverdig grad.
Ifølge EU-kilder er britiske ønsker om en avtale til gjensidig fordel rene fantasier. Kanskje er det fra EU vår egen utenriksminister har hentet inspirasjon når hun mener at det er en illusjon å håpe på noe bedre enn EØS-avtalen for Norge sin del?
Nyvalg, korrupsjon og mørk historie
Italia har omsider fått en ny regjering. Den er ikke videre populær i Brussel.
– En koalisjonsregjering mellom M5S og Ligaen vil trolig være Italias mest EU-fiendtlige noensinne, og i regjeringsplattformen tas det blant annet til orde for å øke budsjettunderskuddet, noe som trolig vil være i strid med EUs regler.
I det store EU-landet Spania er regjeringspartiet Partido Popular dømt for grov korrupsjon. Det mest påfallende er at saken ikke er funnet viktig nok for norske medier. Det er den vesle avisa Spaniaposten som omtaler den. Regjeringa i Madrid har gjort seg bemerket ved brutal undertrykking og maktbruk mot befolkningen i regionen Catalonia.
Vi avslutter med et særdeles mørkt kapittel i EU-historien: Den 18. mai var det 25 år siden Danmark så å si ble skutt inn i EU. 113 skudd ble løsnet mot folkemengden som protesterte mot at danskene måtte stemme på nytt over Maastricht-avtalen, etter at de først hadde sagt NEI til union i 1992. Eller stemt feil, som det visst heter i Brussel.
