
På begge sider av bordet
Digital suverenitet blir en tom frase når tekselskapene inntar toppen av lobbyligaen.

Da Ap, MDG og regjeringspartiene inngikk avtalen om å godta EUs 3. energimarkedspakke, ble det gitt inntrykk av at man skulle få forsikringer av EU om at grensa går ved de åtte punktene i avtalen. Men erklæringa som er sendt EU er tamme greier, mener Ole André Myhrvold (Sp). Den endte opp som et vedlegg for spesielt interesserte.
– Det er, for å si det mildt, en viss avstand mellom retorikken i den hjemlige Acer-debatten og det som kommuniseres til EU, skriver Nationen på lederplass.
Da er det en stor oppmuntring at åtte av ti islendinger vender tommelen ned for Acer!
Myhrvold spør i Nationen om EU for stortingsflertallet er svaret på enhver utfordring.
I villrede etter redegjørelse
Med hele fire tilhørere i salen holdt utenriksminister Ine Eriksen Søreide sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-spørsmål for Stortinget denne uka.
EØS-avtalen er hogd i stein herfra til evigheten, skal vi tro henne. Det er ønsketenkning å håpe på en bedre avtale med EU, mener hun. Søreide vil også at Norge skal delta i prosjekter i regi av PESCO – forsvarspakten til en union vi ikke er medlem av!
Senterpartiets Liv Signe Navarsete er skremt over regjeringens initiativ over EU-forsvar. – Vi må i det minste ha en skikkelig debatt om det før vi legger oss inn i et forsvarssamarbeid med EU, mener hun.
Det skulle bare mangle, særlig når det står så dårlig til med faktakunnskapene hos erfarne stortingsrepresentanter. «Vi ser ikke en alternativ allianse, fordi de som er med i PESCO, er også de som har forbundet seg gjennom Atlanterhavspakten», hevdet Michael Tetszchner (H) i debatten.
Til orientering: Fem av PESCO-landa er ikke med i NATO, Tetszchner. Og NATO-landet Danmark deltar ikke.
Du kan se hele stortingsdebatten her. Teksten fortsetter nedenfor.
Handelskrigen med USA spisser seg til, og Norge er havnet i en skvis. EU vurderer aller nådigst å la Norge slippe toll på aluminiumseksporten.
Vi minner om at vår avtale om tollfri handel med alle industrivarer eksisterte og fungerte utmerket før den ble erstattet med EØS-avtalen i 1994.
Regjeringa klarer visst ikke å bestemme seg for om den ønsker britene inn i EØS eller ikke. Først fortalte Erna Solberg britene at EØS var en dårlig avtale, deretter satte Norge foten ned for at de skulle få vende tilbake til EFTA, og nå sier statsministeren at hvis britene har lyst til å bli medlem av EØS, så er de hjertelig velkommen. Anniken Huitfeldt (Ap) mener linjeskiftet er «oppsiktsvekkende».
Utenriksministeren insisterte i Stortinget på at det ikke var snakk om noe linjeskifte og la skylda på britene. Det bidro ikke til å redusere forvirringa i nevneverdig grad.
Ifølge EU-kilder er britiske ønsker om en avtale til gjensidig fordel rene fantasier. Kanskje er det fra EU vår egen utenriksminister har hentet inspirasjon når hun mener at det er en illusjon å håpe på noe bedre enn EØS-avtalen for Norge sin del?
Italia har omsider fått en ny regjering. Den er ikke videre populær i Brussel.
– En koalisjonsregjering mellom M5S og Ligaen vil trolig være Italias mest EU-fiendtlige noensinne, og i regjeringsplattformen tas det blant annet til orde for å øke budsjettunderskuddet, noe som trolig vil være i strid med EUs regler.
I det store EU-landet Spania er regjeringspartiet Partido Popular dømt for grov korrupsjon. Det mest påfallende er at saken ikke er funnet viktig nok for norske medier. Det er den vesle avisa Spaniaposten som omtaler den. Regjeringa i Madrid har gjort seg bemerket ved brutal undertrykking og maktbruk mot befolkningen i regionen Catalonia.
Vi avslutter med et særdeles mørkt kapittel i EU-historien: Den 18. mai var det 25 år siden Danmark så å si ble skutt inn i EU. 113 skudd ble løsnet mot folkemengden som protesterte mot at danskene måtte stemme på nytt over Maastricht-avtalen, etter at de først hadde sagt NEI til union i 1992. Eller stemt feil, som det visst heter i Brussel.

Digital suverenitet blir en tom frase når tekselskapene inntar toppen av lobbyligaen.

Igjen og igjen opplever me at meiningane våre vert kasta vrak på både i presse og media. Styret i Hordaland Nei til EU har mange medlemer som er glade i å ytra seg om kampsakene våre. Me sender lesarinnlegg både som sjølvstendige innlegg og som svar på andre sine innlegg. Me sender fakta der ja-sida har servert udokumenterte påstandar. T.d. i saker som omhandlar Brexit, peikar me på manglande dokumentasjon frå ja-sida, og me tilbyr nettopp det, faktabasert informasjon. Me kan lura på kvifor presse og media synes å vera interesserte i å støtta opp under feil-informasjon. I BT 29.6.26 kjem Morten Myksvoll med eit innlegg som osar av skremselspropaganda. Me er nær undergangen om me ikkje tenkjer medlemskap i samband med at Island vurderer dette. Me står utanfor, me er ein stat utan makt, me er utrygge osv. Det er ikkje måte på kva som vil henda oss om me no ikkje går inn i unionen. Eit svarinnlegg på dette var det ikkje plass til i BT. Då eg la innlegget ut som ein kommentar, ser eg at moderator har fjerna det. Er den frie pressa ein myte? Skal det vera slik at meiningsytringar som ikkje fell i smak hos redaktøren, berre skal neglisjerast? Eg publiserer her innlegget mitt, eit innlegg som haltar litt fordi Myksvoll sitt innlegg ikkje vert publisert samstundes. Dette kan ein sjå ved å gå inn på bt.no.

Vestfold Nei til EU ønsker alle medlemmer en god sommer. Samle krefter - det blir nok av EU/EØS-utfordringer framover.