Nederlandske soldater trener i Grafenwoehr, Tyskland, for sertifisering som EU-kampgruppe i 2014.

EU oppretter militær «koalisjon av villige»

Den 13. november undertegner 23 EU-land en felles intensjonserklæring til Det europeiske råd og unionens utenrikssjef, Federica Mogherini, om tett militært samarbeid.

Avtalen om en permanent militær samarbeidsstruktur (PESCO) er et nytt stort skritt i utviklinga av et EU-forsvar. Den inngår som ledd i EUs globale strategi, lansert i juni 2016. Tysklands utenriksminister Sigmar Gabriel kaller avtalen en «milepæl».

Etter noe nøling er det nå klart at alliansefrie Sverige og Finland tilslutter seg, mens Danmark holder seg vekk som følge av landets forbehold på forsvarsområdet. Også Østerrike har kastet seg på opprustningsprosjektet. Landets utenriksminister Sebastian Kurz fastholder at dette ikke er i strid med landets offisielle nøytralitetspolitikk. Det er foreløpig uklart om noen av de resterende medlemsstatene utenom Storbritannia, blir med.

Spanias forsvarsminister: – EUs mest ambisiøse prosjekt.

Den spanske forsvarsministeren Maria Dolores de Cospedal hyllet i forrige uke PESCO som «EUs trolig mest ambisiøse prosjekt for tida».

Fransk-tysk prosjekt

Avtalen har kommet i stand på tysk-fransk initiativ for å få fart på det mange ser på som bygging av en Europahær. EUs toppmøte i juni i år la grunnlaget for PESCO og intensivert felles militær kapasitetsbygging og finansiering på en rekke områder, herunder opprettelsen av et europeisk forsvarsfond (EDF). Siden har Frankrikes president Emmanuel Macron lansert en rekke enda mer vidtgående forslag for opprustning i EU-regi.

Det er «frivillig» for medlemsland å tilslutte seg PESCO, men har de først tilsluttet seg, er samarbeidet forpliktende. PESCO-landa forplikter seg til «regelmessig reell økning av forsvarsbudsjettene». De forplikter seg også til å bruke minst 20 prosent av budsjettet til innkjøp av militærmateriell og to prosent på forskning og teknologiutvikling.

Norge ønsker å hekte seg på

mbr_foto-smk_roger-holmsen
EU/EØS-minister Marit Berger Røsland. Foto: Roger Holmsen/SMK/UD

I sitt innlegg på møtet i Stortingets europautvalg 25. oktober sa EØS- og EU-minister Marit Berger Røsland at regjeringa «vil følge utviklingen av Pesco og videreutviklingen av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk nøye. Særlig om det skulle utvikle seg nye samarbeidsformer mellom EU og tredjeland i lys av brexit».

Det siste er en henvisning til at Storbritannia i et posisjonsnotat har tilbudt EU en vidtgående «sikkerhetstraktat» som ledd i brexit-forhandlingene. PESCO inneholder en åpning for at også land som ikke er medlemmer av EU kan delta i spesifikke oppdrag. Dette er en åpning for at atommakta Storbritannia kan trekkes med når EU-medlemskapet opphører i 2019.

«Norge vil delta aktivt i debatten med sikte på å kunne bli inkludert i nye ordninger der det vil være i norsk interesse. Her vil tett dialog med toneangivende medlemsland også være avgjørende», sa Røsland.

Innlemmes som tillegg til EØS-avtalen

På tross av at militært samarbeid ikke har dekning i EØS-avtalen, er Norge allerede aktivt med i EUs prosjekter og «en betydelig bidragsyter til EDAs forsknings- og teknologiutviklingsprogrammer».

EØS-avtalen omfatter ikke EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (CSDP). Likevel samarbeider Norge aktivt med EU innenfor CSDP gjennom blant annet en rammeavtale som regulerer norsk deltagelse i EUs sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner, en samarbeidsavtale om nordisk innsatsstyrke og en samarbeidsavtale med EUs forsvarsbyrå (EDA).

Norsk deltakelse i EUs forberedende tiltak innen forsvarsforskning, Preparatory Action on Defence Research (PADR), ble innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 den 28. oktober i år. Protokoll 31 gjelder samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter (fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital). Dette betyr at Norge som eneste ikke-medlemsland deltar i forprosjektet til det nyoppretta Europeiske forsvarsfondet (EDF). Pilotprosjektet for forsvarsforskning vil bli avløst av et permanent europeisk forsvarsfond fra 2020. 

Nei til EU er sterkt uenig i at Norge er med på å iverksette de offensive globale og militære ambisjonene til en union vi ikke er medlem av.

Se også omtale på nrk.no: Høy kontingent for EUs nye forsvarsklubb 

Stort bilde i toppen: Nederlandske soldater trener i Grafenwoehr, Tyskland, for sertifisering som EU-kampgruppe i 2014. (Public domain. Bilde fra Wikimedia Commons.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Strømkrisa splitter EU

08. des. 2021

Har ACER rett. Er EUs felles energimarked nødvendig for å få samfunn bygd på fornybar kraft? Er høy strømpris den prisen som må betales?

Strømsjokk på strømsjokk og verre vil det bli.

07. des. 2021

Kan det bli verre? Ja, alt tyder på det. Vi har importert europeiske strømpriser og problemer, det er vi ikke nødt til, hvis alt hadde vært «på stell», men det er ikke det.

Et sjokk i sakte film

06. des. 2021

Alle snakker om strømprisen. Hva gjør EUs energiunion og Acer med den?

EØS og galopperende strømpriser 

02. des. 2021

I 1990 vedtok Stortinget en ny energilov. Den trådte i kraft 1. januar 1991. Med den nye loven ble strøm ansett som en vare på lik linje med andre varer. Krafthandelen skulle styres av tilbud og etterspørsel. 

Ta tilbake politisk kontroll med strømprisene 

02. des. 2021

Nå kreves handling. Aktuelle krav er stans i krafteksporten gjennom utenlandskablene når det er lav fyllingsgrad i magasinene, makspris på strøm for industri og jordbruk samt toprissystem for husholdningene. 

Tusenvis av arbeidsplasser i kraftkrevende industri er satt i spill

02. des. 2021

Bindingene til EUs energiunion og EØS setter Norge i klimaets Catch 22.

Kampen om ACER

01. des. 2021

De ekstreme strømprisene er en følge at en politikk hvor markedet bestemmer og hvor utenlandskabler bidrar til å nivellere prisdannelsen og frata norske forbrukere og norsk industri den fordelen det har vært med billig strøm i Norge.

– Tingretten tar ikke innover seg konsekvensene av å avstå suverenitet på energiområdet

22. nov. 2021

– En skog er noe mer enn ett tre her og ett tre der, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen i en kommentar til dagens dom i ACER-saken.

Alvorlige signalfeil fra Hurdal

15. nov. 2021

Regjeringa har lovet velgerne at den skal være et skiftelokomotiv for en ny og annen jernbanepolitikk. Det må bety at dørene lukkes for EUs fjerde jernbanepakke, uten signalfeil som følge av politisk svikt.

Acer-frontene skjerpes 

15. nov. 2021

Har ikke statens toppbyråkrater klart å oppdage hvor suverenitetstapet i Acer-saken ligger? 

Hurdalsplattformen bekrefter at EØS-motstanden må fortsette

09. nov. 2021

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte, vedtatt 7. november 2021.

EØS-mesterskap i inkonsekvens

08. nov. 2021

Hvorfor håner og nedsnakker EØS-tilhengere en avtale som de mener Norge ikke kan klare seg foruten?