Nederlandske soldater trener i Grafenwoehr, Tyskland, for sertifisering som EU-kampgruppe i 2014.

EU oppretter militær «koalisjon av villige»

Den 13. november undertegner 23 EU-land en felles intensjonserklæring til Det europeiske råd og unionens utenrikssjef, Federica Mogherini, om tett militært samarbeid.

Avtalen om en permanent militær samarbeidsstruktur (PESCO) er et nytt stort skritt i utviklinga av et EU-forsvar. Den inngår som ledd i EUs globale strategi, lansert i juni 2016. Tysklands utenriksminister Sigmar Gabriel kaller avtalen en «milepæl».

Etter noe nøling er det nå klart at alliansefrie Sverige og Finland tilslutter seg, mens Danmark holder seg vekk som følge av landets forbehold på forsvarsområdet. Også Østerrike har kastet seg på opprustningsprosjektet. Landets utenriksminister Sebastian Kurz fastholder at dette ikke er i strid med landets offisielle nøytralitetspolitikk. Det er foreløpig uklart om noen av de resterende medlemsstatene utenom Storbritannia, blir med.

Spanias forsvarsminister: – EUs mest ambisiøse prosjekt.

Den spanske forsvarsministeren Maria Dolores de Cospedal hyllet i forrige uke PESCO som «EUs trolig mest ambisiøse prosjekt for tida».

Fransk-tysk prosjekt

Avtalen har kommet i stand på tysk-fransk initiativ for å få fart på det mange ser på som bygging av en Europahær. EUs toppmøte i juni i år la grunnlaget for PESCO og intensivert felles militær kapasitetsbygging og finansiering på en rekke områder, herunder opprettelsen av et europeisk forsvarsfond (EDF). Siden har Frankrikes president Emmanuel Macron lansert en rekke enda mer vidtgående forslag for opprustning i EU-regi.

Det er «frivillig» for medlemsland å tilslutte seg PESCO, men har de først tilsluttet seg, er samarbeidet forpliktende. PESCO-landa forplikter seg til «regelmessig reell økning av forsvarsbudsjettene». De forplikter seg også til å bruke minst 20 prosent av budsjettet til innkjøp av militærmateriell og to prosent på forskning og teknologiutvikling.

Norge ønsker å hekte seg på

mbr_foto-smk_roger-holmsen
EU/EØS-minister Marit Berger Røsland. Foto: Roger Holmsen/SMK/UD

I sitt innlegg på møtet i Stortingets europautvalg 25. oktober sa EØS- og EU-minister Marit Berger Røsland at regjeringa «vil følge utviklingen av Pesco og videreutviklingen av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk nøye. Særlig om det skulle utvikle seg nye samarbeidsformer mellom EU og tredjeland i lys av brexit».

Det siste er en henvisning til at Storbritannia i et posisjonsnotat har tilbudt EU en vidtgående «sikkerhetstraktat» som ledd i brexit-forhandlingene. PESCO inneholder en åpning for at også land som ikke er medlemmer av EU kan delta i spesifikke oppdrag. Dette er en åpning for at atommakta Storbritannia kan trekkes med når EU-medlemskapet opphører i 2019.

«Norge vil delta aktivt i debatten med sikte på å kunne bli inkludert i nye ordninger der det vil være i norsk interesse. Her vil tett dialog med toneangivende medlemsland også være avgjørende», sa Røsland.

Innlemmes som tillegg til EØS-avtalen

På tross av at militært samarbeid ikke har dekning i EØS-avtalen, er Norge allerede aktivt med i EUs prosjekter og «en betydelig bidragsyter til EDAs forsknings- og teknologiutviklingsprogrammer».

EØS-avtalen omfatter ikke EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (CSDP). Likevel samarbeider Norge aktivt med EU innenfor CSDP gjennom blant annet en rammeavtale som regulerer norsk deltagelse i EUs sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner, en samarbeidsavtale om nordisk innsatsstyrke og en samarbeidsavtale med EUs forsvarsbyrå (EDA).

Norsk deltakelse i EUs forberedende tiltak innen forsvarsforskning, Preparatory Action on Defence Research (PADR), ble innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 den 28. oktober i år. Protokoll 31 gjelder samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter (fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital). Dette betyr at Norge som eneste ikke-medlemsland deltar i forprosjektet til det nyoppretta Europeiske forsvarsfondet (EDF). Pilotprosjektet for forsvarsforskning vil bli avløst av et permanent europeisk forsvarsfond fra 2020. 

Nei til EU er sterkt uenig i at Norge er med på å iverksette de offensive globale og militære ambisjonene til en union vi ikke er medlem av.

Se også omtale på nrk.no: Høy kontingent for EUs nye forsvarsklubb 

Stort bilde i toppen: Nederlandske soldater trener i Grafenwoehr, Tyskland, for sertifisering som EU-kampgruppe i 2014. (Public domain. Bilde fra Wikimedia Commons.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Meldeplikt til EU? Nei takk, sier ordførere fra Island og Norge

20. jan. 2020

Norske og islandske ordførere og kommuneforvaltere ber regjeringene snu.

Landsmøtevedtak utfordrer EØS

17. jan. 2020

Fellesforbundets ledelse vil støte på EØS-avtalen rundt hver sving når den skal omsette landsmøtets vedtak i praktisk politikk.

Foran en faglig EØS-debatt

16. jan. 2020

Fellesforbundet vil få utreda om det fins alternativ til EØS. Det blir det EØS-debatt av.

Seierstadstipendet til undersøkelse av EØS-midlene

15. jan. 2020

Stipendmottager Jens Wroldsen Haugdal mener det er et fravær av noen form for diskusjon rundt EØS-midlene, som Norge betaler nesten 98 prosent av.

Regjeringen må bevare norske honningbiers helse

14. jan. 2020

Vi kan ikke godta at norske honningbiers helse, som er i verdensklasse, trues av nye EØS-regler som vil la EU-birøktere få komme med sine bier over Norges grenser.

Kan Listhaug redde FrP fra kabelfloka?

10. jan. 2020

Signalene om en snuoperasjon fra Fremskrittspartiet er lovende, med mindre de bare er et forsøk på å vri seg unna ansvaret for innføring av EUs energipolitikk i Norge.

Natur og Ungdom med fornyet EU-motstand

09. jan. 2020

- Når vi kun har det neste tiåret på å halvere hele verdens utslipp mener jeg at Norge ikke bør bli mer bundet av mål om frihandel og fri konkurranse, sier Therese Husgstmyr Woie, nyvalgt leder av Natur og Ungdom.

Vett 1 2020: ABC om EØS og handel

07. jan. 2020

Det du trenger å vite om handel med EU og markedsadgang uten EØS på 48 sider.

Feil EU-prosedyre

06. jan. 2020

Er det greit å slippe reven inn i hønsegården når reven forsikrer om at den nesten har sluttet å spise høner?

Standpunkt 1-2020

20. des. 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om vervekampanjer i Ungdom mot EU og Nei til EU, om brexit, feiring av 25-årsjubileet for folkerøystinga i 1994, om anken i ACER-søksmålet, og mykje meir.

Et EØS-mesterskap i feiltolkninger

12. des. 2019

Ledelsens framstilling av Fellesforbundet som et «ja til EØS»-forbund er drøy kost i et demokratisk perspektiv.

EØS-avtalen skaper usikkerhet om velferdsstaten

04. des. 2019

NAV-skandalen om trygd for nordmenn med korttidsopphold i utlandet er også en EØS-skandale. Uretten som er begått mot de som er blitt uskyldig dømt og fratatt trygderettigheter, opprører mange. At det må gjøres en fullstendig opprydding og granskning bør være selvsagt.