Nederlandske soldater trener i Grafenwoehr, Tyskland, for sertifisering som EU-kampgruppe i 2014.

EU oppretter militær «koalisjon av villige»

Den 13. november undertegner 23 EU-land en felles intensjonserklæring til Det europeiske råd og unionens utenrikssjef, Federica Mogherini, om tett militært samarbeid.

Avtalen om en permanent militær samarbeidsstruktur (PESCO) er et nytt stort skritt i utviklinga av et EU-forsvar. Den inngår som ledd i EUs globale strategi, lansert i juni 2016. Tysklands utenriksminister Sigmar Gabriel kaller avtalen en «milepæl».

Etter noe nøling er det nå klart at alliansefrie Sverige og Finland tilslutter seg, mens Danmark holder seg vekk som følge av landets forbehold på forsvarsområdet. Også Østerrike har kastet seg på opprustningsprosjektet. Landets utenriksminister Sebastian Kurz fastholder at dette ikke er i strid med landets offisielle nøytralitetspolitikk. Det er foreløpig uklart om noen av de resterende medlemsstatene utenom Storbritannia, blir med.

Spanias forsvarsminister: – EUs mest ambisiøse prosjekt.

Den spanske forsvarsministeren Maria Dolores de Cospedal hyllet i forrige uke PESCO som «EUs trolig mest ambisiøse prosjekt for tida».

Fransk-tysk prosjekt

Avtalen har kommet i stand på tysk-fransk initiativ for å få fart på det mange ser på som bygging av en Europahær. EUs toppmøte i juni i år la grunnlaget for PESCO og intensivert felles militær kapasitetsbygging og finansiering på en rekke områder, herunder opprettelsen av et europeisk forsvarsfond (EDF). Siden har Frankrikes president Emmanuel Macron lansert en rekke enda mer vidtgående forslag for opprustning i EU-regi.

Det er «frivillig» for medlemsland å tilslutte seg PESCO, men har de først tilsluttet seg, er samarbeidet forpliktende. PESCO-landa forplikter seg til «regelmessig reell økning av forsvarsbudsjettene». De forplikter seg også til å bruke minst 20 prosent av budsjettet til innkjøp av militærmateriell og to prosent på forskning og teknologiutvikling.

Norge ønsker å hekte seg på

mbr_foto-smk_roger-holmsen
EU/EØS-minister Marit Berger Røsland. Foto: Roger Holmsen/SMK/UD

I sitt innlegg på møtet i Stortingets europautvalg 25. oktober sa EØS- og EU-minister Marit Berger Røsland at regjeringa «vil følge utviklingen av Pesco og videreutviklingen av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk nøye. Særlig om det skulle utvikle seg nye samarbeidsformer mellom EU og tredjeland i lys av brexit».

Det siste er en henvisning til at Storbritannia i et posisjonsnotat har tilbudt EU en vidtgående «sikkerhetstraktat» som ledd i brexit-forhandlingene. PESCO inneholder en åpning for at også land som ikke er medlemmer av EU kan delta i spesifikke oppdrag. Dette er en åpning for at atommakta Storbritannia kan trekkes med når EU-medlemskapet opphører i 2019.

«Norge vil delta aktivt i debatten med sikte på å kunne bli inkludert i nye ordninger der det vil være i norsk interesse. Her vil tett dialog med toneangivende medlemsland også være avgjørende», sa Røsland.

Innlemmes som tillegg til EØS-avtalen

På tross av at militært samarbeid ikke har dekning i EØS-avtalen, er Norge allerede aktivt med i EUs prosjekter og «en betydelig bidragsyter til EDAs forsknings- og teknologiutviklingsprogrammer».

EØS-avtalen omfatter ikke EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (CSDP). Likevel samarbeider Norge aktivt med EU innenfor CSDP gjennom blant annet en rammeavtale som regulerer norsk deltagelse i EUs sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner, en samarbeidsavtale om nordisk innsatsstyrke og en samarbeidsavtale med EUs forsvarsbyrå (EDA).

Norsk deltakelse i EUs forberedende tiltak innen forsvarsforskning, Preparatory Action on Defence Research (PADR), ble innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 den 28. oktober i år. Protokoll 31 gjelder samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter (fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital). Dette betyr at Norge som eneste ikke-medlemsland deltar i forprosjektet til det nyoppretta Europeiske forsvarsfondet (EDF). Pilotprosjektet for forsvarsforskning vil bli avløst av et permanent europeisk forsvarsfond fra 2020. 

Nei til EU er sterkt uenig i at Norge er med på å iverksette de offensive globale og militære ambisjonene til en union vi ikke er medlem av.

Se også omtale på nrk.no: Høy kontingent for EUs nye forsvarsklubb 

Stort bilde i toppen: Nederlandske soldater trener i Grafenwoehr, Tyskland, for sertifisering som EU-kampgruppe i 2014. (Public domain. Bilde fra Wikimedia Commons.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Norge står trygt utenfor EU

28. april 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Regjeringen vil starte innføringen av Energipakke 4 - Nei til EU krever veto

22. april 2025

Forslagene om å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektivet er nå til behandling i Stortinget.

Forslag om nei til EUs fjerde energipakke i Stortinget

09. april 2025

10. april behandler Stortinget flere representantforslag om kontroll med krafta, EUs fjerde energipakke og ut av ACER.

Useriøst og farlig fra Europabevegelsen

04. april 2025

Hva mener Europabevegelsen egentlig om norsk suverenitet over Svalbard? Hva betyr «økt samarbeid med EU» i denne sammenheng?