EU oppretter militær «koalisjon av villige»

Den 13. november undertegner 23 EU-land en felles intensjonserklæring til Det europeiske råd og unionens utenrikssjef, Federica Mogherini, om tett militært samarbeid.

Avtalen om en permanent militær samarbeidsstruktur (PESCO) er et nytt stort skritt i utviklinga av et EU-forsvar. Den inngår som ledd i EUs globale strategi, lansert i juni 2016. Tysklands utenriksminister Sigmar Gabriel kaller avtalen en «milepæl».

Etter noe nøling er det nå klart at alliansefrie Sverige og Finland tilslutter seg, mens Danmark holder seg vekk som følge av landets forbehold på forsvarsområdet. Også Østerrike har kastet seg på opprustningsprosjektet. Landets utenriksminister Sebastian Kurz fastholder at dette ikke er i strid med landets offisielle nøytralitetspolitikk. Det er foreløpig uklart om noen av de resterende medlemsstatene utenom Storbritannia, blir med.

Spanias forsvarsminister: – EUs mest ambisiøse prosjekt.

Den spanske forsvarsministeren Maria Dolores de Cospedal hyllet i forrige uke PESCO som «EUs trolig mest ambisiøse prosjekt for tida».

Fransk-tysk prosjekt

Avtalen har kommet i stand på tysk-fransk initiativ for å få fart på det mange ser på som bygging av en Europahær. EUs toppmøte i juni i år la grunnlaget for PESCO og intensivert felles militær kapasitetsbygging og finansiering på en rekke områder, herunder opprettelsen av et europeisk forsvarsfond (EDF). Siden har Frankrikes president Emmanuel Macron lansert en rekke enda mer vidtgående forslag for opprustning i EU-regi.

Det er «frivillig» for medlemsland å tilslutte seg PESCO, men har de først tilsluttet seg, er samarbeidet forpliktende. PESCO-landa forplikter seg til «regelmessig reell økning av forsvarsbudsjettene». De forplikter seg også til å bruke minst 20 prosent av budsjettet til innkjøp av militærmateriell og to prosent på forskning og teknologiutvikling.

Norge ønsker å hekte seg på

mbr_foto-smk_roger-holmsen
EU/EØS-minister Marit Berger Røsland. Foto: Roger Holmsen/SMK/UD

I sitt innlegg på møtet i Stortingets europautvalg 25. oktober sa EØS- og EU-minister Marit Berger Røsland at regjeringa «vil følge utviklingen av Pesco og videreutviklingen av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk nøye. Særlig om det skulle utvikle seg nye samarbeidsformer mellom EU og tredjeland i lys av brexit».

Det siste er en henvisning til at Storbritannia i et posisjonsnotat har tilbudt EU en vidtgående «sikkerhetstraktat» som ledd i brexit-forhandlingene. PESCO inneholder en åpning for at også land som ikke er medlemmer av EU kan delta i spesifikke oppdrag. Dette er en åpning for at atommakta Storbritannia kan trekkes med når EU-medlemskapet opphører i 2019.

«Norge vil delta aktivt i debatten med sikte på å kunne bli inkludert i nye ordninger der det vil være i norsk interesse. Her vil tett dialog med toneangivende medlemsland også være avgjørende», sa Røsland.

Innlemmes som tillegg til EØS-avtalen

På tross av at militært samarbeid ikke har dekning i EØS-avtalen, er Norge allerede aktivt med i EUs prosjekter og «en betydelig bidragsyter til EDAs forsknings- og teknologiutviklingsprogrammer».

EØS-avtalen omfatter ikke EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (CSDP). Likevel samarbeider Norge aktivt med EU innenfor CSDP gjennom blant annet en rammeavtale som regulerer norsk deltagelse i EUs sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner, en samarbeidsavtale om nordisk innsatsstyrke og en samarbeidsavtale med EUs forsvarsbyrå (EDA).

Norsk deltakelse i EUs forberedende tiltak innen forsvarsforskning, Preparatory Action on Defence Research (PADR), ble innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 den 28. oktober i år. Protokoll 31 gjelder samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter (fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital). Dette betyr at Norge som eneste ikke-medlemsland deltar i forprosjektet til det nyoppretta Europeiske forsvarsfondet (EDF). Pilotprosjektet for forsvarsforskning vil bli avløst av et permanent europeisk forsvarsfond fra 2020. 

Nei til EU er sterkt uenig i at Norge er med på å iverksette de offensive globale og militære ambisjonene til en union vi ikke er medlem av.

Se også omtale på nrk.no: Høy kontingent for EUs nye forsvarsklubb 

reLATERT

Se alle arrangementer

«Proaktiv» meldeplikt til ESA gjør demokratiet til en parodi

21. feb. 2019

EU forbereder et nytt direktiv som presiserer hvordan Tjenestedirektivet skal håndheves. Norge og de andre EFTA-statene i EØS legger seg ikke bare flate – de ber om forhåndssensur fra ESA før nye nasjonale reguleringer kommer opp til vedtak.

Derfor kan vi fortsatt selge fisk til EU uten EØS-avtalen

19. feb. 2019

Seks grunner til at vi kan selge fisken vår til EU uten EØS.

EØS-debatt i Dagsnytt 18

15. feb. 2019

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland debatterte EØS-avtalen i Dagsnytt 18 12. februar. Motdebattant var Steinar Juel fra Civita.

Striden om Kielferja

15. feb. 2019

Hva skjedde med sjøfolka på Kielferja som skulle flagges ut?

AP skjerper språkbruken

14. feb. 2019

Er det EØS som bekymrer Støre – eller er det oppslutningen om EØS som bekymrer?

Kur mot mareritt

12. feb. 2019

Det vi kan lære av det Storbritannia opplever nå, er at det er livsfarlig å bli EU-medlem. Det er et mareritt å komme seg ut.

Et Arbeidslivsbyrå for enda mer «fri flyt»

08. feb. 2019

Arbeidslivsbyrået ELA, som EU vil ha på beina snarest mulig i 2019, har til overordnet formål å gjøre den europeiske arbeidskrafta enda mer «mobil» enn den allerede er i dag.

Nyttig møte med landets nest største industri

08. feb. 2019

Norsk EU-motstand, landbruks- og fiskeripolitikk og viktigheten av handelsadgang til Europa var noen av temaene da Nei til EU møtte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

Klart vi kan handle med EU uten EØS

08. feb. 2019

Handelstall og WTO-regler tilbakeviser skremselsargumentene for EØS-avtalen.

Et tannløst ELA?

07. feb. 2019

LO-kongressen krevde forrang for norsk lovgivning på arbeidslivets område og norske tariffavtaler. EUs arbeidslivbyrå ELA er et sentralt ledd i det helt motsatte, at landenes sjølråderett på dette området oppheves. Om ELA feller noen myndighetstenner nå, så er det for å gi plass for nye, kvassere og sterkere tenner i neste omgang.

– Nødvendig med mer kunnskap om EØS-alternativ

05. feb. 2019

– Nei til EU mener det er nødvendig å skaffe mer kunnskap og undersøke nye muligheter for norske handelsrelasjoner med Europa, sa Kathrine Kleveland under høringen om EØS-utredning på Stortinget 4. februar.

NHOs dommedag

05. feb. 2019

NHO-direktør Tore Myhre er en ridder av den gamle sorten. Storbritannia må reddes fra Brexittilhengerne som ikke har noen skrupler med å kaste landet ut i kaos.