Regjeringen vil la EU ta kontroll over norsk jernbane og sikkerheten på skinnene. Islendingene mobiliserer mot EU-styring av energien. Portugal trosset EUs råd og skapte økonomisk framgang.
Regjeringa ønsker å legge norsk persontransport og jernbanesikkerhet inn under EUs regelverk og myndighet gjennom EØS-avtalen. EUs fjerde jernbanepakke begrenser vår rett til å styre norsk jernbanepolitikk og til å stille høye nasjonale sikkerhetskrav.
I dag er det Togframføringsforskriften som regulerer bemanning og oppgaver. I juni 2019 blir forskriften erstattet av EU-regler som henger sammen med EUs fjerde jernbanepakke. Da får togoperatørene større frihet til å bestemme selv hvordan regelverket skal oppfylles.
- Det synest som det no er i ferd med å spreie seg ein panikk blant EU-EØS-tilhengjarane. Presset mot EØS-avtalen aukar i styrke, skriver Olav Flaate i Folkebladet.
- Hvorfor var det nødvendig med så mye diplomati for å unngå ståltoll dersom dette var avklart i EØS-avtalen? skriver Kathrine Kleveland i Nationen. Nei til EU mener det er naturlig å se på EUs egen begrunnelse og EUs egeninteresse for å finne forklaringen på at EU har snudd om ståltoll. Det er kunstig å prøve å gjøre dette til et argument for EØS-avtalen.
- Sosial dumping og arbeidskriminalitet er et stort samfunnsproblem. Flere fagforeninger har derfor krevd regulering av arbeidsinnvandring. Sosial dumping må stanses på grensa, skriver Boye Ullmann.
EU-byråer: ACER og arbeidsliv
Grasrota i Selvstendighetspartiet, Islands største parti og Høyres søsterparti, mobiliserer kraftig mot ACER. På et folkemøte før helgen samlet flere lokallag seg om en resolusjon som krever at regjeringspartiet sier nei til EUs energibyrå.
Parat24 skriver om EUs forslag om et eget Arbeidslivsbyrå: – Det er i beste fall naivt å tro at et eget EU-byrå, som ikke bryr seg om annet enn EU-rettens minimumsbestemmelser, skal bli et bolverk mot sosial dumping, påpeker Kathrine Kleveland.
Brexit: - Norsk løsning er ydmykende
Avgått britisk utenriksminister Boris Johnson har ikke sansen for EØS. Johnson skriver at statsminister Theresa Mays brexit-plan betyr «katastrofe», men advarer mot at en «norsk eller EØS-løsning» er enda mer ydmykende. Han mener det ikke er for sent å berge brexit og utfordrer May.
EUs sjefforhandler Michel Barnier er villig til å la brexit-forhandlingene pågå fram til midten av november, noe som betyr en forlengelse på nesten en måned.
Arbeiderklassen stemte i stor grad for brexit. - Det er gjort mye ut av at det var mange eldre, hvite middelklassefolk som stemte for leave. Men hvis man deler inn klasser, ser man at de to nederste klassene også hadde et klart brexit-flertall, sier den lokale LO-lederen Bob Jeffery.
Audun Tjomsland skriver om maktkampen rundt brexit, og mener at "foreløpig er en «norsk» eller «kanadisk» løsning det mest aktuelle for Storbritannia".
Stortingsrepresentant (Ap) og tidligere leder av Europabevegelsen Svein Roald Hansen går noen hakk videre og hevder brexit viser at "EØS er best". Det er vel delte meninger om akkurat det.
Nei til EU bidrar i et nytt engelsk debatthefte om betydningen av brexit. - Her i Norge kan vi få til noe som er mye bedre enn EØS-avtalen. Det kan dere briter også når dere forlater EU, skriver Kathrine Kleveland i innlegget gjengitt hos ConservativeHome.
Kameraderi i kommisjonen
Det har kommet sterke beskyldninger om kameraderi ved tilsettelsen av Martin Selmayr som kommisjonspresident Jean-Claude Junckers høyre hånd. Nå sier EUs egen ombudskvinne rett ut at tilsettelsen var feilbehandling og en trussel mot folks tillit til EU. Sistnevnte er vel allerede nokså loslitt.
EU-kommisjonen forlenger fiskeriavtalen med Marokko selv om EU-domstolen tre ganger har slått fast at avtalen er ulovlig fordi den omfatter områder utenfor Vestsahara. EU svekker dermed FNs arbeid for fred i Vestsahara.
Mer enn 1.600 personer har omkommet eller forsvunnet i sine forsøk på å nå Europa via Middelhavet i 2018, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Mens antall personer som kommer til Europa går ned, går andelen som dør på veien, kraftig opp.
Til slutt: Det nytter å gjøre noe annet enn EUs oppskrift
Finanskrisen rammet Portugal så hardt at landet måtte ha nødlån. EU satte strenge sparekrav, men for tre år siden nektet Portugal å følge kravene. Nå har landet høyere sysselsetting enn det hadde før krisen inntraff. (Saken krever innlogging.)
Stort bilde i toppen: Jernbaneplanovergang. (CC0)
