Stortinget forhåndsgodkjenner EU-regler om personvern for å rekke EUs frist, men mange EU-land somler derimot med å innføre GDPR.
Leder i Nei til EU, Kathrine Kleveland, mener dette viser at det ikke er nødvendig med en hastebehandling i Norge. Klassekampen har omtalt saken i artikler 8. og 9. mai.
– Her skynder Norge seg nok en gang med å innføre EU-regler, mens EU-land trenerer og utsetter saken, sier Kleveland til Klassekampen.
Kleveland har ikke noe imot strengere personvernregler, men reagerer på måten det gjøres på.
– Gjentatte ganger ser vi at Norge er best i klassen og er raskere enn selv EU-land med å innføre nye EU-regler. Meningsmålingene har i 13 år vist at det er flertall i befolkningen mot EU, og da ser jeg ikke hvorfor vi skal være først ute med å innføre alt fra EU.
– Regjeringen viser her en ekstrem iver til EU-tilpasning. Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor det haster sånn å si ja med en gang, og det ville vært en bedre taktisk posisjonering å vente til dette er klart.
Stortinget skal vedta å innføre EUs nye personvernforordning, GDPR, selv om EU og Efta ikke er enige om hvordan reglene skal implementeres i EØS-avtalen. Årsaken til hastverket er at regelverket skal trå i kraft i EU 25. mai, og stortingspolitikerne ønsker ikke at Norge skal være seint ute.
Men i EU-landene er det ikke tilsvarende hastverk med å innføre regelverket. Regjeringen i Østerrike mener de nye personvernreglene er for strenge, og landet blir anklaget for å vedta ny politikk som saboterer forordningen. EUs justiskommissær Vera Jourová sier at kun fire EU-land har endret lovene sine i tråd med GDPR, og at resten av landene er for sent ute.
Nei til EU kaller den raske behandlingen for ekstrem EU-tilpasning.
– Efta-landene har bedt om tilpasninger, som EU ikke har godkjent, og det er enda ikke klargjort hvordan implementeringen blir. Regjeringen viser her en ekstrem iver til EU-tilpasning. Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor det haster sånn å si ja med en gang, og det ville vært en bedre taktisk posisjonering å vente til dette er klart, sier leder Kathrine Kleveland.
– Vi ser nok en gang at regjeringen vil overføre myndighet til et EU-byrå. EU har rundt 40 ulike byråer innen for eksempel luftfart, kjemikalier, energi og jernbane. Denne utviklingen går bort fra to-pilarsystemet i EØS, der Norge og Efta-landene ikke skal være underlagt EU, sier Kleveland.
Stort bilde: Faksimile fra Klassekampen 8. mai 2018.
