
Fagbevegelsen og innvandringen
Skal vi demme opp for ytre høyre, må vi finne en annen vei enn den Mette Frederiksen har pekt ut.

Leder i Nei til EU, Kathrine Kleveland, mener dette viser at det ikke er nødvendig med en hastebehandling i Norge. Klassekampen har omtalt saken i artikler 8. og 9. mai.
– Her skynder Norge seg nok en gang med å innføre EU-regler, mens EU-land trenerer og utsetter saken, sier Kleveland til Klassekampen.
Kleveland har ikke noe imot strengere personvernregler, men reagerer på måten det gjøres på.
– Gjentatte ganger ser vi at Norge er best i klassen og er raskere enn selv EU-land med å innføre nye EU-regler. Meningsmålingene har i 13 år vist at det er flertall i befolkningen mot EU, og da ser jeg ikke hvorfor vi skal være først ute med å innføre alt fra EU.
– Regjeringen viser her en ekstrem iver til EU-tilpasning. Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor det haster sånn å si ja med en gang, og det ville vært en bedre taktisk posisjonering å vente til dette er klart.
Stortinget skal vedta å innføre EUs nye personvernforordning, GDPR, selv om EU og Efta ikke er enige om hvordan reglene skal implementeres i EØS-avtalen. Årsaken til hastverket er at regelverket skal trå i kraft i EU 25. mai, og stortingspolitikerne ønsker ikke at Norge skal være seint ute.
Men i EU-landene er det ikke tilsvarende hastverk med å innføre regelverket. Regjeringen i Østerrike mener de nye personvernreglene er for strenge, og landet blir anklaget for å vedta ny politikk som saboterer forordningen. EUs justiskommissær Vera Jourová sier at kun fire EU-land har endret lovene sine i tråd med GDPR, og at resten av landene er for sent ute.
Nei til EU kaller den raske behandlingen for ekstrem EU-tilpasning.
– Efta-landene har bedt om tilpasninger, som EU ikke har godkjent, og det er enda ikke klargjort hvordan implementeringen blir. Regjeringen viser her en ekstrem iver til EU-tilpasning. Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor det haster sånn å si ja med en gang, og det ville vært en bedre taktisk posisjonering å vente til dette er klart, sier leder Kathrine Kleveland.
– Vi ser nok en gang at regjeringen vil overføre myndighet til et EU-byrå. EU har rundt 40 ulike byråer innen for eksempel luftfart, kjemikalier, energi og jernbane. Denne utviklingen går bort fra to-pilarsystemet i EØS, der Norge og Efta-landene ikke skal være underlagt EU, sier Kleveland.
Stort bilde: Faksimile fra Klassekampen 8. mai 2018.

Skal vi demme opp for ytre høyre, må vi finne en annen vei enn den Mette Frederiksen har pekt ut.

Podkast med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Det grønne skiftet sporer av når EU-kommisjonen vil forby landene å opprette nasjonalparker.