Unødvendig hasteinnføring av EUs personvernregler

Stortinget forhåndsgodkjenner EU-regler om personvern for å rekke EUs frist, men mange EU-land somler derimot med å innføre GDPR.

Leder i Nei til EU, Kathrine Kleveland, mener dette viser at det ikke er nødvendig med en hastebehandling i Norge. Klassekampen har omtalt saken i artikler 8. og 9. mai.

– Her skynder Norge seg nok en gang med å innføre EU-regler, mens EU-land trenerer og utsetter saken, sier Kleveland til Klassekampen.

Kleveland har ikke noe imot strengere personvernregler, men reagerer på måten det gjøres på.

– Gjentatte ganger ser vi at Norge er best i klassen og er raskere enn selv EU-land med å innføre nye EU-regler. Meningsmålingene har i 13 år vist at det er flertall i befolkningen mot EU, og da ser jeg ikke hvorfor vi skal være først ute med å innføre alt fra EU.

– Regjeringen viser her en ekstrem iver til EU-tilpasning. Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor det haster sånn å si ja med en gang, og det ville vært en bedre taktisk posisjonering å vente til dette er klart.

Stortinget skal vedta å innføre EUs nye personvernforordning, GDPR, selv om EU og Efta ikke er enige om hvordan reglene skal implementeres i EØS-avtalen. Årsaken til hastverket er at regelverket skal trå i kraft i EU 25. mai, og stortingspolitikerne ønsker ikke at Norge skal være seint ute.

Men i EU-landene er det ikke tilsvarende hastverk med å innføre regelverket. Regjeringen i Østerrike mener de nye personvernreglene er for strenge, og landet blir anklaget for å vedta ny politikk som saboterer forordningen. EUs justiskommissær Vera Jourová sier at kun fire EU-land har endret lovene sine i tråd med GDPR, og at resten av landene er for sent ute.

Nei til EU kaller den raske behandlingen for ekstrem EU-tilpasning.

– Efta-landene har bedt om tilpasninger, som EU ikke har godkjent, og det er enda ikke klargjort hvordan implementeringen blir. Regjeringen viser her en ekstrem iver til EU-tilpasning. Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor det haster sånn å si ja med en gang, og det ville vært en bedre taktisk posisjonering å vente til dette er klart, sier leder Kathrine Kleveland.

– Vi ser nok en gang at regjeringen vil overføre myndighet til et EU-byrå. EU har rundt 40 ulike byråer innen for eksempel luftfart, kjemikalier, energi og jernbane. Denne utviklingen går bort fra to-pilarsystemet i EØS, der Norge og Efta-landene ikke skal være underlagt EU, sier Kleveland.

Stort bilde: Faksimile fra Klassekampen 8. mai 2018. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Et EØS-mesterskap i feiltolkninger

12. des. 2019

Ledelsens framstilling av Fellesforbundet som et «ja til EØS»-forbund er drøy kost i et demokratisk perspektiv.

EØS-avtalen skaper usikkerhet om velferdsstaten

04. des. 2019

NAV-skandalen om trygd for nordmenn med korttidsopphold i utlandet er også en EØS-skandale. Uretten som er begått mot de som er blitt uskyldig dømt og fratatt trygderettigheter, opprører mange. At det må gjøres en fullstendig opprydding og granskning bør være selvsagt.

Klimakrisa er større enn EU

02. des. 2019

Kan EU sin rådande politikk om fri flyt og med auka vekst gjennom meir transport foreinast med effektive tiltak mot klimakrisa? Nei til EU meiner nei.

Nei-allianse med toleranse

26. nov. 2019

28. november 1994 sa det norske folk nei til EU for andre gang. 25 år senere trengs det fortsatt et sterkt Nei til EU.

Freiberg i flaskehalsen

26. nov. 2019

Energidepartementet holder fast ved at flaskehalsinntektene kan brukes i sin helhet til å redusere nettleia. Elektrisitetsforordningen til EU/EØS sier det motsatte.

Mat og miljø hos Tante Gerda

18. nov. 2019

Kreativiteten svekkes i miljøpolitikken og forbildene forsvinner nå regler og politikk skal harmoniseres i EUs indre marked.

ACER-anken er levert

08. nov. 2019

- NAV-skandalen viser behovet for rettslig prøving av hvordan EØS-regler gjennomføres i Norge, påpekes det i Nei til EUs anke i ACER-søksmålet. Nei til EU mener Oslo tingrett har tatt feil på en rekke punkter da søksmålet ble avvist.

Krogstad ville ikke ta stilling

08. nov. 2019

Etter et landsmøte der EØS-avtalen dominerte fra begynnelse til slutt, så gir det ikke mening å vise til tidligere vedtak.

NAV-skandalen utfordrer EØS-lojaliteten

07. nov. 2019

NAV-skandalen handler mer om arbeidslinja enn om trygdeeksport. Mest av alt handler den om at læren om nasjonalt manøvreringsrom innenfor EØS-regelverket, har fått et alvorlig skudd for baugen.

ACER-søksmålet er nødvendig

04. nov. 2019

Det er overraskende at Aftenposten ikke ser noe «klanderverdig» ved at den ene statlige myndigheten ukritisk kopierer den andre. Oslo tingrett har hentet sin begrunnelse fra regjeringsadvokatens disposisjon uten at rettens egne vurderinger kommer tilstrekkelig til syne.

LO-kongressens alternativ til EØS

29. okt. 2019

«Norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler.» Dette ble vedtatt enstemmig på de to siste LO-kongressene, den i 2013 og den i 2017.

EØS-debatt? – Skal bli!

28. okt. 2019

Fellesforbundet vil få utreda om det fins alternativ til EØS. Det blir det EØS-debatt av.