Unødvendig hasteinnføring av EUs personvernregler

Stortinget forhåndsgodkjenner EU-regler om personvern for å rekke EUs frist, men mange EU-land somler derimot med å innføre GDPR.

Leder i Nei til EU, Kathrine Kleveland, mener dette viser at det ikke er nødvendig med en hastebehandling i Norge. Klassekampen har omtalt saken i artikler 8. og 9. mai.

– Her skynder Norge seg nok en gang med å innføre EU-regler, mens EU-land trenerer og utsetter saken, sier Kleveland til Klassekampen.

Kleveland har ikke noe imot strengere personvernregler, men reagerer på måten det gjøres på.

– Gjentatte ganger ser vi at Norge er best i klassen og er raskere enn selv EU-land med å innføre nye EU-regler. Meningsmålingene har i 13 år vist at det er flertall i befolkningen mot EU, og da ser jeg ikke hvorfor vi skal være først ute med å innføre alt fra EU.

– Regjeringen viser her en ekstrem iver til EU-tilpasning. Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor det haster sånn å si ja med en gang, og det ville vært en bedre taktisk posisjonering å vente til dette er klart.

Stortinget skal vedta å innføre EUs nye personvernforordning, GDPR, selv om EU og Efta ikke er enige om hvordan reglene skal implementeres i EØS-avtalen. Årsaken til hastverket er at regelverket skal trå i kraft i EU 25. mai, og stortingspolitikerne ønsker ikke at Norge skal være seint ute.

Men i EU-landene er det ikke tilsvarende hastverk med å innføre regelverket. Regjeringen i Østerrike mener de nye personvernreglene er for strenge, og landet blir anklaget for å vedta ny politikk som saboterer forordningen. EUs justiskommissær Vera Jourová sier at kun fire EU-land har endret lovene sine i tråd med GDPR, og at resten av landene er for sent ute.

Nei til EU kaller den raske behandlingen for ekstrem EU-tilpasning.

– Efta-landene har bedt om tilpasninger, som EU ikke har godkjent, og det er enda ikke klargjort hvordan implementeringen blir. Regjeringen viser her en ekstrem iver til EU-tilpasning. Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor det haster sånn å si ja med en gang, og det ville vært en bedre taktisk posisjonering å vente til dette er klart, sier leder Kathrine Kleveland.

– Vi ser nok en gang at regjeringen vil overføre myndighet til et EU-byrå. EU har rundt 40 ulike byråer innen for eksempel luftfart, kjemikalier, energi og jernbane. Denne utviklingen går bort fra to-pilarsystemet i EØS, der Norge og Efta-landene ikke skal være underlagt EU, sier Kleveland.

Stort bilde: Faksimile fra Klassekampen 8. mai 2018. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Storbritannia renasjonaliserer jernbanestrekninger

20. feb. 2020

Frikopla fra EU kan Storbritannia renasjonalisere hele jernbanenettet, hvis parlamentet og regjeringa vil. Endelig får britene fritt bestemme sin jernbanepolitikk.

Nyttig og godt møte med Fagforbundet

19. feb. 2020

Fagforbundet og Nei til EU deler bekymringen over at kommunal virksomhet presses til å tilby tjenester på ordinære markedsvilkår.

Siste sjanse for å stoppe ACER. Gi ditt bidrag!

11. feb. 2020

– Vi gir oss ikke! Lagmannsretten, bak meg her, skal snart avgjøre anken vår. Din støtte vil gjøre det mulig for Nei til EU å føre ACER-saken videre, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Unødvendig utskilling av offentlige tjenester

11. feb. 2020

Oslo Economics har levert sin andre rapport om Hjelmengutvalget. Forslaget er at offentlige virksomheter med omsetning over 12 millioner kroner skal skilles ut som bedrifter.

ACER-søksmålet: EØS-avtalen har skapt en ny situasjon i norsk rett

04. feb. 2020

Nei til EU mener at EØS-avtalen har skapt en ny rettslig situasjon i Norge, og forholdet til Grunnloven kan ikke håndteres internt i forvaltningen uten adgang til rettslig prøving. Nå skal lagmannsretten ta stilling til om ACER-søksmålet kan fremmes eller ikke.

Trondheimskonferansen utfordrer EØS-avtalen

04. feb. 2020

Med godt over 600 tillitsvalgte samlet til felles ordskifte er Trondheimskonferansen ei kraft å regne med i fagbevegelsen.

Nye ACER-forordninger

03. feb. 2020

De sa at ACER bare hadde myndighet på tekniske spørsmål. Men det hender at "tekniske spørsmål" har stor betydning for samfunnet.

Vett 1-2020: Handel med sjømat

03. feb. 2020

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, blir forsøkt gjort til et hovedargument for å beholde avtalen.

– Brexit er en seier for demokratiet

31. jan. 2020

Storbritannia forlater EU fredag 31. januar. Det er en historisk hendelse at et land melder seg ut av EU, og det er ekstra utfordrende for EU at det er en av stormaktene i Europa som går ut.

EØS og sosial dumping på Trondheimskonferansen 2020

31. jan. 2020

Nei til EU deltar på Trondheimskonferansen 2020 med eget førseminar og sterkt i programmet. – Sosial dumping og et uryddig arbeidsliv stadig gjør at flere blir kritiske til EØS-avtalen, sa generalsekretær Thomas Haug i åpningen av seminaret.

– Respektér lokaldemokratiet, krever islandsk og norsk nei-bevegelse

24. jan. 2020

Heimssyn og Nei til EU forlanger at den islandske og norske regjering straks trekker tilbake sin henstilling til EU om å innskjerpe en meldeplikt som vil vingeklippe det lokale sjølstyret.

Oppstart av Nord-Helgeland Nei til EU

21. jan. 2020

Nordland Nei til EU har siste året drevet og reorganisert lokallagene i fylket, og nå er det oppstart av Nord-Helgeland Nei til EU som formelt skal skje på et møte den 26. februar.