Ut av EØS-labyrinten?

I EØS-debatten snakkes det vidløftig om handlingsrommet, men et annet bilde er mer beskrivende: EØS-avtalen som en labyrint der korridorene trekker seg sammen og utgangene blir færre og færre.

Er EØS-avtalen et «viktig vern» for arbeidstagerne mot borgerlige regjeringer? LO-advokatene Herdis Helle og Atle S. Johansen hevder det i sitt svarinnlegg i Klassekampen 7. oktober.

For det første: Det er ikke spesielt ambisiøst å skulle basere seg på EUs harmonisering som bunnplanke. EUs regler for arbeidslivet kan nok gi bedre rettigheter i enkelte medlemsland, men det er i liten grad tilfellet for Norge og Norden. Nå varsler den nye EU-kommisjonen at den vil innføre en europeisk minstelønn, som formodentlig skal overvåkes av arbeidsmyndigheten ELA. Er også dette et «vern» LO ønsker seg gjennom EØS?

For det andre: EØS-avtalen har vist seg å bryte med og undergrave bestemmelser i ILO-konvensjoner, det internasjonale regelverket som skal sikre arbeidstakerrettigheter. Med andre ord begrenser EØS-avtalen det vernet som arbeidstakere ellers ville ha hatt, og gjør det dermed enklere for en regjering som ønsker å svekke faglige rettigheter.

Helle og Johansen vil styrke EØS-arbeidet i departementene og gi Stortinget et bedre utredningsapparat for EØS-saker. Det er jo greit nok, men mer og tidlig informasjon har vært del av en rekke regjeringers erklærte EU/EØS-strategi uten at kritiske vurderinger har kommet bedre frem. Det som mangler er politisk vilje eller evne til å bruke vetoretten i EØS mot nye EU-regler som begrenser handlingsrommet, for eksempel mot tjenestedirektivet, vikarbyrådirektivet og EUs energipakke 3. 

Med Foodora-streiken friskt i minne er det tankevekkende hvordan plattformselskaper som Uber og Airbnb nå bruker EUs regelverk for det indre markedet til å presse tilbake reguleringer som er vedtatt på nasjonalt nivå eller i europeiske byer. De nasjonale og lokale reguleringene er ment å verne forbrukere og arbeidstakere, men selskapene trumfer gjennom sine interesser særlig gjennom praktiseringen av EUs netthandelsdirektiv og tjenestedirektivet. For eksempel gjør forbudet i tjenestedirektivet mot «kvantitative begrensninger» at selskapene kan kreve fjernet tiltak som vil regulere bruken av plattformene. Det er denne oppsmuldringen av mulighetene for regulering og kontroll som EØS-avtalen fører inn i norsk arbeidsliv.

I EØS-debatten snakkes det vidløftig om handlingsrommet, men et annet bilde er mer beskrivende: EØS-avtalen som en labyrint der korridorene trekker seg sammen og utgangene blir færre og færre.

Innlegget sto på trykk i Klassekampen 9. oktober under overskriften "EØS-labyrinten blir større og større".

 (Illustrasjonsfoto: Iuriis.)

reLATERT

Se alle arrangementer

EØS-dressen er for trang for stortingsvedtak

30. juni 2020

Dressen som noen mener tjente oss godt på 1990-tallet, er blitt en tvangstrøye. Da er det eneste fornuftige å skifte ut hele dressen med en ny.

Høyesterett skal prøve ACER-saken

23. juni 2020

Høyesteretts ankeutvalg har bestemt at Høyesterett skal behandle ACER-søksmålet. Dermed vil vår høyeste domstol ta stilling til Statens påstand om å avvise saken.

EFTA-parlamentarikere kritiserer EU og vil styrke EFTA

19. juni 2020

EU-kommisjonen får skarp kritikk av EFTA-parlamentarikerne fordi EU på vårparten ila eksportforbud på smittevernutstyr til EFTA-statene.

Utfordrer partiene før valgkampen

16. juni 2020

Nei til EU har nå sendt brev til alle stortingspartiene der de blir utfordret på viktige EU- og EØS-spørsmål fram mot Stortingsvalgkampen i 2021.

Se nettlanseringen av Vett 2-2020

11. juni 2020

Nå kan du se video av nettlanseringen av Vettheftet "Helt krise. EU og EØS i koronaens tid".

Kastanjetreet, kriseberedskap og korona 

10. juni 2020

Krisesituasjonen har vist viktigheten av nasjonal råderett og sjølforsyning, skriver Kathrine Kleveland i lederartikkelen i Standpunkt.

Hareide er ensporet

08. juni 2020

Det er et stort paradoks hvis KrF skal lede an i suverenitetsavståelse til EU-organer og føre norsk jernbane inn i EU.

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

EØS verner subsidier til kryptovaluta

27. mai 2020

Stortinget vedtok å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta fra 1.3.2019. I to år har de forhandlet med ESA om å få lov til å gjennomføre Stortingets vedtak. Nå gir regjeringen seg. Dermed fortsetter subsidiene av en næring som ingen parti i Norge vil subsidiere.

ESA holder PIN-koden til den norske statskassa

26. mai 2020

Det måtte en pandemi til før EØS-tilsynet ESA lot oss få delvis tilgang til vårt eget pengeskrin.

Ingunn Foss og EØS

25. mai 2020

Med bakgrunn i corona-krisen har Ingunn Foss et innlegg 12. mai med klar adresse til oss EU-motstandere. Ønsket om mer normale tilstander er noe alle er enig i.