Ut av EØS-labyrinten?

I EØS-debatten snakkes det vidløftig om handlingsrommet, men et annet bilde er mer beskrivende: EØS-avtalen som en labyrint der korridorene trekker seg sammen og utgangene blir færre og færre.

Er EØS-avtalen et «viktig vern» for arbeidstagerne mot borgerlige regjeringer? LO-advokatene Herdis Helle og Atle S. Johansen hevder det i sitt svarinnlegg i Klassekampen 7. oktober.

For det første: Det er ikke spesielt ambisiøst å skulle basere seg på EUs harmonisering som bunnplanke. EUs regler for arbeidslivet kan nok gi bedre rettigheter i enkelte medlemsland, men det er i liten grad tilfellet for Norge og Norden. Nå varsler den nye EU-kommisjonen at den vil innføre en europeisk minstelønn, som formodentlig skal overvåkes av arbeidsmyndigheten ELA. Er også dette et «vern» LO ønsker seg gjennom EØS?

For det andre: EØS-avtalen har vist seg å bryte med og undergrave bestemmelser i ILO-konvensjoner, det internasjonale regelverket som skal sikre arbeidstakerrettigheter. Med andre ord begrenser EØS-avtalen det vernet som arbeidstakere ellers ville ha hatt, og gjør det dermed enklere for en regjering som ønsker å svekke faglige rettigheter.

Helle og Johansen vil styrke EØS-arbeidet i departementene og gi Stortinget et bedre utredningsapparat for EØS-saker. Det er jo greit nok, men mer og tidlig informasjon har vært del av en rekke regjeringers erklærte EU/EØS-strategi uten at kritiske vurderinger har kommet bedre frem. Det som mangler er politisk vilje eller evne til å bruke vetoretten i EØS mot nye EU-regler som begrenser handlingsrommet, for eksempel mot tjenestedirektivet, vikarbyrådirektivet og EUs energipakke 3. 

Med Foodora-streiken friskt i minne er det tankevekkende hvordan plattformselskaper som Uber og Airbnb nå bruker EUs regelverk for det indre markedet til å presse tilbake reguleringer som er vedtatt på nasjonalt nivå eller i europeiske byer. De nasjonale og lokale reguleringene er ment å verne forbrukere og arbeidstakere, men selskapene trumfer gjennom sine interesser særlig gjennom praktiseringen av EUs netthandelsdirektiv og tjenestedirektivet. For eksempel gjør forbudet i tjenestedirektivet mot «kvantitative begrensninger» at selskapene kan kreve fjernet tiltak som vil regulere bruken av plattformene. Det er denne oppsmuldringen av mulighetene for regulering og kontroll som EØS-avtalen fører inn i norsk arbeidsliv.

I EØS-debatten snakkes det vidløftig om handlingsrommet, men et annet bilde er mer beskrivende: EØS-avtalen som en labyrint der korridorene trekker seg sammen og utgangene blir færre og færre.

Innlegget sto på trykk i Klassekampen 9. oktober under overskriften "EØS-labyrinten blir større og større".

 (Illustrasjonsfoto: Iuriis.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Et EØS-mesterskap i feiltolkninger

12. des. 2019

Ledelsens framstilling av Fellesforbundet som et «ja til EØS»-forbund er drøy kost i et demokratisk perspektiv.

EØS-avtalen skaper usikkerhet om velferdsstaten

04. des. 2019

NAV-skandalen om trygd for nordmenn med korttidsopphold i utlandet er også en EØS-skandale. Uretten som er begått mot de som er blitt uskyldig dømt og fratatt trygderettigheter, opprører mange. At det må gjøres en fullstendig opprydding og granskning bør være selvsagt.

Klimakrisa er større enn EU

02. des. 2019

Kan EU sin rådande politikk om fri flyt og med auka vekst gjennom meir transport foreinast med effektive tiltak mot klimakrisa? Nei til EU meiner nei.

Nei-allianse med toleranse

26. nov. 2019

28. november 1994 sa det norske folk nei til EU for andre gang. 25 år senere trengs det fortsatt et sterkt Nei til EU.

Freiberg i flaskehalsen

26. nov. 2019

Energidepartementet holder fast ved at flaskehalsinntektene kan brukes i sin helhet til å redusere nettleia. Elektrisitetsforordningen til EU/EØS sier det motsatte.

Mat og miljø hos Tante Gerda

18. nov. 2019

Kreativiteten svekkes i miljøpolitikken og forbildene forsvinner nå regler og politikk skal harmoniseres i EUs indre marked.

ACER-anken er levert

08. nov. 2019

- NAV-skandalen viser behovet for rettslig prøving av hvordan EØS-regler gjennomføres i Norge, påpekes det i Nei til EUs anke i ACER-søksmålet. Nei til EU mener Oslo tingrett har tatt feil på en rekke punkter da søksmålet ble avvist.

Krogstad ville ikke ta stilling

08. nov. 2019

Etter et landsmøte der EØS-avtalen dominerte fra begynnelse til slutt, så gir det ikke mening å vise til tidligere vedtak.

NAV-skandalen utfordrer EØS-lojaliteten

07. nov. 2019

NAV-skandalen handler mer om arbeidslinja enn om trygdeeksport. Mest av alt handler den om at læren om nasjonalt manøvreringsrom innenfor EØS-regelverket, har fått et alvorlig skudd for baugen.

ACER-søksmålet er nødvendig

04. nov. 2019

Det er overraskende at Aftenposten ikke ser noe «klanderverdig» ved at den ene statlige myndigheten ukritisk kopierer den andre. Oslo tingrett har hentet sin begrunnelse fra regjeringsadvokatens disposisjon uten at rettens egne vurderinger kommer tilstrekkelig til syne.

LO-kongressens alternativ til EØS

29. okt. 2019

«Norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler.» Dette ble vedtatt enstemmig på de to siste LO-kongressene, den i 2013 og den i 2017.

EØS-debatt? – Skal bli!

28. okt. 2019

Fellesforbundet vil få utreda om det fins alternativ til EØS. Det blir det EØS-debatt av.