Fellesforbundets hovedkontor på Lilletorget i Oslo.

Utrede hva – av hvem?

Hva kan Fellesforbundet få vite om EØS-erfaringene i arbeidslivet av en offentlig utredning?

Fellesforbundet, Norges største fagforbund med 160 000 medlemmer i et utall bransjer innen privat sektor, møttes i går til et seks dagers landsmøte for å vedta politikk og arbeidsoppgaver for de neste fire åra. På ett punkt dirrer lufta i landsmøtesalen: Hva skal Fellesforbundet mene om EØS?

Fellesforbundet har alltid vært et ja-forbund, både med et ja til EU-medlemskap og ja til EØS. Men på forrige landsmøte, for fire år sia, mangla det – i en litt spesiell votering - bare fire stemmer på at et flertall hadde stemt nei til EØS.

Siden da har innbitte EØS-motstandere fra Transportarbeiderforbundet slått seg sammen med Fellesforbundet og økt medlemstallet der med 20.000. Spekulasjonene har vært mange: Vil det være nok til å endre forbundet fra et ja til EØS til et nei til EØS?

Forbundsledelsen har naturlig nok ikke lagt opp til en votering om EØS på det landsmøtet som starta i Folkets Hus i går. I stedet skal EØS-erfaringene utredes av et offentlig utvalg. Det framgår av et forslag til uttalelse som forbundsledelsen har lagt fram for landsmøtet.

Forslaget til uttalelse er et skikkelig stykke arbeid. Teksten er på godt over fem tettskrevne sider og har god balanse mellom avsnitt som trekker fram fordelaktige erfaringer med EØS og avsnitt som trekker fram betenkelige erfaringer.

Uttalelsen legger ikke opp til en votering for eller mot EØS-medlemskap. Det forhindrer sjølsagt ikke at delegater kan fremme slike forslag. I stedet vil forbundsledelsen ha en «offentlig utredning om hvilke alternativer vi har til dagens EØS-avtale som samtidig vil sikre våre bedrifter en full og forutsigbar markedsadgang til Europa».

Men hvorfor en offentlig utredning?

Teksten i uttalelsen gir på flere steder overbevisende argumenter for at en utredning i faglig regi er det som trengs. Her er en del argumenter, sitert i annen sammenheng fra forslaget til uttalelse:

  • «Rundt om oss føres ofte diskusjonen uten forståelse for arbeidslivsperspektivet, eller omvendt uten innsikt i næringslivets virkemåte.»
  • «Våre medlemmer har mer enn noen andre første hånds erfaringer med negative og positive virkninger av EØS-avtalen. Denne vide innsikten og bredden av erfaringer preger Fellesforbundets debatter om Norges tilknytning til EU/EØS.»
  • «Våre medlemmer ….. har mer enn noen andre sett konsekvensene av sosial dumping og lavlønnskonkurranse i hvitøyet.»
  • «Det er ikke uten grunn at våre diskusjoner er kraftige, aktive og nyanserte – og at de følges med så stor interesse langt utover våre egne rekker.»

Det er derfor ingen grunn til å tvile på at en utredning fra Fellesforbundet eller fra et samarbeid innen norsk fagbevegelse ville gi innsikt i de virkelige dilemmaene i EØS-debatten på en langt mer treffende og klargjørende måte enn en utredning fra mer boklærde og akademiserte eksperter.

Forbundsledelsen forslag til uttalelse ser to mulige alternativ til EØS-avtalen:

  • Enten fullt medlemskap
  • eller WTO-regelverket og vår handelsavtale med EU fra 1973, som eventuelt kan utvikles til en handelsavtaleløsning tilsvarende avtalen mellom Canada og EU.

Det er både interessant og løfterikt at forbundsledelsen viser til både WTO, den handelsavtalen mellom Norge og EU som fortsatt regulerer noen forhold som ikke dekkes av EØS - og den siste handelsavtalen som EU nylig har inngått med Canada – en avtale som kunne bli en modell for en framtidig avtale mellom Norge og EU som ikke gjennomsyres av ensidig underkastelse.

*

Når den norske EØS-debatten er på sitt heteste, kan det virke som om tilhengere og motstandere av norsk EØS-tilknytning lever på hver sin klode. Men i fagbevegelsen er det likevel forbausende stor enighet om det mest grunnleggende: det at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning skal ha forrang foran EU-regler. Dette ble da også vedtatt enstemmig på de to siste LO-kongressene, både den i 2013 og den i 2017.

Innen EU og EØS vil dette oppleves som dramatiske vedtak, så dramatiske at det i EØS-debatter stadig forsikres «men slik er det jo». Men den EØS-avtalen som stortingsflertallet godkjente i 1992, er krystallklar om hvilken forrang som skal herske. Enhver norsk lov eller forskrift som er i strid med en EU-regel, må vekk eller endres slik at den ikke lenger er i strid med EU sitt regelverk.

Den forrangen som enstemmige LO-kongresser vil gi nasjonale lover og tariffavtaler, er det ingen EU-land som har. Men kravet om å snu forrangen er heldigvis ikke noe særnorsk krav. Tvert imot er det krav som med økende styrke fremmes også innad i EU.

Et overveldende flertall i EU-parlamentet (474 mot 106) vedtok i oktober 2008 at EUs markedsfriheter ikke skal stå over grunnleggende rettigheter som retten til å inngå tariffavtaler og til å gå til arbeidskonflikt. Tilsvarende vedtak er seinere fatta flere ganger.

ETUC (Euro-LO) har fra 2009 gang på gang, foreløpig forgjeves, krevd at en juridisk forpliktende sosialprotokoll må knyttes til EU-traktaten der kjernen er: «Ingen ting i traktatene, verken økonomiske friheter eller konkurranseregler skal ha prioritet over grunnleggende sosiale rettigheter og sosiale framskritt. I tilfelle av konflikt skal grunnleggende sosiale rettigheter ha fortrinnsrett.»

Med vedtakene sine i 2013 og 2017 krevde LO-kongressen derfor det samme som Euro-LO, flertallet i EU-parlamentet og mange andre EU-instanser har krevd. Men hva skal det bety for en eventuell framtidig EØS-utredning at norske lover for arbeidslivet og tariffavtalene våre skal ha forrang framfor EU-regler?

Hvilken regjering (Ernas før 2021 og eventuelt Jonas sin etter 2021) vil instruere et offentlig utvalg om at norske lover og tariffavtaler skal ha forrang framfor EU-regler?

Og hvem stemmer til uka for at Fellesforbundet med åpne øyne skal underkaste seg all forrang som dagens EØS-avtale forplikter oss til?

Kommentaren stod på trykk i Klassekampen lørdag 12. oktober. 

Stort bilde i toppen: Fellesforbundets hovedkontor på Lilletorget i Oslo. (CC BY Nei til EU | Jan R. Steinholt)

reLATERT

Se alle arrangementer

Siste sjanse for å stoppe ACER. Gi ditt bidrag!

11. feb. 2020

– Vi gir oss ikke! Lagmannsretten, bak meg her, skal snart avgjøre anken vår. Din støtte vil gjøre det mulig for Nei til EU å føre ACER-saken videre, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Unødvendig utskilling av offentlige tjenester

11. feb. 2020

Oslo Economics har levert sin andre rapport om Hjelmengutvalget. Forslaget er at offentlige virksomheter med omsetning over 12 millioner kroner skal skilles ut som bedrifter.

ACER-søksmålet: EØS-avtalen har skapt en ny situasjon i norsk rett

04. feb. 2020

Nei til EU mener at EØS-avtalen har skapt en ny rettslig situasjon i Norge, og forholdet til Grunnloven kan ikke håndteres internt i forvaltningen uten adgang til rettslig prøving. Nå skal lagmannsretten ta stilling til om ACER-søksmålet kan fremmes eller ikke.

Trondheimskonferansen utfordrer EØS-avtalen

04. feb. 2020

Med godt over 600 tillitsvalgte samlet til felles ordskifte er Trondheimskonferansen ei kraft å regne med i fagbevegelsen.

Nye ACER-forordninger

03. feb. 2020

De sa at ACER bare hadde myndighet på tekniske spørsmål. Men det hender at "tekniske spørsmål" har stor betydning for samfunnet.

Trondheimskonferansens hederspris til Dag Seierstad

03. feb. 2020

Dag Seierstad er blitt tildelt Trondheimskonferansens hederspris. Dette er andre gang hedersprisen utdeles.

Vett 1-2020: Handel med sjømat

03. feb. 2020

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, blir forsøkt gjort til et hovedargument for å beholde avtalen.

– Brexit er en seier for demokratiet

31. jan. 2020

Storbritannia forlater EU fredag 31. januar. Det er en historisk hendelse at et land melder seg ut av EU, og det er ekstra utfordrende for EU at det er en av stormaktene i Europa som går ut.

EØS og sosial dumping på Trondheimskonferansen 2020

31. jan. 2020

Nei til EU deltar på Trondheimskonferansen 2020 med eget førseminar og sterkt i programmet. – Sosial dumping og et uryddig arbeidsliv stadig gjør at flere blir kritiske til EØS-avtalen, sa generalsekretær Thomas Haug i åpningen av seminaret.

– Respektér lokaldemokratiet, krever islandsk og norsk nei-bevegelse

24. jan. 2020

Heimssyn og Nei til EU forlanger at den islandske og norske regjering straks trekker tilbake sin henstilling til EU om å innskjerpe en meldeplikt som vil vingeklippe det lokale sjølstyret.

Oppstart av Nord-Helgeland Nei til EU

21. jan. 2020

Nordland Nei til EU har siste året drevet og reorganisert lokallagene i fylket, og nå er det oppstart av Nord-Helgeland Nei til EU som formelt skal skje på et møte den 26. februar.

ACER-søksmålet: Meningsløst å måtte vente til store skader for samfunnet er skjedd

21. jan. 2020

Borgarting lagmannsrett skal nå vurdere ACER-søksmålet. Nei til EU viser til flere sammenlignbare søksmål som har blitt fremmet for domstolene. ACER-saken er høyst aktuell og med stor samfunnsmessig betydning. Lagmannsretten må omgjøre tingrettens avvisning av søksmålet.