Hurdalsplattformen bekrefter at EØS-motstanden må fortsette

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte, vedtatt 7. november 2021.

Nei til EU er godt fornøyd med at regjeringserklæringen (Hurdalsplattformen) slår fast at norsk EU-medlemskap er uaktuelt.  I tillegg vektlegger regjeringen nasjonal råderett over ressursgrunnlaget, kamp mot sosial dumping, klimaendringer og sosiale og geografiske forskjeller. Vi konstaterer at dette står i sterk kontrast til at EØS-avtalen fortsatt ligger fast som et premiss.

Hurdalsplattformen sier videre at regjeringen vil utrede erfaringene med EØS-samarbeidet, inkludert vurdering av andre avtaler som de Storbritannia og Sveits har med EU. Fellesforbundets krav er å utrede alternativer. Det er et krav Nei til EU støtter, og forventer at dette blir fulgt opp. Utredningen må foretas av et bredt sammensatt utvalg, og det må gis god plass til erfaringer med ulike avtaler.

Regjeringen vil stoppe konkurranseutsetting av jernbanen og starte en dialog med EU for å få unntak fra deler av EUs fjerde jernbanepakke. Dagen før plattformen ble lansert, krevde Jernbaneforbundets landsmøte en reversering av hele pakken og at forhandlinger om dette måtte starte på neste møte i EØS-komiteen.

Nei til EU støtter kravet om å ta jernbanepakken ut av EØS-avtalen.

I Hurdalsplattformen heter det at «handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk med særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane». Tiltak for at norsk fornybar og miljøvennlig kraft forblir et konkurransefortrinn for industrien skal utredes. Dette er punkter Nei til EU fullt ut støtter og aktivt vil følge opp.

En regjering som består av to partier som begge stemte mot EUs fjerde jernbanepakke i Stortinget i juni må vise at de mener alvor med det de har stått for. Handlingsrommet må nettopp benyttes til å ivareta norske interesser, slik at nasjonal styring og kontroll med norsk jernbane kan gjenopprettes

At sosial dumping skal bekjempes nevnes flere steder i regjeringserklæringen. Det er bra, og noe som forplikter i den politikken som skal føres de neste årene.

Ap/Sp-regjeringen kommer ikke utenom å ta en nærkamp med EU, EØS-avtalen og EØS-tilsynet ESA hvis de vil innfri sin egen plattform, sikre støtte fra egne rekker og opprettholde tilslutningen fra fagbevegelse og andre støttespillere.

Politikk krever handling, mot og evne. Det dreier seg om å styre markedet og ikke å la markedet styre! Dette forventer vi at den nye regjeringen følger opp i praktisk politikk.

Nei til EU krever at regjeringen:

  • Bruker vetoretten i EØS-avtalen mot myndighetsoverføringen i EUs energipakke 4, og trekker Norge ut av EUs energibyrå ACER. Strømeksport og magasinfylling må reguleres. Norske folkevalgte skal styre landets energipolitikk.
  • Innleder forhandlinger med EU og EFTA-partnerne om å ta jernbanepakken ut av EØS-avtalen.
  • Utnytter handlingsrommet i EØS til et forbud mot bemanningsbransjen.
  • Bruker vetoretten mot EU-direktiver som svekker faglige rettigheter eller står i veien for utvidede rettigheter, og mot et forslag om lovbestemt minstelønn.
  • Styrker importvernet for landbruket som del av sikring av nasjonal matberedskap.
  • Verner om norsk suverenitet og fiskeriinteresser mot EUs forsøk på å tildele seg egne kvoter i norsk økonomisk sone.
  • Stanser kabotasje i godstransport, buss og luftfart
  • Prioriterer internasjonalt samarbeid med hovedvekt på FN for å ivareta menneskerettigheter og fremme en solidarisk verdensorden basert på frie og selvstendige nasjonalstater.
  • Respekterer folkestyret og maktfordelingsprinsippet! Landets politikk skal være hos de folkevalgte på Stortinget, ikke dikteres fra EU.

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs karbontoll låser norsk industri til EUs marked 

07. jan. 2025

Regjeringen har vedtatt at Norge skal bli med i EUs nye karbontoll, også kalt CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism). Dette vil svekke konkurransekraften til norsk eksportindustri på verdensmarkedet og føre til avindustrialisering.  

Islendingene sier nei til EU

06. jan. 2025

Det er flere på Island som er mot enn for et EU-medlemskap, viser en ny meningsmåling. Samtidig er det også flertall for å holde en folkeavstemning.

Vilkårene for kraftmarkedet dramatisk endret

23. des. 2024

Nei til EU sier nei til ny Danmarkskabel når Skagerrak 1 og 2 når sin tekniske levealder.

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

Strømpriskrisa er tilbake for fullt!  

16. des. 2024

Denne uka har vi opplevd strømprisene nå opp til et ufattelig nivå over 13 kroner per kWh på de delene av Sørlandet, Vestlandet og Østlandet som ligger tettest på det europeiske energimarkedet og EUs energiunion.

Strømpriskrisa er tilbake for fullt!  

16. des. 2024

Denne uka har vi opplevd strømprisene nå opp til et ufattelig nivå over 13 kroner per kWh på de delene av Sørlandet, Vestlandet og Østlandet som ligger tettest på det europeiske energimarkedet og EUs energiunion.

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?