Hurdalsplattformen bekrefter at EØS-motstanden må fortsette

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte, vedtatt 7. november 2021.

Nei til EU er godt fornøyd med at regjeringserklæringen (Hurdalsplattformen) slår fast at norsk EU-medlemskap er uaktuelt.  I tillegg vektlegger regjeringen nasjonal råderett over ressursgrunnlaget, kamp mot sosial dumping, klimaendringer og sosiale og geografiske forskjeller. Vi konstaterer at dette står i sterk kontrast til at EØS-avtalen fortsatt ligger fast som et premiss.

Hurdalsplattformen sier videre at regjeringen vil utrede erfaringene med EØS-samarbeidet, inkludert vurdering av andre avtaler som de Storbritannia og Sveits har med EU. Fellesforbundets krav er å utrede alternativer. Det er et krav Nei til EU støtter, og forventer at dette blir fulgt opp. Utredningen må foretas av et bredt sammensatt utvalg, og det må gis god plass til erfaringer med ulike avtaler.

Regjeringen vil stoppe konkurranseutsetting av jernbanen og starte en dialog med EU for å få unntak fra deler av EUs fjerde jernbanepakke. Dagen før plattformen ble lansert, krevde Jernbaneforbundets landsmøte en reversering av hele pakken og at forhandlinger om dette måtte starte på neste møte i EØS-komiteen.

Nei til EU støtter kravet om å ta jernbanepakken ut av EØS-avtalen.

I Hurdalsplattformen heter det at «handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk med særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane». Tiltak for at norsk fornybar og miljøvennlig kraft forblir et konkurransefortrinn for industrien skal utredes. Dette er punkter Nei til EU fullt ut støtter og aktivt vil følge opp.

En regjering som består av to partier som begge stemte mot EUs fjerde jernbanepakke i Stortinget i juni må vise at de mener alvor med det de har stått for. Handlingsrommet må nettopp benyttes til å ivareta norske interesser, slik at nasjonal styring og kontroll med norsk jernbane kan gjenopprettes

At sosial dumping skal bekjempes nevnes flere steder i regjeringserklæringen. Det er bra, og noe som forplikter i den politikken som skal føres de neste årene.

Ap/Sp-regjeringen kommer ikke utenom å ta en nærkamp med EU, EØS-avtalen og EØS-tilsynet ESA hvis de vil innfri sin egen plattform, sikre støtte fra egne rekker og opprettholde tilslutningen fra fagbevegelse og andre støttespillere.

Politikk krever handling, mot og evne. Det dreier seg om å styre markedet og ikke å la markedet styre! Dette forventer vi at den nye regjeringen følger opp i praktisk politikk.

Nei til EU krever at regjeringen:

  • Bruker vetoretten i EØS-avtalen mot myndighetsoverføringen i EUs energipakke 4, og trekker Norge ut av EUs energibyrå ACER. Strømeksport og magasinfylling må reguleres. Norske folkevalgte skal styre landets energipolitikk.
  • Innleder forhandlinger med EU og EFTA-partnerne om å ta jernbanepakken ut av EØS-avtalen.
  • Utnytter handlingsrommet i EØS til et forbud mot bemanningsbransjen.
  • Bruker vetoretten mot EU-direktiver som svekker faglige rettigheter eller står i veien for utvidede rettigheter, og mot et forslag om lovbestemt minstelønn.
  • Styrker importvernet for landbruket som del av sikring av nasjonal matberedskap.
  • Verner om norsk suverenitet og fiskeriinteresser mot EUs forsøk på å tildele seg egne kvoter i norsk økonomisk sone.
  • Stanser kabotasje i godstransport, buss og luftfart
  • Prioriterer internasjonalt samarbeid med hovedvekt på FN for å ivareta menneskerettigheter og fremme en solidarisk verdensorden basert på frie og selvstendige nasjonalstater.
  • Respekterer folkestyret og maktfordelingsprinsippet! Landets politikk skal være hos de folkevalgte på Stortinget, ikke dikteres fra EU.

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.