Det er levert grunnlovsforslag som sier at enhver suverenitetsavståelse krever kvalifisert flertall i Stortinget og at Norge skal ha en egen valuta.
Tre stortingsrepresentanter fra Rødt har fremmet et forslag om å endre Grunnloven slik at Stortinget ikke kan avstå suverenitet uten å følge Grunnloven § 115, som krever tre fjerdedels flertall for å fatte vedtak. I en del EØS-saker har Stortinget avstått suverenitet med vanlig flertall med henvisning til Grunnloven § 26, blant annet i vedtaket av EUs tredje energipakke. Det er det neste Stortinget, altså etter valget i 2025, som skal behandle grunnlovsforslaget.
Forslaget er fremmet av Bjørnar Moxnes, Marie Sneve Martinussen og Sofie Marhaug. I begrunnelsen for forslaget heter det: «Forslagsstillerne søker med dette forslaget til grunnlovsendring å avklare en uheldig rettstilstand hvor terskelen for å avstå suverenitet til overnasjonale organer har utviklet seg til å bli lite etterprøvbar. I tillegg har terskelen for myndighetsoverføring etter forslagsstillernes syn blitt vesentlig senket i møte med stadig flere overnasjonale beslutningsorganer i EU, noe som har tilsidesatt mindretallsvernet og terskelen for grunnlovsendring som ligger nedfelt i Grunnloven § 115.»
§ 115 ved «enhver overføring» av myndighet
Forslagsstillerne viser til at § 115 kun har blitt brukt to ganger, da EØS-avtalen ble vedtatt i 1992 og tilslutningen til EUs finanstilsyn i 2016. Samtidig har § 26 blitt brukt i flere saker for å avstå suverenitet.
De fremmer tre alternative forslag, og beskriver det første slik: «Det første alternativet er å endre § 115 første ledd for å presisere at det er framgangsmåten i denne paragrafen som Stortinget skal benytte ved enhver overføring av myndighet til internasjonale organer. § 115 får da en uttømmende, positiv avgrensning. Den foreslåtte endringen gjør § 115 enklere å bruke, da regjeringen i sine proposisjoner og Stortinget i sin behandling ikke lenger trenger å ta stilling til om en suverenitetsavståelse er «lite inngripende», men kun trenger å vurdere om Stortingets samtykke vil overføre noen myndighet som Grunnloven tilordner Kongen, Stortinget eller norske domstoler.»
Det andre alternativet som foreslås er å henvise til § 115 i § 26. «Henvisningen til § 115 innebærer at prosedyren regulert i denne bestemmelsen må følges og vil gjelde ved enhver myndighetsavståelse.»
Det tredje alternativet, som også gjelder § 26, er av språklig art, der blant annet begrepet «traktat» endres til «folkerettslige avtaler».
«Norge skal ha sin egen pengeenhet»
Det er også fremmet et forslag om å endre Grunnloven § 120 a, for å fastslå at «Norge skal ha sin egen pengeenhet». Ved et EU-medlemskap ville Norge bli forpliktet til å innføre euro i stedet for krone som valuta. Hvis grunnlovsforslaget vedtas, kan ikke euro innføres uten å endre Grunnloven på nytt.
Forslaget er fremmet av Senterpartiets stortingsrepresentanter Nils T. Bjørke, Sigbjørn Gjelsvik, Per Olaf Lundteigen og Per Martin Sandtrøen. I begrunnelsen for forslaget skriver representantene blant annet: «Det å ha ei eiga pengeeining er eit av kjenneteikna ved ein sjølvstendig nasjon. Forslagsstillarane meiner difor Grunnlova bør innehalda føresegner om at Noreg skal ha si eiga pengeeining. Forslagsstillarane meiner at Noreg har hatt god nytte av å ha si eiga pengeeining og vil vera tent med å halda på si eiga pengeeining i framtida for å ha full sjølvråderett over penge- og myntsystemet og kunna bruka det som nasjonalt styringsverkemiddel i økonomiske kriser.»
Forslag om å endre Grunnloven må legges frem i ett av de tre første årene i en stortingsperiode. Før forslagene behandles, skal det holdes stortingsvalg. Deretter skal det nye Stortinget ta stilling til forslagene. En grunnlovsendring krever to tredjedelers flertall i Stortinget for å bli vedtatt.
Stort bilde i toppen: Løvestatue ved det norske Stortinget. (Foto: Eivind Formoe)
