Nei til EU sier nei til ny Danmarkskabel når Skagerrak 1 og 2 når sin tekniske levealder.
Uttalelse fra Nei til EU angående «Melding - Reinvestering av SK1 og SK2» (Høringsuttalelse 202416984)
Vi viser til NVEs høring vedrørende melding om reinvestering av utenlandsforbindslene Skagerrak 1 og Skagerrak 2, mellom Norge og Danmark, med svarfrist på selveste nyttårsaften 31.12.24.
Nei til EUs konklusjon er: Nei til ny Danmarkskabel når Skagerrak 1 og 2 når sin tekniske levealder.
Nei til EU mener at Norge gjennom EØS-avtalen har blitt bundet til et europeisk strømmarked som ikke fungerer. Vi opplever strømpriser som svinger voldsomt, og når vi trenger strømmen mest, er prisen ofte særlig høy. Det er dessuten store prisforskjeller mellom ulike regioner i Norge. Prisen er særlig høy i prisområde NO2, Sørvest-Norge, der blant annet Skagerrak-kablene er ilandført (Agder).
Vi viser til meldingens opplysninger om at begge kablene nærmer seg sin tekniske levealder på omtrent 50 år, ettersom de ble satt i drift i hhv. 1976 (SK1) og 1977 (SK2).
Utbygging og fornying av strømnettet skal skje etter norske interesser, der en levelig og stabil strømpris til husholdninger og næringsliv, samt tilgang på kraft for å redusere klimautslipp i fastlandsindustrien, må være sentrale premisser.
De høye og ulike strømprisene er en trussel mot næringslivet. Bedriftene kan som kjent ikke motta strømstøtte fordi det ville være i strid med EUs konkurranseregler, som inngår i EØS-avtalen.
Gjennom EØS-avtalen har Norge blitt innlemmet i EUs energiunion, med energi som en femte frihet i det indre markedet. Strømmarkedet i Norge blir regulert av RME, som gjennomfører EØS-regelverket og pålegg fra EUs energibyrå ACER, formelt via EØS-tilsynet ESA. Regulering av strømeksporten til EU-land av hensyn til strømprisen i Norge er forbudt. Dermed importerer Norge høye strømpriser fra kontinentet gjennom utenlandsforbindelsene.
Siden SK1 og SK2 ble satt i drift på 1970-tallet har vilkårene for det norske og nordiske kraftmarkedet endret seg dramatisk både gjennom nye utenlandsforbindelser og det EØS-regelverket som nå regulerer kraftmarkedet, særlig gjennom EUs energipakker.
Kraftutveksling mellom naboland kan være positivt når det skjer på likeverdige vilkår og til gjensidig nytte. Slik var det i stor grad før Danmark og Norge ble underlagt markedsstyringen i EUs energiunion. Tidligere hadde også Danmark en stor andel regulerbar kraftproduksjon (kullkraft) som kunne bidra til dansk og norsk forsyningssikkerhet. Dette er ikke lenger tilfelle. En likeverdig og solidarisk kraftutveksling lar seg ikke forene med volatile markedspriser slik EUs energiregelverk foreskriver.
Nei til EU mener Skagerrak-kablene i denne situasjonen ikke gir noe positivt bidrag til norsk forsyningssikkerhet. Det er derfor vesentlig at en utredning omfatter det alternativet at ingen av de to kablene erstattes.
Stort bilde i toppen: (Foto: Statnett)
