Flertall for EØS i Senterpartiet og SV

Er det sånn at de fleste tilhengerne av Senterpartiet og SV er for EØS-avtalen? Og at det bare er Rødt og Fremskrittspartiet som har flere imot EØS enn for? Drammen Nei til EU tok problemstillingen opp i sitt nyhetsbrev 18.12.20 på bakgrunn av en Sentio-meningsmåling i november.

Meningsmålinger må tas med en klype salt. De gir ikke alltid det rette bildet av folkemeningen, noe ikke minst amerikanske valgmålinger har vist. Meningsmålingene har også blitt kritisert for å være lite representative.

I Nettavisen kom det fram at ved telefonundersøkelser får det norske meningsmålinsinstituttet Sentio bare svar fra tiendeparten av de som blir ringt opp. Ungdom og lavtlønna vegrer seg for å svare.
Nettavisen fant selv ut at 2 av 3 spurte aldri svarte på undersøkelser. De er lei alskens spørsmål.

Til mindre kunnskap folk har om et emne, til viktigere er selve utforminga av spørsmålet. Dette ser vi tydelig i forhold til EØS-spørsmålet. EØS-avtalens omfang og mye media-desinformasjon har skapt usikkerhet. Mange sitter igjen med det feilaktige inntrykket at vi ikke har noe annet valg enn å være med i EØS. Og når Sentio i forrige måned spurte 1000 personer om de ville stemt ja eller nei i en folkeavstemning om EØS, svarer ikke overraskende 3 av 5 ja.

Når derimot handelsavtale lanseres som alternativ, som i Nei til EU sine egne målinger, blir bildet et annet. Da blir det en slags tredeling, og flere som ikke veit: En tredjedel for handelsavtale, en tredjedel for EØS-avtale og en tredjedel veit-ikke. Nettavisa stilte spørsmålet "Støtter du en handelsavtale med EU i stedet for EØS-avtalen" i en egen uhøytidelig undersøkelse. Da svarte 77% ja.

Hva betyr dette? At vi ikke skal legge alt for stor vekt på meningsmålingene, og at de gjennom spørsmålsstillingen lett kan manipuleres. På samme måte som foran de tidligere folkeavstemninger, er kunnskap avgjørende.

Siden dagens EØS er mer omfattende en fortidens EF/EU, er vi i liten tvil om at et flertall av det norske folk ønsker at EØS-avtalen skal sies opp og erstattes med handelsavtale.

Nei til EU som organisasjon, vi som er medlemmer, samt Nei-partiene, har en stor oppgave i å få fram - overfor det norske folk - hvilke virkninger EØS har for oss og for Norge, og hvilke alternativer vi har til EØS. Erfaringer fra Sveits, Storbrittania og andre land som har handelsavtaler med EU, vil her være viktige.
 

reLATERT

Se alle arrangementer

Om å flytte gjerder

12. april 2021

Refleksjoner etter Høyesteretts dom om nasjonal myndighetsavståelse.

Høyesterett stiller seg bak en høyst usikker forståelse av EUs jernbanepakke

09. april 2021

Høyesterett legger den utøvende makts vurdering til grunn om EUs fjerde jernbanepakke.

Tåken har klarnet i kanalen

29. mars 2021

Tre lærdommer fra britenes tre måneder utenfor EUs indre marked.

Spenner Norge fast i EUs sikkerhetsbelte

26. mars 2021

I verdensbildet til regjeringa er EU svaret på alt, også når det gjelder å sikre vår trygghet og frihet. Selv når EU krenker folkeretten og havretten, og dermed vitale norske interesser.

Taxinæring på felgen

23. mars 2021

Den nye EU-tilpassede Yrkestransportloven har punktert drosjenæringa slik vi kjenner den.

Høgsteretts vedtak om ACER — eit vendepunkt i EØS-striden

22. mars 2021

Høgsterett har vedtatt at Nei til EU har høve til å føra sak mot regjeringa for brot på Grunnloven. Stortinget følgde ikkje Grunnlovens § 115 då dei vedtok EUs energipakke 3 og la Norge under EUs energibyrå ACER.

Råtne sviller under jernbanesporet

19. mars 2021

Striden rundt EUs fjerde jernbanepakke bør bli en valgkampsak, uansett hva Høyesterett konkluderer med i sin vurdering av behandlingsmåten i Stortinget.

EØS-guiden

17. mars 2021

EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

Fortsatt kabotasje med EUs mobilitetspakker

16. mars 2021

Situasjonen for vogntog er ille med sosial dumping og svekket trafikksikkerhet. I turbussbransjen er den håpløs. Hvordan virker EUs nye mobilitetspakker i denne virkeligheten?

Luftig boikott kan få hard landing

12. mars 2021

Som et EØS-registrert selskap kan Wizz Air fritt etablere seg i Norge. Det er ikke krav om en fast mannskapsbase i Norge, heller ikke for å føre priskrig på norske innenlandske flyruter. Men det kan finnes en nødutgang for å sikre arbeidsvilkårene i lufta.

Hydros salg av valseverk og EØS-avtalen.

10. mars 2021

EØS-avtalen hindrer ikke bruk av eiermakt. Departementet kan når som helst stanse salget.

Vett 1 2021: Hvilken transport trenger vi?

09. mars 2021

Nytt hefte om EUs fjerde jernbanepakke, Wizz Air, Uber og kabotasjekjøring.