Flertall for EØS i Senterpartiet og SV

Er det sånn at de fleste tilhengerne av Senterpartiet og SV er for EØS-avtalen? Og at det bare er Rødt og Fremskrittspartiet som har flere imot EØS enn for? Drammen Nei til EU tok problemstillingen opp i sitt nyhetsbrev 18.12.20 på bakgrunn av en Sentio-meningsmåling i november.

Meningsmålinger må tas med en klype salt. De gir ikke alltid det rette bildet av folkemeningen, noe ikke minst amerikanske valgmålinger har vist. Meningsmålingene har også blitt kritisert for å være lite representative.

I Nettavisen kom det fram at ved telefonundersøkelser får det norske meningsmålinsinstituttet Sentio bare svar fra tiendeparten av de som blir ringt opp. Ungdom og lavtlønna vegrer seg for å svare.
Nettavisen fant selv ut at 2 av 3 spurte aldri svarte på undersøkelser. De er lei alskens spørsmål.

Til mindre kunnskap folk har om et emne, til viktigere er selve utforminga av spørsmålet. Dette ser vi tydelig i forhold til EØS-spørsmålet. EØS-avtalens omfang og mye media-desinformasjon har skapt usikkerhet. Mange sitter igjen med det feilaktige inntrykket at vi ikke har noe annet valg enn å være med i EØS. Og når Sentio i forrige måned spurte 1000 personer om de ville stemt ja eller nei i en folkeavstemning om EØS, svarer ikke overraskende 3 av 5 ja.

Når derimot handelsavtale lanseres som alternativ, som i Nei til EU sine egne målinger, blir bildet et annet. Da blir det en slags tredeling, og flere som ikke veit: En tredjedel for handelsavtale, en tredjedel for EØS-avtale og en tredjedel veit-ikke. Nettavisa stilte spørsmålet "Støtter du en handelsavtale med EU i stedet for EØS-avtalen" i en egen uhøytidelig undersøkelse. Da svarte 77% ja.

Hva betyr dette? At vi ikke skal legge alt for stor vekt på meningsmålingene, og at de gjennom spørsmålsstillingen lett kan manipuleres. På samme måte som foran de tidligere folkeavstemninger, er kunnskap avgjørende.

Siden dagens EØS er mer omfattende en fortidens EF/EU, er vi i liten tvil om at et flertall av det norske folk ønsker at EØS-avtalen skal sies opp og erstattes med handelsavtale.

Nei til EU som organisasjon, vi som er medlemmer, samt Nei-partiene, har en stor oppgave i å få fram - overfor det norske folk - hvilke virkninger EØS har for oss og for Norge, og hvilke alternativer vi har til EØS. Erfaringer fra Sveits, Storbrittania og andre land som har handelsavtaler med EU, vil her være viktige.
 

reLATERT

Se alle arrangementer

Er EUs energisparemål effektivt?

28. mars 2025

Energieffektiviseringsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv.

Aksjonsdag 26. mars: Veto mot EUs fjerde Energipakke

24. mars 2025

Industriaksjonen i lag med en rekke LO lokalorganisasjoner arrangerer aksjonsdag onsdag 26. mars. Bli med du også!

Norge som et selvstendig land i verden, ikke i EU

17. mars 2025

Uttalelse fra årsmøtet i Buskerud Nei til EU 2025. Vi vil ha norske politikere som forstår at de er valgt for å representere folket og for å jobbe for norske interesser, og ikke for å være EUs agenter i Norge.

Klokka tikker i skogen

10. mars 2025

Fornybardirektivet er akkurat det norsk natur ikke trenger nå.

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?