Flertall for EØS i Senterpartiet og SV

Er det sånn at de fleste tilhengerne av Senterpartiet og SV er for EØS-avtalen? Og at det bare er Rødt og Fremskrittspartiet som har flere imot EØS enn for? Drammen Nei til EU tok problemstillingen opp i sitt nyhetsbrev 18.12.20 på bakgrunn av en Sentio-meningsmåling i november.

Meningsmålinger må tas med en klype salt. De gir ikke alltid det rette bildet av folkemeningen, noe ikke minst amerikanske valgmålinger har vist. Meningsmålingene har også blitt kritisert for å være lite representative.

I Nettavisen kom det fram at ved telefonundersøkelser får det norske meningsmålinsinstituttet Sentio bare svar fra tiendeparten av de som blir ringt opp. Ungdom og lavtlønna vegrer seg for å svare.
Nettavisen fant selv ut at 2 av 3 spurte aldri svarte på undersøkelser. De er lei alskens spørsmål.

Til mindre kunnskap folk har om et emne, til viktigere er selve utforminga av spørsmålet. Dette ser vi tydelig i forhold til EØS-spørsmålet. EØS-avtalens omfang og mye media-desinformasjon har skapt usikkerhet. Mange sitter igjen med det feilaktige inntrykket at vi ikke har noe annet valg enn å være med i EØS. Og når Sentio i forrige måned spurte 1000 personer om de ville stemt ja eller nei i en folkeavstemning om EØS, svarer ikke overraskende 3 av 5 ja.

Når derimot handelsavtale lanseres som alternativ, som i Nei til EU sine egne målinger, blir bildet et annet. Da blir det en slags tredeling, og flere som ikke veit: En tredjedel for handelsavtale, en tredjedel for EØS-avtale og en tredjedel veit-ikke. Nettavisa stilte spørsmålet "Støtter du en handelsavtale med EU i stedet for EØS-avtalen" i en egen uhøytidelig undersøkelse. Da svarte 77% ja.

Hva betyr dette? At vi ikke skal legge alt for stor vekt på meningsmålingene, og at de gjennom spørsmålsstillingen lett kan manipuleres. På samme måte som foran de tidligere folkeavstemninger, er kunnskap avgjørende.

Siden dagens EØS er mer omfattende en fortidens EF/EU, er vi i liten tvil om at et flertall av det norske folk ønsker at EØS-avtalen skal sies opp og erstattes med handelsavtale.

Nei til EU som organisasjon, vi som er medlemmer, samt Nei-partiene, har en stor oppgave i å få fram - overfor det norske folk - hvilke virkninger EØS har for oss og for Norge, og hvilke alternativer vi har til EØS. Erfaringer fra Sveits, Storbrittania og andre land som har handelsavtaler med EU, vil her være viktige.
 

reLATERT

Se alle arrangementer

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.