Kampen fortsetter

SV er ute av regjeringsforhandlingene. Det var ikke uventet. Fortsatt domineres Ap og Sp av for mye "sentrumspolitikk", og for lite grasrot, fagbevegelse og "Lundteigen"-tenkning. Ei mindretallsregjering Ap/Sp måtte derfor bli løsningen. Det ryktes at Ap nok en gang får gjennomslag for at EØS-avtalen skal ligge fast i kommende stortingsperiode. Det er heller ikke uventet. EØS er jo et av Jonas Gahr Støre sine livsverk.

 

Men - siste ordet om EØS i regjeringserklæringa er neppe sagt med dette. Senterpartiet har lenge markert seg som et Nei til EU/EØS-parti. Følgelig må noe av motstandskampens krav også gjenspeiles i den nye regjeringa.
Skjer ikke det, vil Sp miste troverdighet.
Partiet vil ende opp som et ministerparti der regjeringstaburettene prioriteres framfor viktige valgløfter.
På følgende EØS-områder er det viktig med gjennomslag:

- Det må lages en offentlig utredning om EØS-avtalen. Ikke bare hvilke muligheter den gir oss innafor EU-systemet, men også hva som er alternativene og hva disse ulike alternativene vil bety for norsk nærings- og samfunnsliv. Eksempler: Hvordan klarer land som Sveits og Storbritannia seg utafor EØS? Hvordan fungerer de handelsavtaler EU har med andre land?
Hvilke muligheter vi har for å endre tidligere innførte EU-lover/direktiver/forordninger, bør være en naturlig del av denne utgreiinga. Utvalget må få en bred sammensetning, vidt mandat og klare tidsfrister.

- Forut for innlemming av nye direktiver, lover og forordninger fra EU, må disse - dersom noen av stortingspartiene ønsker det - kunne tas opp til debatt og votering i Stortinget.

- Etter vårt syn er alle lover/bestemmelser som i ettertid vanskelig kan reverseres/endres av Stortinget, inngripende. De fratar oss suvereniteten og "all makt skal ligge i denne sal" (Johan Sverdrup, 1872).
Kravet må være at når det er uenighet om kommende EU-påbud, skal disse behandles etter Grunnlovens paragraf 115, det vil si som inngripende vedtak som krever 3/4 flertall for å bli vedtatt.
Med 169 representanter på Stortinget, betyr det at 42 representanter kan hindre sånne vedtak. Til sammen har motstandspartiene Senterpartiet, SV og Rødt, 49 representanter i det nye storting.

Vi vil fortsatt være bundet til EØS i kommende stortingsperiode. Men EØS vil heretter kunne prege det politiske liv i langt større grad enn tidligere.
Med EØS på dagsorden, vil flere få kunnskap og flere vil ta standpunkt. Skillelinjene i norsk politikk blir tydeligere.
Vi er ikke i tvil om at dette vil styrke motstanden mot EØS, og at dette kan legge et godt grunnlag for et nei-brakvalg om 4 år.
Da kan ingen Støre lenger diktere om EØS.

Av oss motstandere krever sånn lykkelig utgang fortsatt langsiktig jobbing.
Vi må bli enda mer synlige og øke egen oppslutning.
Vi må konfrontere de EU-motstandere som er vage i EØS-spørsmålet.
Målet bør være at det avholdes folkeavstemning om EØS innen 5-6 år.
Med god erfaring og lærdommer fra EU-folkeavstemningene i 1972 og 1994, bør vi ikke frykte resultatet.

reLATERT

Se alle arrangementer

EU-domstolen bekrefter ACERs brede myndighet

13. mars 2023

ACER kan overprøve og treffe vedtak om alle sider ved en sak, også der de nasjonale reguleringsmyndighetene er enige seg imellom. EU-domstolen stadfester at energibyråets myndighet strekker seg mye lengre enn å avgjøre tvistepunkter mellom land. De ferske dommene styrker Nei til EUs anførsler i ACER-søksmålet.

RME-pålegg: Strømselskaper må bytte navn og logo for millioner

10. mars 2023

På grunnlag av regelverk i EUs tredje energimarkedspakke krever ACERs forlengede arm, reguleringsmyndigheten RME, at en rekke nettselskaper må endre navn eller logo, selv om de nettopp har gjort akkurat det.

Energiduell på Grünerløkka

01. mars 2023

I overkant av 20 interesserte hadde møtt opp for å følge debatten om EUs energiunion –  dyrere strøm eller grønnere Europa. 

Omstridte boligkrav

22. feb. 2023

EU har kommet med nok et endringsforslag til bygningsenergidirektivet. Nå kommer det advarsler om dramatisk økte bokostnader. Vil direktivet redusere energiforbruket og kutte klimautslipp – og hvor godt passer reglene for norske hjem?

Strøm og samfunnsbygging

16. feb. 2023

For over 100 år sia ble det fattet kloke beslutninger i det som den gangen var en ung nasjon. En nasjon som på mange områder lå langt etter sine naboland.

Innspill til EØS-utvalget

03. feb. 2023

- EØS-avtalen har hatt betydelige konsekvenser for norsk energipolitikk, skriver Nei til EU i et innspill sendt til det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget.

Kvikk og fiks

30. jan. 2023

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland har mye å lære av MacGyver.

Når EØS gir EU forsprang

17. jan. 2023

Hvilke partier vil ha forrang for norske tariffavtaler og norsk lovgivning i arbeidslivet vårt?

Nå er ACER-anken til Høyesterett levert

16. jan. 2023

– Vi har en forventning om å vinne frem med en avgjørelse fra Høyesterett som bidrar til at vi igjen kan få nasjonal politisk kontroll med kraften, uten det EU-styrte markedsregimet som har gitt oss en strømpriskrise, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

ACER-anken til Høyesterett gjøres klar

11. jan. 2023

Nei til EU sammen med våre advokater legger nå siste hånd på anken i ACER-søksmålet. Saken reiser store og prinsipielle rettslige problemstillinger som det er naturlig at Høyesterett vurderer.

Må EØS-regler alltid gå foran?

09. des. 2022

​​​​​​​Et forslag om å endre den norske EØS-loven for å utvide handlingsrommet i EØS har blitt nedstemt av stortingsflertallet. Rødt, SV, Frp og Pasientfokus stemte for forslaget. Ap, Sp, H, V, KrF og MDG stemte mot.

Hva sier ACER-dommen fra lagmannsretten?

08. des. 2022

Borgarting lagmannsrett har forkastet ACER-anken, men dommen gir Nei til EU langt på vei medhold på noen viktige punkter.