Kampen fortsetter

SV er ute av regjeringsforhandlingene. Det var ikke uventet. Fortsatt domineres Ap og Sp av for mye "sentrumspolitikk", og for lite grasrot, fagbevegelse og "Lundteigen"-tenkning. Ei mindretallsregjering Ap/Sp måtte derfor bli løsningen. Det ryktes at Ap nok en gang får gjennomslag for at EØS-avtalen skal ligge fast i kommende stortingsperiode. Det er heller ikke uventet. EØS er jo et av Jonas Gahr Støre sine livsverk.

 

Men - siste ordet om EØS i regjeringserklæringa er neppe sagt med dette. Senterpartiet har lenge markert seg som et Nei til EU/EØS-parti. Følgelig må noe av motstandskampens krav også gjenspeiles i den nye regjeringa.
Skjer ikke det, vil Sp miste troverdighet.
Partiet vil ende opp som et ministerparti der regjeringstaburettene prioriteres framfor viktige valgløfter.
På følgende EØS-områder er det viktig med gjennomslag:

- Det må lages en offentlig utredning om EØS-avtalen. Ikke bare hvilke muligheter den gir oss innafor EU-systemet, men også hva som er alternativene og hva disse ulike alternativene vil bety for norsk nærings- og samfunnsliv. Eksempler: Hvordan klarer land som Sveits og Storbritannia seg utafor EØS? Hvordan fungerer de handelsavtaler EU har med andre land?
Hvilke muligheter vi har for å endre tidligere innførte EU-lover/direktiver/forordninger, bør være en naturlig del av denne utgreiinga. Utvalget må få en bred sammensetning, vidt mandat og klare tidsfrister.

- Forut for innlemming av nye direktiver, lover og forordninger fra EU, må disse - dersom noen av stortingspartiene ønsker det - kunne tas opp til debatt og votering i Stortinget.

- Etter vårt syn er alle lover/bestemmelser som i ettertid vanskelig kan reverseres/endres av Stortinget, inngripende. De fratar oss suvereniteten og "all makt skal ligge i denne sal" (Johan Sverdrup, 1872).
Kravet må være at når det er uenighet om kommende EU-påbud, skal disse behandles etter Grunnlovens paragraf 115, det vil si som inngripende vedtak som krever 3/4 flertall for å bli vedtatt.
Med 169 representanter på Stortinget, betyr det at 42 representanter kan hindre sånne vedtak. Til sammen har motstandspartiene Senterpartiet, SV og Rødt, 49 representanter i det nye storting.

Vi vil fortsatt være bundet til EØS i kommende stortingsperiode. Men EØS vil heretter kunne prege det politiske liv i langt større grad enn tidligere.
Med EØS på dagsorden, vil flere få kunnskap og flere vil ta standpunkt. Skillelinjene i norsk politikk blir tydeligere.
Vi er ikke i tvil om at dette vil styrke motstanden mot EØS, og at dette kan legge et godt grunnlag for et nei-brakvalg om 4 år.
Da kan ingen Støre lenger diktere om EØS.

Av oss motstandere krever sånn lykkelig utgang fortsatt langsiktig jobbing.
Vi må bli enda mer synlige og øke egen oppslutning.
Vi må konfrontere de EU-motstandere som er vage i EØS-spørsmålet.
Målet bør være at det avholdes folkeavstemning om EØS innen 5-6 år.
Med god erfaring og lærdommer fra EU-folkeavstemningene i 1972 og 1994, bør vi ikke frykte resultatet.

reLATERT

Se alle arrangementer

Fiskeripolitisk møte på Leknes - kvote politikkens konsekvenser i Norske fiskerier

30. nov. 2022

EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.

Erstatt EØS-avtalen med en jevnbyrdig handelsavtale 

21. nov. 2022

Nei til EU vil arbeide for at Norge skal si opp EØS-avtalen og etablere en ny handelspolitikk overfor EU.

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

På jernbane og taxi løper regjeringen fra Hurdalserklæringen  

12. nov. 2022

Hurdalserklæringen var en seier for alle som ville utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen.   

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

ACER-saken dag 4 og 5

09. nov. 2022

Borgarting lagmannsrett, dag 4 og 5:  Fra prosedyrene – noen refleksjoner, med særlig vekt på grunnlovens skranker.

Færre enn to av ti støtter ACER

07. nov. 2022

Bare 17,6 prosent av de spurte er mot at Norge melder seg ut av EUs energibyrå ACER, viser en ny meningsmåling.

Siste skritt for Acer

07. nov. 2022

Hvor ble det av realitetene i at suverenitetsavståelsen på energi i EØS skulle være «lite inngripende»?

ACER-saken dag 2

02. nov. 2022

I Borgarting lagmannsrett: Nei til EU vs. Staten – ACER-saken og grunnloven §§ 1, 26 eller 115?

Året 1980 som endra alt

01. nov. 2022

Siste høyrebølge har vart i over 40 år – er det ikke på tide at den snus?