Kampen fortsetter

SV er ute av regjeringsforhandlingene. Det var ikke uventet. Fortsatt domineres Ap og Sp av for mye "sentrumspolitikk", og for lite grasrot, fagbevegelse og "Lundteigen"-tenkning. Ei mindretallsregjering Ap/Sp måtte derfor bli løsningen. Det ryktes at Ap nok en gang får gjennomslag for at EØS-avtalen skal ligge fast i kommende stortingsperiode. Det er heller ikke uventet. EØS er jo et av Jonas Gahr Støre sine livsverk.

 

Men - siste ordet om EØS i regjeringserklæringa er neppe sagt med dette. Senterpartiet har lenge markert seg som et Nei til EU/EØS-parti. Følgelig må noe av motstandskampens krav også gjenspeiles i den nye regjeringa.
Skjer ikke det, vil Sp miste troverdighet.
Partiet vil ende opp som et ministerparti der regjeringstaburettene prioriteres framfor viktige valgløfter.
På følgende EØS-områder er det viktig med gjennomslag:

- Det må lages en offentlig utredning om EØS-avtalen. Ikke bare hvilke muligheter den gir oss innafor EU-systemet, men også hva som er alternativene og hva disse ulike alternativene vil bety for norsk nærings- og samfunnsliv. Eksempler: Hvordan klarer land som Sveits og Storbritannia seg utafor EØS? Hvordan fungerer de handelsavtaler EU har med andre land?
Hvilke muligheter vi har for å endre tidligere innførte EU-lover/direktiver/forordninger, bør være en naturlig del av denne utgreiinga. Utvalget må få en bred sammensetning, vidt mandat og klare tidsfrister.

- Forut for innlemming av nye direktiver, lover og forordninger fra EU, må disse - dersom noen av stortingspartiene ønsker det - kunne tas opp til debatt og votering i Stortinget.

- Etter vårt syn er alle lover/bestemmelser som i ettertid vanskelig kan reverseres/endres av Stortinget, inngripende. De fratar oss suvereniteten og "all makt skal ligge i denne sal" (Johan Sverdrup, 1872).
Kravet må være at når det er uenighet om kommende EU-påbud, skal disse behandles etter Grunnlovens paragraf 115, det vil si som inngripende vedtak som krever 3/4 flertall for å bli vedtatt.
Med 169 representanter på Stortinget, betyr det at 42 representanter kan hindre sånne vedtak. Til sammen har motstandspartiene Senterpartiet, SV og Rødt, 49 representanter i det nye storting.

Vi vil fortsatt være bundet til EØS i kommende stortingsperiode. Men EØS vil heretter kunne prege det politiske liv i langt større grad enn tidligere.
Med EØS på dagsorden, vil flere få kunnskap og flere vil ta standpunkt. Skillelinjene i norsk politikk blir tydeligere.
Vi er ikke i tvil om at dette vil styrke motstanden mot EØS, og at dette kan legge et godt grunnlag for et nei-brakvalg om 4 år.
Da kan ingen Støre lenger diktere om EØS.

Av oss motstandere krever sånn lykkelig utgang fortsatt langsiktig jobbing.
Vi må bli enda mer synlige og øke egen oppslutning.
Vi må konfrontere de EU-motstandere som er vage i EØS-spørsmålet.
Målet bør være at det avholdes folkeavstemning om EØS innen 5-6 år.
Med god erfaring og lærdommer fra EU-folkeavstemningene i 1972 og 1994, bør vi ikke frykte resultatet.

reLATERT

Se alle arrangementer

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

– Landbruket er sterkt påvirket av EØS-avtalen

19. nov. 2024

Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke. 

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

14. nov. 2024

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.