Krever at handlingsrommet brukes

Handlingsrommet for egne politiske prioriteringer er et tema som mange av høringsuttalelsene om EØS-utredningen omtaler.

Det har kommet 340 uttalelser i høringen om EØS-utredningen fra det regjeringsoppnevnte Eldring-utvalget, NOU 2024:7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer. De fleste høringsuttalelsene er sterkt kritiske til EØS, mange med krav om at Norge bør ut av EØS-avtalen. Vi skal her se nærmere på hva uttalelsene sier om handlingsrommet i EØS.           

Innlandet fylkeskommune: «EU bare skal gripe inn når det er nødvendig og når det gir merverdi»

Flere av fylkeskommunene er særlig opptatt av lokal tilpasning og handlingsrom når EØS-regler skal gjennomføres og praktiseres.

Innlandet fylkeskommune «presiserer at det bør være en norsk forventing som avtalepart i EØS, at beslutninger i EU bygger på subsidiaritetsprinsippet der beslutninger fattes på lavest mulige nivå og at EU bare skal gripe inn når det er nødvendig og når det gir merverdi». Videre heter det i uttalelsen:

«Det lokale selvstyret må hensyntas når norske interesser skal ivaretas og nye EU-lover transformeres til norsk lov. Lokale og regionale forhold må synliggjøres og hensyntas i både påvirknings-, tilpasnings- og implementeringsfasen.»

Vestfold fylkeskommune vil «oppfordre norske myndigheter til ikke å begrense handlingsrommet i forbindelse med implementering av EU-lovgivning i Norge».

Akershus fylkeskommune «er positive til utvalgets tilrådning om at det bør gjennomføres mer systematiske «nabolagssjekker» med sammenlignbare land med vurdering av hvordan EU-regelverk praktiseres. Fylkeskommunen har et bredt nettverk av regioner som kan brukes i dette arbeidet.»

Møre og Romsdal fylkeskommune skriver om energipolitikken:

«Handlingsrommet innenfor EØS-avtalen på energiområdet bør brukes, både når det gjelder støtte til husholdninger, støtte til energieffektivisering og tiltak for å sikre forsyningssikkerheten.»

I tillegg heter det i uttalelsen at «Norge må bruke handlingsrommet i EØS-avtalen til å prioritere norske verft og bedrifter innan beredskap (td bygge militære skip, Kystvaktskip, forskingsskip, mm)».

Nordland fylkeskommune er også opptatt av at «handlingsrommet innenfor EØS-avtalen på energiområdet bør brukes». Videre at «Norge bør jobbe for å sikre tilpasningstekst i EØS-vedtak som ivaretar norske særegenheter».

Dessuten understreker man viktigheten av å bruke handlingsrommet for å utvikle den differensierte arbeidsgiveravgiften:

«Norske myndigheter bør fortsatt prioritere tett dialog med ESA om videre godkjenninger av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Ved at norske myndigheter i størst mulig grad gjør dette på eget initiativ, kan prosessen med ESAs godkjenning av ordningen effektiviseres og sikres. Det bør arbeides for at Tromsø og Bodø på ny skal få den laveste sats.

Norge bør jobbe for å opprettholde og utvide handlingsrommet til fylker og kommuner i EØS-avtalen, inkludert ved å avklare EØS-rettslige spørsmål i EFTA-domstolen fremfor å akseptere ESAs syn.

KS: «Det lokale selvstyret må hensyntas»

Kommunesektorens organisasjon KS har som et av sine hovedbudskap:

«For KS er det lokale selvstyret viktig for å fremme lokaldemokratiet. KS mener det lokale selvstyret må hensyntas når norske interesser skal ivaretas, og når EUs lovgivning skal transformeres til norsk lov. Lokale og regionale forhold må synliggjøres og hensyntas i både påvirknings-, tilpasnings- og implementeringsfasen.​»

Et annet hovedpunkt fra KS er:

«Sentrale myndigheter må involvere kommunesektoren tidligere, og i større grad, særlig i de EU-sakene som potensielt vil få umiddelbare betydelige konsekvenser for kommune og fylkeskommuneforvaltningen. Dersom implementering av regelverk vi er forpliktet til å ta inn gjennom EØS-avtalen utfordrer det kommunale selvstyret, må kommunal sektor involveres så tidlig som mulig.​»

KS mener videre at det såkalte etterslepet av EU-regler som ikke er innført i EØS-avtalen er uheldig med tanke på handlingsrommet. Dette virker selvmotsigende ettersom nye forordninger og direktiver i EØS tvert imot kan begrense handlingsrommet, men KS gjør dette primært til et spørsmål om å redusere usikkerhet:

«Utvalget peker på at etterslepet på EØS-avtalen skaper usikkerhet for kommunene. Kommunene trenger avklaring av den rettslige situasjonen så raskt som mulig, slik at de kan utnytte det handlingsrommet de har.»

KS peker på at EUs fjerde energimarkedspakke er krevende for handlingsrommet:

«Implementering av eksempelvis Fornybardirektivet og Energieffektiviseringsdirektivet vil legge føringer for norske myndigheter, og kan utfordre det lokale handlingsrommet, rollen som arealplanlegger samt stramme inn kommunens frister for saksbehandling. Derfor er det viktig for kommunene å forstå om, når og hvordan reglene skal tas inn i norsk rett, og hva konsekvensene blir.»

KS omtaler også et aktuelt eksempel vedrørende EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte:

«Norske kommuner har siden årsskiftet ikke hatt muligheten til å tildele lovlig bagatellmessig støtte, ettersom det gamle regelverket utløp. En ny bagatellstøtteforordning er vedtatt i EU, og trer da i kraft i EUs medlemsland etter offentlig publisering. Det har skjedd ganske fort, og EØS-komiteen har ikke rukket å ta den inn i EØS-avtalen. I mellomtiden har det gjeldende bagatellstøtteregelverket utløpt i både Norge og EU. Dermed har bare EU-landene, ikke Norge, hjemmel til å utbetale slik støtte. Det betyr at all støtte Norge vil utbetale som utgangspunkt er forbudt, eller må meldes til EFTAs overvåkningsorgan, med mindre det finnes annet hjemmelsgrunnlag.»

LO: «Aktiv bruk av handlingsrommet i nasjonal forvaltning og politikkutvikling med særlig fokus på arbeidsliv- og velferd»

Landsorganisasjonen LO skriver at de har «i flere sammenhenger påpekt at det er en nasjonal overoppfyllelse av EØS-forpliktelsene på enkelte politikkområder i Norge. Det skyldes noen ganger rettslig usikkerhet om innholdet i et uoversiktlig, uklart og dynamisk EU-/EØS-regelverk. Problemene som blir skapt av den manglende forutberegneligheten, kan imidlertid også forsterkes av politisk press fra økonomiske interesser som ønsker å bruke EU/EØS-retten som brekkstang for regelverksendringer som går i deres favør. Dermed oppstår det en situasjon hvor det legges inn sikkerhetsmarginer i nasjonal politikk. Det reduserer muligheten for legitim faglig og politisk kamp. Eksempelvis kan det svekke det som, for LO, er en overordnet målsetting om å styrke den norske modellen og velferdsstaten.»

LO advarer mot «en praksis som innebærer mindre handlingsrom enn blant EU-landene selv, samt å unnlate å innføre nye regler i frykt for at de strider mot EØS-avtalen. Det er viktig at norske regler så langt det er mulig responderer på det nasjonale løpende reguleringsbehovet og at spørsmål om rettslig avklaring er noe som følges opp hvis det er behov for det i etterkant.»

LO støtter EØS-utredningens påpekning av at det er grensekryssende aktivitet som er EØS-avtalens anliggende:

«Videre er grensesjekk (samhandelseffekt) tilsvarende viktig i norsk politikkutvikling og etterlevelse av EØS-forpliktelser. Felles markedsregler har som formål å koordinere økonomiske interesser mellom land og avklare reelle interessekonflikter som oppstår mellom økonomiske aktører fra forskjellige land. LO vil advare mot en utvikling med overdrevet regelrytteri som bare berører forholdet mellom interne nasjonale aktører, uten grensekryssende element. LO mener det i denne sammenheng er viktig å vektlegge to grunnleggende hensikter med EØS-avtalen:

1. Å fremme økonomisk aktivitet på tvers av land som hovedformål; og ikke å gripe inn i interne norske forhold mellom virksomheter og samfunn, der andre EØS-lands interesser ikke, eller i liten grad, er berørt.

2. Norge er ikke automatisk forpliktet til å innrette vårt arbeidsliv og velferdssektor på en bestemt måte. Det er betydelig variasjon i hvordan arbeidsliv og velferd organiseres og reguleres i EU-landene basert på ulike behov, tradisjoner og prioriteringer på nasjonalt nivå.»

I uttalelsen heter det også:

«LO vil advare mot en utvikling hvor politiske og rettslige prosesser knyttet til EØS-avtalen utnyttes for å undergrave viktige pilarer og standarder i den norske modellen. Det kan gi oss et annet arbeidsliv enn det som er ønsket i demokratiske prosesser og kan undergrave oppslutningen om EØS-avtalen.»

LO uttaler at «handlingsrommet innenfor EØS-avtalen på energiområdet bør brukes, både når det gjelder støtte til husholdninger, støtte til energieffektivisering og tiltak for å sikre forsyningssikkerheten.»

Fellesforbundet: «Strøm skal være en strategisk samfunnsressurs»

Fellesforbundets uttalelse er nokså likelydende som uttalelsen fra LO, men er mer tydelig om bruk og utvidelse av handlingsrommet på energiområdet:

«Fellesforbundet mener at strøm skal være en strategisk samfunnsressurs under demokratisk politisk kontroll. Prisdannelsen i kraftsystemet må settes med basis i produksjonskostnadene, ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, der prisen styres av høyeste budgiver i Europa. Strøm er en strategisk innsatsfaktor for industrien og et grunnleggende gode for husholdningene, og skal omsettes uten å bidra til finansielle spekulasjoner og uakseptable profittmarginer til kraftprodusentene. Fellesforbundets mål forutsetter et oppgjør med vårt eksisterende markedsbaserte kraftregime. Det inkluderer frikobling fra EUs energiunion gjennom utmelding av energibyrået Acer.»

Unio: «Velferdspolitikk og nasjonal autonomi»

Hovedorganisasjonen Unio skriver at de «støtter utredningens påpekning av viktigheten av å beskytte nasjonal autonomi innenfor velferdssektoren», og utdyper:

«Både EU-traktaten og EØS-avtalen legger til grunn at velferd og offentlig sektor er områder hvor nasjonal autonomi og lokalt selvstyre er viktig. Samtidig er grenseflatene mellom disse områdene og økonomiske interesser i det indre markedet er en arena for løpende diskusjon og press. Det er derfor viktig å sikre at norske myndigheter aktivt bruker det handlingsrommet som EØS-avtalen gir for å ivareta og videreutvikle den norske velferdsmodellen i tråd med nasjonale politiske prioriteringer.»

Videre heter det i uttalelsen:

«Unio ser med bekymring på den økende tendensen til at økonomiske aktører bruker EØS-regelverket som en brekkstang for å kommersialisere offentlige tjenester. Dette kan undergrave viktige pilarer i den norske modellen og føre til et annet velferdssamfunn enn det som er ønsket gjennom demokratiske prosesser. Unio støtter derfor utredningens anbefalinger om at det må være opp til politiske valg i den enkelte stat om offentlig finansierte tjenester skal leveres av offentlige, ideelle eller kommersielle aktører. Det er også viktig at norske myndigheter er særlig oppmerksomme på endringer i EUs regelverk som kan påvirke konkurransevilkårene i det indre marked, selv om de ikke omfattes av EØS-avtalen.»

Regelrådet: «Manglende utredning av handlingsrom»

Regelrådet påpeker at «utredningsinstruksen stiller krav om utredning av alternativer. Noen ganger er det ikke relevant å utrede alternativer fordi en EØS-forordning skal inntas ordrett i nasjonalt regelverk, og/eller det ikke er nasjonalt handlingsrom eller mulighet for nasjonale valg. Men vi ser også at det i mange saker ikke er utredet alternative tiltak selv om det er adgang til det. Dette fører til at nasjonalt handlingsrom ofte ikke i tilstrekkelig grad blir utredet.»

Videre skriver Regelrådet om verdien av å undersøke hvordan regelverk gjennomføres i andre land:

«En av fordelene med å ha samme regelverk som andre land er at vi kan lære av hverandre. En del EØS-regelverk gjennomføres i Norge etter at det allerede er gjennomført i EU, og da kan vi enkelt gjennomføre nabosjekk. Ved å gjennomføre nabosjekk kan vi lære av andres implementering. Vi kan unngå å begrense handlingsrommet unødig eller innføre unødvendige byrder. Regelrådet mener på denne bakgrunn at nabosjekk er et viktig verktøy i gjennomføring av EØS-regelverk i Norge.»

Nei til EU: «Behov for mer kunnskap og debatt om bruk av handlingsrommet»

Nei til EU påpeker at «folkestyret forvitrer uten åpenhet og diskusjon.» Med henvisning til omtale i EØS-utredningen skriver Nei til EU videre at det er «behov for mer kunnskap og debatt om bruk av handlingsrommet innenfor EØS», blant annet for å unngå at reglene om offentlig støtte praktiseres strengere enn nødvendig:

«Nei til EU vil understreke… at EØS-avtalens begrensninger for offentlig støtte bare gjelder når tiltakene har grensekryssende virkning. Det er viktig at norske myndigheter er tydelige på dette, og at handlingsrommet for å gi offentlig støtte tas i bruk i tråd med politiske ønsker både sentralt og lokalt. Fremstøt fra EØS-tilsynet ESA eller andre for å begrense handlingsrommet må avvises.»

Videre heter det om energiområdet:

«Nei til EU mener det var et feilgrep å innføre EUs tredje energipakke. For ikke å forsterke problemene ytterligere og unngå videre myndighetsoverføring, må vetoretten tas i bruk mot fjerde energipakke. Skal «etterslepet» av energiregler fra EU reduseres (side 177), må det forutsette at alle regler som begrenser nasjonal kontroll med kraftmarkedet og handlingsrommet i kraftpolitikken blir avvist og ikke tas inn i EØS.»

Stort bilde i toppen: Utsnitt av forsiden til Vett nr. 1 2023 (Illustrasjon: Jørgen Bitsch)