Lundteigen som statsministerkandidat!

Rødts førstekandidat fra Buskerud, Linn-Elise Øhn Mehlen, kom med et friskt utspill på Buskerud Nei til EUs folkemøte forrige lørdag: Per Olaf Lundteigen som rødgrønn statsministerkandidat! Forslaget ble møtt med stor applaus. Fra Lundteigen selv, som også satt i møtepanelet, kom det ingen kommentarer.

Buskerud Nei til EU har gjennom tidene dratt store veksler på Lundteigen. Han har alltid prioritert å stille opp på våre samlinger og åpne møter, og har i stor grad bidratt til å spre entusiasme i kampen mot EU og EØS.
Hans særegne stil med spørsmål til og dialog med tilhørerne, er både engasjerende og opplysende.

 
Lundteigen som statsminister kan samle både røde og grønne partier til felles innsats for et fritt og selvstendig Norge, og for en politikk som vil tjene vanlige folk.
Forslaget har derfor vår fulle støtte - ikke minst fordi han mangler en viktige egenskap som kjennetegner mange av dagens politikere: Han er ingen karrierist eller politisk broiler. Men det er også annet vi vektlegger ved Lundteigen:

 
  • Jordnær
  • Folkelig
  • Grasrotaktivist
  • Enkel stil
  • Lyttende
  • Reflekterende
  • Engasjerende
  • Ærlig
  • Troverdig
  • Inkluderende
  • Respektert
  • Kunnskapsrik
  • Lang erfaring fra yrkesliv, organisasjonsliv og politisk arbeid
  • Klar motstander av EU og EØS.
 
I panelet på folkemøtet - "EØS - ei tvangstrøye" - satt også Arne Nævra, avgående stortingsrepresentant for Buskerud SV.
 
Nævra har sin bakgrunn fra bl.a. Stortingets samferdselskomite. Han hadde mange eksempler på hvordan EØS-avtalen var ei tvangstrøye innafor transportsektoren.
Bl.a. innafor taxinæring og langtransport.

 
Lundteigen, med mangeårig erfaring fra bl.a. Stortingets arbeids- og sosialkomite, gikk sterkt i mot den ukontrollerte arbeidsinnvandringen. Når f.eks. antall uføretrygdede øker, er det fordi de mangler jobbtilbud. Ikke fordi vi mangler arbeidsplasser, men fordi EØS-avtalen gjør det lettere - og ofte mer fristende - å ansette EU/EØS-borgere.
 
Øhn Mehlen var opptatt av at vi EØS-motstandere måtte synliggjøre hvordan EU/EØS grep inn i folks liv, og å diskutere EØS utifra konkrete saker.
 
Et viktig forslag ble reist under den etterfølgende diskusjon:
Før nye vedtak fattes av våre folkevalgte, må alternativene komme klart fram. Sånn at det legges fram to forslag til vedtak.
Hvilke muligheter har vi innafor EØS, og hvilke har vi utafor EØS.
Dette vil gjøre at folk lettere kan se forskjellene på et Norge tilknyttet EU/EØS, og et Norge som er et "fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike", jfr Grunnlovens paragraf 1.
 
 
 

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Speil, speil på veggen der

09. des. 2024

Norske medier har klart et mesterstykke – å nedfortelle og undergrave folkets nei.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

30 år utanfor EU: Ja til norsk sjølvstyre, nei til EU

27. nov. 2024

I 2024 er det 30 år sidan den siste folkerøystinga om EU-medlemskap. Vi greier oss godt utanfor EU.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Beredskap og tryggleik i eit uroleg Europa krev nasjonal politisk kontroll

25. nov. 2024

Tryggleikspolitikken har vorte ei meir aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU. Delar av ja-rørsla ønsker at Norge skal knyte seg tettare til EU militært.

Flertallet fikk rett

25. nov. 2024

Vi stemte nei til EU-medlemskap, men hva skjedde med folkestyre, miljø og solidaritet?

Demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa

21. nov. 2024

Innspill fra Nei til EU til melding til Stortinget om demokrati i Europa.  

Vi er nok utafor EU i 2054 også

19. nov. 2024

Ja-sida er desperate med sitt revansjeprosjekt: Norge inn i EU. Men velgerne lar seg verken lokke eller true.