EØS hindrer fritt valg!

EØS hindrer fritt valg! Meningsmålinger viser at 70 % av folket er imot norsk medlemskap i EU. 35 % foretrekker en handelsavtale framfor EØS-avtalen, 22 % er for EØS-avtalen (Sentio april 2017). Likevel er et flertall av stortingsrepresentantene for begge tilknytninger. For å endre denne udemokratiske ubalansen er det nødvendig å styrke de partiene som representerer folkeflertallet.

Dette leserinnlegget stod på trykk i avisa Hallingdølen 5. september 2017:

Fri flyt
Med EØS-avtalen har Norge blitt mer tilpasset EUs lovverk enn det folket sa nei til i 1972 og 1994. Dette skyldes EUs "Fire friheter": *Fri flyt av personer. *Fri flyt av varer. *Fri flyt av tjenester. *Fri flyt av kapital. Tall fra Kommunenes Sentralforbund viser at 70 % av EØS-direktivene griper inn i den kommunale handlefriheten med regler som har konsekvenser for både næringsliv og befolkning. Med den automatiske og kontinuerlige strømmen av EU-lover inn i norsk lovverk er velgerne fratatt fritt valg på mange områder. EU og EØS bestemmer.

Arbeidsinnvandring
Den frie flyten av arbeidskraft som er innført gjennom EØS stimulerer til sosial dumping og kriminell virksomhet. Lavt lønnsnivå til arbeidsinnvandrere brukes som en brekkstang for å bryte ned det norske avtalesystemet. Derfor må EØS-avtalens krav om fri arbeidsinnvandring erstattes med en kontrollert arbeidsinnvandring som sikrer alle arbeidsfolk når det gjelder lønninger, arbeidstid og andre arbeidsvilkår.

Jernbaneprivatisering
EU vedtok Jernbanepakke IV den 14. desember 2016. Konkurranseutsetting av persontrafikken trer i kraft 24. desember 2017. Stortinget kan bruke reservasjonsretten i EØS for å unngå privatiseringa. Dersom det ikke er flertall i Stortinget vil privatiseringa gjelde for all framtid, så lenge vi er underlagt EØS-avtalen.
Fagforbund både i EU og Norge er sterkt kritiske til kjernepunktene i jernbanepakka fordi den vil svekke den politiske og økonomiske styringa med jernbaneutviklinga. Den hardeste konkurransen vil komme fra utenlandske selskaper. Erfaringer fra land som har privatisert jernbanen er negative, f.eks. i Storbritannia. Resultatet har vært kaos i form av forsinkelser, dårligere sikkerhet og serier av ulykker.

Velferdsprofitører
Det har kommet tre nye anskaffelsesdirektiver fra EU som ble implementert i norsk lov i juni. Nå er helse- og sosialpolitikk inkludert som offentlig anbud. Det betyr at anbudsregimet gjelder for barnehager, barnevern, asylmottak, sykehjem og andre helsetjenester. Partier har gått til valg på å foretrekke ideelle aktører framfor de som vil tjene penger på velferd. NHO service klager til ESA på vegne av velferdsprofitører. EØS-avtalen skaper et demokratisk underskudd i Norge.

Alternativ
For å frigjøre Norge fra å være et lydrike under EU kan EØS-avtalen sies opp med ett års varsel (art. 127). Da vil den tidligere handelsavtalen og WTO-reglene gjelde for handelen mellom Norge og EU-landa, uten at vi må innføre EUs regelverk (art. 120). Hvis det virkelig var slik at vi trenger EØS-avtalen for å få solgt varene våre i EU, skulle en tru at eksporten vår til EU økte sterkt etter at EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.
Men slik er det ikke. I 1994 var eksporten til EU av tradisjonelle varer (utenom olje og gass) på topp med 75 prosent av all norsk eksport. Da hadde vi hatt frihandelsavtalen med EU fra 1973 som ga oss tollfrihet på eksport av industrivarer til EU. Nå er andelen nede på 60-61 prosent. (Utenrikshandel med varer, 2015, SSB).
EØS-tilhengeren Hallvard Bakke, tidligere statsråd for Ap, skrev i en artikkel i Dagsavisen 20.11.2003:
"Betydningen av EØS-avtalen er meget sterkt overdrevet. At vi uten denne avtalen ville "spille hasard med norske arbeidsplasser", slik det har vært hevdet, har intet grunnlag i den virkelige verden. Mange tror at EØS er avgjørende for markedsadgangen til EU. Dette er ikke riktig. Ved bortfall av EØS ville den tidligere handelsavtalen med EU tre i kraft i samsvar med bestemmelsene i § 120 i avtalen. Norge ville kunne selge sine varer uten toll og andre handelshindringer akkurat som før".

Felles standarder
Vi får av og til høre at vi må være med i EØS for å få de samme tekniske stardardene som EU-land har. Men arbeidet med å etablere felles standarder foregår i felleseuropeiske standardiseringsorgan som CEN, CENELEC og ETSI. Norge er med i alle slike organ på lik linje med EU-landa, uavhengig av EØS.

Underkastelse under EU-lover
EØS-avtalen krever at enhver norsk lov må vike hvis den er i strid med EUs regelverk. Noe slikt krever ikke EU av noen andre land enn Norge, Island og Liechtenstein. Det er denne underkastelsen under EU-lover som ligger til grunn for EØS-motstanden i Norge. Hva kan underkastelsen forsvares med hvis EØS ikke trengs for å få solgt varene våre i EU?

Det er tre partier med mandatsjanser som vil arbeide mot EU-tilpasninga og for oppsigelse av EØS-avtalen. Det er Rødt, SV og Senterpartiet. Godt valg!

Marianne Nyland, 2. kandidat Buskerud Rødt
Arne Nævra, 1. kandidat Buskerud SV
Per Olaf Lundteigen, 1. kandidat Buskerud Senterparti
Carl-Fredrik Hansen, fylkesleder Buskerud Nei til EU

reLATERT

Se alle arrangementer

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

– Landbruket er sterkt påvirket av EØS-avtalen

19. nov. 2024

Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke.