EØS hindrer fritt valg!

EØS hindrer fritt valg! Meningsmålinger viser at 70 % av folket er imot norsk medlemskap i EU. 35 % foretrekker en handelsavtale framfor EØS-avtalen, 22 % er for EØS-avtalen (Sentio april 2017). Likevel er et flertall av stortingsrepresentantene for begge tilknytninger. For å endre denne udemokratiske ubalansen er det nødvendig å styrke de partiene som representerer folkeflertallet.

Dette leserinnlegget stod på trykk i avisa Hallingdølen 5. september 2017:

Fri flyt
Med EØS-avtalen har Norge blitt mer tilpasset EUs lovverk enn det folket sa nei til i 1972 og 1994. Dette skyldes EUs "Fire friheter": *Fri flyt av personer. *Fri flyt av varer. *Fri flyt av tjenester. *Fri flyt av kapital. Tall fra Kommunenes Sentralforbund viser at 70 % av EØS-direktivene griper inn i den kommunale handlefriheten med regler som har konsekvenser for både næringsliv og befolkning. Med den automatiske og kontinuerlige strømmen av EU-lover inn i norsk lovverk er velgerne fratatt fritt valg på mange områder. EU og EØS bestemmer.

Arbeidsinnvandring
Den frie flyten av arbeidskraft som er innført gjennom EØS stimulerer til sosial dumping og kriminell virksomhet. Lavt lønnsnivå til arbeidsinnvandrere brukes som en brekkstang for å bryte ned det norske avtalesystemet. Derfor må EØS-avtalens krav om fri arbeidsinnvandring erstattes med en kontrollert arbeidsinnvandring som sikrer alle arbeidsfolk når det gjelder lønninger, arbeidstid og andre arbeidsvilkår.

Jernbaneprivatisering
EU vedtok Jernbanepakke IV den 14. desember 2016. Konkurranseutsetting av persontrafikken trer i kraft 24. desember 2017. Stortinget kan bruke reservasjonsretten i EØS for å unngå privatiseringa. Dersom det ikke er flertall i Stortinget vil privatiseringa gjelde for all framtid, så lenge vi er underlagt EØS-avtalen.
Fagforbund både i EU og Norge er sterkt kritiske til kjernepunktene i jernbanepakka fordi den vil svekke den politiske og økonomiske styringa med jernbaneutviklinga. Den hardeste konkurransen vil komme fra utenlandske selskaper. Erfaringer fra land som har privatisert jernbanen er negative, f.eks. i Storbritannia. Resultatet har vært kaos i form av forsinkelser, dårligere sikkerhet og serier av ulykker.

Velferdsprofitører
Det har kommet tre nye anskaffelsesdirektiver fra EU som ble implementert i norsk lov i juni. Nå er helse- og sosialpolitikk inkludert som offentlig anbud. Det betyr at anbudsregimet gjelder for barnehager, barnevern, asylmottak, sykehjem og andre helsetjenester. Partier har gått til valg på å foretrekke ideelle aktører framfor de som vil tjene penger på velferd. NHO service klager til ESA på vegne av velferdsprofitører. EØS-avtalen skaper et demokratisk underskudd i Norge.

Alternativ
For å frigjøre Norge fra å være et lydrike under EU kan EØS-avtalen sies opp med ett års varsel (art. 127). Da vil den tidligere handelsavtalen og WTO-reglene gjelde for handelen mellom Norge og EU-landa, uten at vi må innføre EUs regelverk (art. 120). Hvis det virkelig var slik at vi trenger EØS-avtalen for å få solgt varene våre i EU, skulle en tru at eksporten vår til EU økte sterkt etter at EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.
Men slik er det ikke. I 1994 var eksporten til EU av tradisjonelle varer (utenom olje og gass) på topp med 75 prosent av all norsk eksport. Da hadde vi hatt frihandelsavtalen med EU fra 1973 som ga oss tollfrihet på eksport av industrivarer til EU. Nå er andelen nede på 60-61 prosent. (Utenrikshandel med varer, 2015, SSB).
EØS-tilhengeren Hallvard Bakke, tidligere statsråd for Ap, skrev i en artikkel i Dagsavisen 20.11.2003:
"Betydningen av EØS-avtalen er meget sterkt overdrevet. At vi uten denne avtalen ville "spille hasard med norske arbeidsplasser", slik det har vært hevdet, har intet grunnlag i den virkelige verden. Mange tror at EØS er avgjørende for markedsadgangen til EU. Dette er ikke riktig. Ved bortfall av EØS ville den tidligere handelsavtalen med EU tre i kraft i samsvar med bestemmelsene i § 120 i avtalen. Norge ville kunne selge sine varer uten toll og andre handelshindringer akkurat som før".

Felles standarder
Vi får av og til høre at vi må være med i EØS for å få de samme tekniske stardardene som EU-land har. Men arbeidet med å etablere felles standarder foregår i felleseuropeiske standardiseringsorgan som CEN, CENELEC og ETSI. Norge er med i alle slike organ på lik linje med EU-landa, uavhengig av EØS.

Underkastelse under EU-lover
EØS-avtalen krever at enhver norsk lov må vike hvis den er i strid med EUs regelverk. Noe slikt krever ikke EU av noen andre land enn Norge, Island og Liechtenstein. Det er denne underkastelsen under EU-lover som ligger til grunn for EØS-motstanden i Norge. Hva kan underkastelsen forsvares med hvis EØS ikke trengs for å få solgt varene våre i EU?

Det er tre partier med mandatsjanser som vil arbeide mot EU-tilpasninga og for oppsigelse av EØS-avtalen. Det er Rødt, SV og Senterpartiet. Godt valg!

Marianne Nyland, 2. kandidat Buskerud Rødt
Arne Nævra, 1. kandidat Buskerud SV
Per Olaf Lundteigen, 1. kandidat Buskerud Senterparti
Carl-Fredrik Hansen, fylkesleder Buskerud Nei til EU

reLATERT

Se alle arrangementer

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

– Landbruket er sterkt påvirket av EØS-avtalen

19. nov. 2024

Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke. 

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

14. nov. 2024

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.

Einar Frogners landsmøtetale 2024

08. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte 2024 er nå i gang på Scandic Hamar Hotell. Einar Frogners ledertale er oppsparket til generaldebatt og meningsutveksling. Les hele talen her.

Opptrapping for landbruket utenfor EU

05. nov. 2024

– Grensekontroll og suverenitet over landbrukspolitikken kan det ikke forhandles om. Det må EU forstå, fastslo Beat Röösli i Det sveitsiske bondelaget på Nei til EUs landbrukskonferanse.

Er SV fremdeles mot EØS?

30. okt. 2024

Det foreslåtte standpunktet er politisk krevende og pedagogisk uholdbart. Hvis målet er å å få også EØS-skeptikernes og -tvilernes stemme ved stortingsvalget 2025.

Island er langt unna et EU-medlemskap

28. okt. 2024

De fleste av Islands politiske partier avviser ideen om å bli med i EU. En regjeringskoalisjon som søker EU-medlemskap er ikke sannsynlig.

Vil sikre suverenitet og egen valuta

28. okt. 2024

Det er levert grunnlovsforslag som sier at enhver suverenitetsavståelse krever kvalifisert flertall i Stortinget og at Norge skal ha en egen valuta.

– Kan bruke handlingsrommet for å verne asylretten

25. okt. 2024

Politisk rådgiver i Nei til EU, Helga Hustveit, snakket om EUs nye asyl- og migrasjonspakt under årets Kvinnekonferanse.