EØS hindrer fritt valg!

EØS hindrer fritt valg! Meningsmålinger viser at 70 % av folket er imot norsk medlemskap i EU. 35 % foretrekker en handelsavtale framfor EØS-avtalen, 22 % er for EØS-avtalen (Sentio april 2017). Likevel er et flertall av stortingsrepresentantene for begge tilknytninger. For å endre denne udemokratiske ubalansen er det nødvendig å styrke de partiene som representerer folkeflertallet.

Dette leserinnlegget stod på trykk i avisa Hallingdølen 5. september 2017:

Fri flyt
Med EØS-avtalen har Norge blitt mer tilpasset EUs lovverk enn det folket sa nei til i 1972 og 1994. Dette skyldes EUs "Fire friheter": *Fri flyt av personer. *Fri flyt av varer. *Fri flyt av tjenester. *Fri flyt av kapital. Tall fra Kommunenes Sentralforbund viser at 70 % av EØS-direktivene griper inn i den kommunale handlefriheten med regler som har konsekvenser for både næringsliv og befolkning. Med den automatiske og kontinuerlige strømmen av EU-lover inn i norsk lovverk er velgerne fratatt fritt valg på mange områder. EU og EØS bestemmer.

Arbeidsinnvandring
Den frie flyten av arbeidskraft som er innført gjennom EØS stimulerer til sosial dumping og kriminell virksomhet. Lavt lønnsnivå til arbeidsinnvandrere brukes som en brekkstang for å bryte ned det norske avtalesystemet. Derfor må EØS-avtalens krav om fri arbeidsinnvandring erstattes med en kontrollert arbeidsinnvandring som sikrer alle arbeidsfolk når det gjelder lønninger, arbeidstid og andre arbeidsvilkår.

Jernbaneprivatisering
EU vedtok Jernbanepakke IV den 14. desember 2016. Konkurranseutsetting av persontrafikken trer i kraft 24. desember 2017. Stortinget kan bruke reservasjonsretten i EØS for å unngå privatiseringa. Dersom det ikke er flertall i Stortinget vil privatiseringa gjelde for all framtid, så lenge vi er underlagt EØS-avtalen.
Fagforbund både i EU og Norge er sterkt kritiske til kjernepunktene i jernbanepakka fordi den vil svekke den politiske og økonomiske styringa med jernbaneutviklinga. Den hardeste konkurransen vil komme fra utenlandske selskaper. Erfaringer fra land som har privatisert jernbanen er negative, f.eks. i Storbritannia. Resultatet har vært kaos i form av forsinkelser, dårligere sikkerhet og serier av ulykker.

Velferdsprofitører
Det har kommet tre nye anskaffelsesdirektiver fra EU som ble implementert i norsk lov i juni. Nå er helse- og sosialpolitikk inkludert som offentlig anbud. Det betyr at anbudsregimet gjelder for barnehager, barnevern, asylmottak, sykehjem og andre helsetjenester. Partier har gått til valg på å foretrekke ideelle aktører framfor de som vil tjene penger på velferd. NHO service klager til ESA på vegne av velferdsprofitører. EØS-avtalen skaper et demokratisk underskudd i Norge.

Alternativ
For å frigjøre Norge fra å være et lydrike under EU kan EØS-avtalen sies opp med ett års varsel (art. 127). Da vil den tidligere handelsavtalen og WTO-reglene gjelde for handelen mellom Norge og EU-landa, uten at vi må innføre EUs regelverk (art. 120). Hvis det virkelig var slik at vi trenger EØS-avtalen for å få solgt varene våre i EU, skulle en tru at eksporten vår til EU økte sterkt etter at EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.
Men slik er det ikke. I 1994 var eksporten til EU av tradisjonelle varer (utenom olje og gass) på topp med 75 prosent av all norsk eksport. Da hadde vi hatt frihandelsavtalen med EU fra 1973 som ga oss tollfrihet på eksport av industrivarer til EU. Nå er andelen nede på 60-61 prosent. (Utenrikshandel med varer, 2015, SSB).
EØS-tilhengeren Hallvard Bakke, tidligere statsråd for Ap, skrev i en artikkel i Dagsavisen 20.11.2003:
"Betydningen av EØS-avtalen er meget sterkt overdrevet. At vi uten denne avtalen ville "spille hasard med norske arbeidsplasser", slik det har vært hevdet, har intet grunnlag i den virkelige verden. Mange tror at EØS er avgjørende for markedsadgangen til EU. Dette er ikke riktig. Ved bortfall av EØS ville den tidligere handelsavtalen med EU tre i kraft i samsvar med bestemmelsene i § 120 i avtalen. Norge ville kunne selge sine varer uten toll og andre handelshindringer akkurat som før".

Felles standarder
Vi får av og til høre at vi må være med i EØS for å få de samme tekniske stardardene som EU-land har. Men arbeidet med å etablere felles standarder foregår i felleseuropeiske standardiseringsorgan som CEN, CENELEC og ETSI. Norge er med i alle slike organ på lik linje med EU-landa, uavhengig av EØS.

Underkastelse under EU-lover
EØS-avtalen krever at enhver norsk lov må vike hvis den er i strid med EUs regelverk. Noe slikt krever ikke EU av noen andre land enn Norge, Island og Liechtenstein. Det er denne underkastelsen under EU-lover som ligger til grunn for EØS-motstanden i Norge. Hva kan underkastelsen forsvares med hvis EØS ikke trengs for å få solgt varene våre i EU?

Det er tre partier med mandatsjanser som vil arbeide mot EU-tilpasninga og for oppsigelse av EØS-avtalen. Det er Rødt, SV og Senterpartiet. Godt valg!

Marianne Nyland, 2. kandidat Buskerud Rødt
Arne Nævra, 1. kandidat Buskerud SV
Per Olaf Lundteigen, 1. kandidat Buskerud Senterparti
Carl-Fredrik Hansen, fylkesleder Buskerud Nei til EU

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.