Åpent møte med tema «EØS eller handelsavtale»

Nestleder i Nei til EU, Idar Helle, var en av innlederne på et vellykket arrangement i regi av NEI til EUs fylkeslag i Hedmark og Oppland. Den andre innlederen var Roger Kyseth, daglig leder ved Benteler Automotive Raufoss AS.

Våre to fylkeslag fikk for en stund siden innvilget midler fra Studieforbundet Næring og Samfunn til et studieopplegg. Et debattmøte rundt EØS-avtalen lå inne som en del av studiene, og som vår innleder fikk vi tidlig på plass Idar Helle, nestleder i NEI til EU. I tillegg var planen å få med en næringslivsleder som kunne begrunne rent konkret hvorfor EØS-avtalen er helt nødvendig for hans/hennes bedrift. – Nå har vi jo gjennom lang tid fått erfare at slike innledere ikke akkurat vokser på trær, men studieansvarlig Harald Dyrkorn i Hedmark NtEU og fylkesleder Jørn Grøtberg i Oppland NtEU ga seg ikke. Og de fikk til slutt faktisk ja fra tre personer. Men møtedatoen passet bare for en av dem, Roger Kyseth, daglig leder ved Benteler Automotive Raufoss AS.

Møtet fant sted lørdag 28. oktober på Biri, i Vertshuset ved E6. Det var godt markedsført gjennom annonser, plakater, info på hjemmeside og facebook og dessuten e-post og SMS til våre medlemmer i Hedmark og Oppland. Så fremmøtet på rundt 25 personer lå litt i underkant av det vi hadde forventet. Men det var en aktiv gjeng som kom, med mange gode spørsmål til innlederne. Og Kyseth viste seg å være en næringslivsleder som i mange saker var enig med Idar Helle, blant annet rundt kravet om å få utnytte Norges mulighet til billig kraft som et nasjonalt konkurransefortrinn. På spørsmål om hva som er best, EØS eller handelsavtale, svarte han kort og greit: «Benteler spør ikke om dette». Og la til: «For et så stort konsern som det tyskeide Benteler, som opererer rundt om i hele verden, spørres det kun om én ting, nemlig om det lønner seg å investere f.eks. i Norge?» - Og det gjør det. Bentelers høyteknologiske avdeling på Raufoss klarer seg faktisk bra i en bransje preget av beinhard konkurranse globalt. Og det til tross for at de ansatte ved denne Raufoss-bedriften har meget god lønn.

Idar Helles oversiktlige og gode innledning satte blann annet fokus på muligheter for markedsadgang i framtiden.  Ingen kan gi svar på dette i dag. Konsekvensene av EØS-avtalen kan vi merke i samfunnspolitikk og politikk på ulike områder og ulike måter.

Så dette ble ikke noe rabaldermøte. Tvert imot uttrykte Helle og Kyseth at det hadde vært lærerikt og at de hadde hatt godt utbytte av hverandres innledninger. Og Dag Seierstad, på vei ut fra møtet, var riktig opprømt og ga innlederne følgende karakteristikk: «De var knallgode, begge to.»

reLATERT

Se alle arrangementer

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Grønnvask og pandemi setter fart på monopolenes Europa

14. aug. 2020

Med koronakrisa som ekstra drivkraft, forbereder EU seg på å omdefinere statsstøttereglene og antitrust-bestemmelsene. Et Europa underlagt et fåtall monopolselskaper rykker nærmere.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Gi urfolk plass ved forhandlingsbordet

09. aug. 2020

9. august er verdens urbefolkningsdag, en av dagene FN bruker til å sette fokus på saker verdenssamfunnet må endre til det bedre.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.