Det foregår mye farlig transport på smale, norske veier. En økende del er lovlig og ulovlig kabotasje.

Nei til utvidet mulighet til kabotasjeoppdrag.

Hedmark Nei til EU mener at ordningen med kabotasje må stoppes, ikke utvides. Det må legges ned veto mot alle deler av EUs mobilitetspakke som gir mer kabotasje.

Uttalelse fra årsmøtet i Hedmark Nei til EU 17. feb. 2018

Kabotasje er transport mellom steder i et annet land enn der hvor transportøren hører hjemme. Etter Yrkestransportloven er kabotasje i utgangspunktet forbudt i Norge. Men i praksis foregår det i stort omfang, både i lovlig og ulovlig form.

En utenlandsk transportør kan bare frakte gods eller personer mellom to steder i Norge dersom det er spesielle grunner for det. Men transportører fra EØS-området har likevel adgang til å utføre midlertidig kabotasje i Norge.

Dagens regler gir EØS-transportører adgang til å kjøre inntil tre innenlandske oppdrag i løpet av sju dager. Siden 2015 har det også vært fullt lovlig å kjøre inn i Norge med en tom pall for å ta kabotasjeoppdrag, såfremt det skjer når man har losset gods i et annet EU-land (f.eks. Sverige) og i løpet av de sju dagene hvor kabotasjekjøring i dette landet er tillatt.

Både Norsk Transportarbeiderforbund og Norges Lastebileierforbund har gjentatte ganger påvist hvordan kabotasjereglene fører til sosial dumping, utbredt kriminalitet og en alvorlig senkning av veisikkerheten. Kabotasjekjøringa i EU/EØS er blitt synonymt med sosial dumping, kriminalitet og trafikkulykker. Østeuropeiske sjåfører kjører på luselønn og overnatter i dagevis på rasteplasser mens de venter på nye oppdrag før de drar hjemover.

Med EUs mobilitetspakke (også kalt veipakke) blir det enda verre. De nye EU-reglene legger nemlig opp til et ubegrenset antall kabotasjeoppdrag innenfor fem dager.

Det er positivt at flere, også innen regjeringspartiene, nå uttrykker skepsis til de foreslåtte endringene, og vi forventer at dette resulterer i et nei til en utvidelse av kabotasjeregelverket.

Hedmark Nei til EU mener at ordningen med kabotasje må stoppes, ikke utvides. Det må legges ned veto mot alle deler av EUs mobilitetspakke som gir mer kabotasje.

Stort bilde i toppen: Det foregår mye farlig transport på smale, norske veier. En økende del er lovlig og ulovlig kabotasje. (CC 0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Høring om norsk luftfart og Wizz Air

11. jan. 2021

Nei til EU deltar på høring om krisetiltak for luftfarten.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.

Hva med suvereniteten?

04. jan. 2021

Det var – og er – stor strid om EUs energipakke 3 kunne vedtas av Stortinget med alminnelig flertall. Behandlingen av Energipakke 4 kan bli like omstridt.

Demningen og bristepunktet

21. des. 2020

Gapet mellom formålet med norsk vannkraftutbygging og EUs energiunion er enormt.

Nye samkjøringslinjer over grensene

10. des. 2020

For en EU-lokalisert kraftprodusent som argumenterer med at for eksempel Holmenkollåsen egner seg særdeles godt for vindturbiner, grunnet kort distanse til et stort marked, vil Norge ikke så lett slippe unna ACERs misnøye med avslaget, og derpå følgende omgjøring av et norsk avslag.