Det foregår mye farlig transport på smale, norske veier. En økende del er lovlig og ulovlig kabotasje.

Nei til utvidet mulighet til kabotasjeoppdrag.

Hedmark Nei til EU mener at ordningen med kabotasje må stoppes, ikke utvides. Det må legges ned veto mot alle deler av EUs mobilitetspakke som gir mer kabotasje.

Uttalelse fra årsmøtet i Hedmark Nei til EU 17. feb. 2018

Kabotasje er transport mellom steder i et annet land enn der hvor transportøren hører hjemme. Etter Yrkestransportloven er kabotasje i utgangspunktet forbudt i Norge. Men i praksis foregår det i stort omfang, både i lovlig og ulovlig form.

En utenlandsk transportør kan bare frakte gods eller personer mellom to steder i Norge dersom det er spesielle grunner for det. Men transportører fra EØS-området har likevel adgang til å utføre midlertidig kabotasje i Norge.

Dagens regler gir EØS-transportører adgang til å kjøre inntil tre innenlandske oppdrag i løpet av sju dager. Siden 2015 har det også vært fullt lovlig å kjøre inn i Norge med en tom pall for å ta kabotasjeoppdrag, såfremt det skjer når man har losset gods i et annet EU-land (f.eks. Sverige) og i løpet av de sju dagene hvor kabotasjekjøring i dette landet er tillatt.

Både Norsk Transportarbeiderforbund og Norges Lastebileierforbund har gjentatte ganger påvist hvordan kabotasjereglene fører til sosial dumping, utbredt kriminalitet og en alvorlig senkning av veisikkerheten. Kabotasjekjøringa i EU/EØS er blitt synonymt med sosial dumping, kriminalitet og trafikkulykker. Østeuropeiske sjåfører kjører på luselønn og overnatter i dagevis på rasteplasser mens de venter på nye oppdrag før de drar hjemover.

Med EUs mobilitetspakke (også kalt veipakke) blir det enda verre. De nye EU-reglene legger nemlig opp til et ubegrenset antall kabotasjeoppdrag innenfor fem dager.

Det er positivt at flere, også innen regjeringspartiene, nå uttrykker skepsis til de foreslåtte endringene, og vi forventer at dette resulterer i et nei til en utvidelse av kabotasjeregelverket.

Hedmark Nei til EU mener at ordningen med kabotasje må stoppes, ikke utvides. Det må legges ned veto mot alle deler av EUs mobilitetspakke som gir mer kabotasje.

Stort bilde i toppen: Det foregår mye farlig transport på smale, norske veier. En økende del er lovlig og ulovlig kabotasje. (CC 0)

reLATERT

Se alle arrangementer

– Nå må KrF og Frp lytte til egne velgere!

28. sep. 2020

Et klart flertall blant Frp og KrFs velgere er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.  Det viser en helt fersk meningsmåling utført av Sentio på vegne av Nei til EU.

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Forledende og forfeilet forsøk på forskuttering av EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Nye jernbaneforskrifter på høring har til formål å hasteinnføre vesentlige deler av EUs fjerde jernbanepakke før Stortinget får sagt sitt.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

Grunnlovsvurdering med tvilsom konklusjon

01. sep. 2020

Lovavdelingen støtter seg tungt på Samferdselsdepartementets framstilling av EUs fjerde jernbanepakke, og har levert en grunnlovsvurdering som ikke kan være siste ord i striden om hvor inngripende myndighetsoverføringen til EU er.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.