Øredøvende taushet i media rundt en viktig sak

Vi er kanskje litt naive. Vi innbiller oss nemlig at landets avisredaksjoner fortsatt er en smule interessert i å bedrive god, gammeldags folkeopplysning. Men det er tydelig at stoff som går i dybden, helst blir sortert bort hos de fleste. Blant annet regjeringens planer om å la EU få kontrollen over norsk energi.

Men til tross for stort sett manglende mediedekning har saken en god stund fått stor oppmerksomhet på nettet, og mange kritiske høringsuttalelser er sendt til våre sentrale myndigheter (blant annet er jussprofessorer, Den Norske Advokatforening, Nei til EU, fagbevegelsen og hele bredden av norske naturvernorganisasjoner involvert, i tillegg til politiske instanser som ordførere, kommunestyrer, regionråd og fylkesting). – At de fleste aviser legger lokk på viktig informasjon som dette, både selve saken og de mange skarpe høringsuttalelsene som har blitt sendt inn fra så mange hold, er vel egentlig like alvorlig som det en viss president og hans klakkører stadig gnåler om: fake news

Et kort leserinnlegg kan ikke erstatte en grundig journalistisk presentasjon. Men det mest essensielle i saken er:

Konsesjonslovgivningen som Norge tidlig fikk på plass, sikret landet råderett over våre fossefall. Det la grunnlag for den kraftkrevende, norske industrien som ble bygd opp rundt om i landet, i tilknytning til våre fossefall. - Uten nasjonal råderett over vår vannkraft ville utenlandske interesser den gangen ha kunnet forlange å få etablere seg her. Inntektene fra virksomheten på de nye industristedene ville da ha forsvunnet ut av landet, slik situasjonen er for mange fattige land rundt om i verden i dag.

Da oljeeventyret startet opp i Norge, kunne vi ved hjelp av vår konsesjonslovgivning og dyktige forhandlere sikre oss råderetten over vår oljeproduksjon. Uansett hva mange mener om oljeutvinning, vil nok de fleste nordmenn, selv i dag, sette pris på konsesjonslovgivningen som sikret at oljeinntektene fra norsk sokkel ble værende på norsk hender. For det er ikke til å komme forbi at Norge ville ha vært et relativt fattig land i dag uten disse inntektene.

Nå ønsker vår regjering å avvikle den lange perioden der Norge har hatt nasjonal råderett over landets energiressurser. Nærmest i det skjulte (blant annet takket være manglende oppfølging av saken av de fleste nyhetsmediene) pågår nå et arbeid med å knytte Norge opp mot EUs energiunion. Bakgrunnen er at EU vil ha Norge inn som sin storprodusent av vannkraft, olje og gass. Og både vår reguleringsmyndighet NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og systemoperatøren Statkraft skal, ifølge EUs planer, heretter overvåkes direkte gjennom EUs energibyrå ACER.

EUs og Solberg-regjeringens finurlige strategi for å kunne overføre makt til EU i denne saken, er å legge en gjøkunge i NVEs rede, en instans kalt RME (reguleringsmyndighet for energi). Denne såkalte underavdelingen i NVE skal i realiteten opptre helt fritt og uavhengig av norske interesser. Og enda verre: RME er en slags trojansk hest som har i oppgave å sørge for at det som EUs energibyrå har vedtatt angående norsk energisektor, blir både vedtatt og håndhevet av norsk myndigheter..

Dersom Stortinget i mars vedtar å knytte Norge opp mot EUs energiunion, vil energibyrået ACER, i tillegg til å få vedtaks- og håndhevingsmyndighet over vår energisektor, også kunne
 
pålegge oss å betale for kraftkabler og rørledninger fra Norge til andre land. Det skyldes en regel om at ACER kan bestemme dersom det oppstår uenighet mellom land som deltar i oppbygging av infrastruktur som krysser grenser.

Vår regjering har avvist kravet om ¾ flertall ved den kommende avstemmingen i Stortinget. Men de mange høringsuttalelsene som har blitt sendt inn, gir klar beskjed: Det dreier seg om suverenitetsavståelse, og Grunnlovens § 115 må gjelde ved avstemmingen, som på samme måte som da saken om finanstilsynet var oppe til votering.

reLATERT

Se alle arrangementer

Togrøveri kan avverges ved å endre Jernbaneloven

29. sep. 2022

Ett år etter at EUs fjerde jernbanepakke ble manøvrert inn i EØS-avtalen nøler regjeringa fremdeles med å kreve varige unntak fra konkurransekravene.

Energien i EU-kampen

12. sep. 2022

50 år etter at ja-siden skremte om industridød ved et nei til EU, kan EUs energiunion knekke industrien.

Strømpriskrisa kan gi finanskrise

08. sep. 2022

En av de absurde følgene av strømpriskrisa er at styrtrike kraftprodusenter og strømselskaper kan gå overende og utløse ei ny finanskrise.

Landbruk er ikke industri

06. sep. 2022

​​​​​​​Nei til EU mener Norge ikke kan akseptere noen videre utglidning av EØS-avtalen inn på landbruksområdet. Egen landbrukspolitikk og tollvern har vært avgjørende for en matproduksjon over hele landet.

Energipolitisk maskerade

06. sep. 2022

Kanskje til og med EØS-tilsynet Esa ville se gjennom fingrene med at de folkevalgte tar tilbake politisk styring framfor markedstvang, iallfall på kort sikt?

Ta styring med strømmen – ut av ACER 

06. sep. 2022

Nei til EU krever at regjeringen bruker vetoretten i EØS-avtalen mot EUs fjerde energimarkedspakke. Uttalelse fra Nei til EUs styremøte 27. august 2022.

Energiunionen brister 

05. sep. 2022

Det var lyden av EUs energimarked som punkterte vi fikk på direkten denne uka. 

Svindel er en del av EU-pakka, Tomasgard   

01. sep. 2022

Nyhetsoppslagene om den tiårige kraftavtalen mellom Statkraft og Deutsche Bahn, der Statkraft selger «grønn norsk strøm» til 30 ø/kWh levert fra nærmeste tyske kullkraftverk, har sjokkert mange i sommervarmen.  

Opprop og demo 19. september

29. aug. 2022

Vårt krav: Ta kontroll over vannkrafta

ACER-anken til lagmannsretten

26. aug. 2022

Borgarting lagmannsrett starter behandlingen av ACER-søksmålet 31. oktober. Nei til EU har meldt inn en rekke nye dokumenter og vitner i saken.

Vern mot høye energipriser er ikke legitimt formål i EØS-retten

24. aug. 2022

Dette slår Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fast i sin hasteutredning for Olje- og energidepartementet.

Språkbruken viser en beklagelig uvilje mot en mer konstruktiv EØS-debatt i Norge

23. aug. 2022

Storbritannia har styrket sin handelsbalanse overfor EU, både for varer og tjenester.