Elevene fryser uten økonomisk hjelp!

Det å fryse i Norge, og ikke ha råd til å betale strøm er ikke noe som hører hjemme i verdens rikeste land. Dessverre er det mange som gjør det, uten å ha krav på hjelp fra Nav.

Når det går mot vinteren går strømforbruket opp, og strømprisene er ekstreme. Vi som elever får borteboerstipend på 4200 som nesten ikke dekker en hybel, og en del av disse elevene må også betale strømregningene som ligger høyt.

I 2021 har NVE- sjef Kjetil Lund sagt til NRK at strømforbruket vil øke og prisene vil stige rekordraskt. Mens eksperter har sagt at prisene blir høyere, selv om det nådde en ekstrem pris mandag 29/11/21. Mange bruker vedovner, men de fleste elever som bor i hybler med flere andre er det ikke alltid tilrettelagt for det.

Selv om man slår av strømmen i rom man ikke oppholder seg i, er det oppvarmingen som tar mesteparten av regningen. Vi som elever kan ikke miste livskvalitet på vinteren, eller ligge i sengen under dyna for og beholde varmen på ettermiddagen. Dessverre er dette realiteten for mange av dem som må betale strømregningene selv.

Når en vanlig husholdning må ut med flere hundre kroner i måneden for strøm er dette sure penger, men for elever som må betale strøm er det til tider et valg mellom regninger eller mat. Man kan velge og ta opp lån fra lånekassen, men lån for en strømregning som er for høy i Norges dyreste land skulle vi vært foruten.

Vi importerer mer strøm til utlandet gjennom ACER kablene, og det er vi som sitter igjen med en skyhøy strømregning.

Vi har husleieloven som hjelper studentene som betaler strøm med leieavtalen at husverten ikke kan heve leia, men vi som sitter med en egen strømleverandør må prioritere.

Hvis Arbeids og Sosialminister Hadia Tajik oppfordrer NAV til og ikke trekke bistand fra dem som får hjelp under vinteren, burde det bli lagt til rette av Stortinget og Regjering at studenter og elever får bistand uten ekstra betaling. Verste konsekvens må enkelte elever avbryte studiet og flytte hjem. Det er ikke lønnsomt for Norge på sikt. Det vil være en god investering fra staten at vi elever får en liten håndsrekning, slik det er nå.

Ingen skal fryse, ingen skal sulte i Norge.

Victoria Elisabeth Andal

Nestleder Ungdom mot EU

Varamedlem Nordland Nei til EU

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.

Folkestyre og suverenitet under press

26. mai 2024

Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. EØS-avtalen står sentralt i denne utviklingen.